Ordene tilhører triatlet og forfatter av boka «Hard og langt - fra sofagris til Ironman» av Fred Arthur Asdal, som holdt foredrag i Stavanger torsdag kveld.
Asdal i aksjon i Kulturbanken, Stavanger (beklager dårlig iPhone-bilde...)
At det ikke var full sal og stormende jubel, er iallfall ikke forfratterens feil. Her ble tilhørerne dratt med inn i den ene morsomme historien etter den andre, ofte med seg selv i hovedrollen, som satte en ekstra spiss på det hele.
Vi fikk høre hvordan en middelaldrende mann, som følte han begynte å bli litt for tjukk, nærmest helt tilfeldig, ble dratt med inn i triatlon-verdenen, bestående av dyre karbonsykler, det siste nye av pulsklokker og en heftig våtdrakt. Men også hvordan denne, for noen, uforståelige idretten, kan by på helt hinsides gleder - selv om man blir nummer 449 og kommer i mål to-tre timer etter vinneren.
«Selv om jeg aldri er best og aldri kan bli det, så kan jeg bli bedre. Litt bedre enn det jeg var. Det er en velsignet forbannelse».
Dette er hentet fra boka, og er bare en av flere setninger som skiller seg ut og som får deg til å tenke litt ekstra.
«Det er forskjell på være en toppidrettsutøver og en topp idrettsutøver. Jeg synes jeg er en topp idrettstuøver», sa Asdal på foredraget.
Og slik fortsatte gullkornene å strømme ut. Tilhørerne fikk historien om Oggevatnet i Ivesdal, som foruten å betjene bygda med drikkevann, også brukes til å arrangere triatlon i, og som forsyner Madonna med edelt norsk vann på designede glassflasker, kamuflert som VOSS...
Jeg har begynt å lese boka, og har ikke blitt skuffet etter de tre første kapitlene. For jeg slutter aldri å la meg imponere av folk som har evnen til å gå i seg selv, gjøre noe med egen situasjon hvis man ikke er fornøyd og attpåtil se seg selv litt utenfra og more seg på egen bekostning. Slikt er både lærerikt og underholdende. Jeg tør garantert påstå at selv den mest innbarka sofasliteren må få LITT lyst til å ta det berømmelige skrittet over dørstokken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar