Treningstur og motivasjon

At jeg skulle løpe et trenings-halvmaraton denne lørdagen hadde vært planlagt lenge. Hadde det ikke vært for avtalen jeg hadde med min løpevenninne, hadde det helt sikkert endt opp med en 10 km-tur litt senere på ettermiddagen. Kraftig regn og vind fristet lite til tur rundt to store vatn i Stavanger, men har man en avtale, så har man det - enten man liker det eller ei. I dag gikk turen rundt Stokkavannet og Hålandsvatnet, og et par kilometre ekstra for å få 21, 1 km bokført. Tida 1.58.40 er vi godt fornøyde med, all den tid dette skulle være en rolig treningstur med 5.51 i snitt per km, ifølge Marius Bakken -programmet vi begge følger. Gjennomsnittstida i dag ble 5.37 per km. Løypa og tider kan du se her.

Skaff deg en løpevenn/venninne. Da sluntrer du ikke unna. Eller oppsøk en løpegruppe der du bor. 

Her sammen med min gode løpevenninne Janne Halseth, som også skal løpe maraton i London. 

Vi har hatt faste avtaler siden april i fjor. Som oftest annenhver uke, men av og til hver uke også. 

Det er utrolig motiverende, og vi gjør hverandre bedre ved å yte mer på hver trening. Dessuten er 

det utrolig sosialt. Iallfall under rolige langturer og i oppvarmingen og i pausene på intervalltrening.

– Hvordan motiverer du deg for så mange løpeøkter hver uke? 

Det er et spørsmål jeg ofte får, på lik linje som folk lurer på om jeg ikke får vondt i knærne eller leggene, hælene eller låra.

Joda, det hender at jeg kjenner litt til ulike «småvondter» her og der, men jeg har konstatert at det er slik det er med mye asfaltløping. Det er jo mye mindre skånsomt enn sykling, og litt må man tåle, tenker jeg. Har vært flink til å oppsøke Stavanger idrettsklinikk cirka hver femte eller sjette uke for idrettsmassasje, spesielt på leggene. Det synes jeg har hjulpet når jeg har følt at beina kjennes litt tunge.

Jeg er også flink til å variere joggesko, har to par jeg løper med, faktisk helt identiske. Asics Gel Kayano er favoritten, og har vært det så lenge jeg kan huske. Skal også begynne å løpe med en lettere Asics-modell, Asics Gel Nosa, som omtales som «søsteren» til Kayano.

Mine pensjonerte Asics Gel Kayano, som har fått meg gjennom utallige kilometre uten gnagsår. 

En sko for den som overpronerer litt og trenger stabilitet. Fungerer perfekt for meg. 

Asics Gel Nosa, damemodellen til venstre. En lettere løpssko. 

 Når jeg er ute på langturer (for meg er det over 14-15 km) må jeg alltid har med noen flasker i et drikkebelte. Synes det er godt å slenge innpå noen munnfuller, men drikker kanskje ikke mer enn en snau halvliter på rundt to timers løping. Blander som oftest ut en litt tynn sportsdrikk, det fungerer bra. Ikke for sterk, ikke for svak. Et drikkebelte er helt greit å ha på, synes jeg.

Maxim drikkebelte med plass til fem små flasker, hver på rundt 2 dl. Jeg har med tre 

hvis jeg skal løpe lengre enn halvannen time. Blander ut en litt svak sportsdrikk.

 I forkant av en langtur hiver jeg innpå YT, litt frukt, og en hvetebolle eller to, samt ei banan. Så føler jeg at jeg har litt å tære på. 

Aldri en langtur uten YT i forkant. Har blitt avhengig, hehe. 

En regntung dag? Sliter du med dørstokkmila? Tenk positivt og kom deg ut. Det føles mye bedre etterpå.

En liten time etter målpassering i NY maraton i november i fjor. Just do it!