Ready, set..

...go, og ny konkurranse står for døren.

 Ikke fra den egersundske skjærgård, men fra ei jærsk strand på langfredag i fjor.

En ny uke står snart for døren, og for min del blir det en forholdsvis rolig treningsuke. Jeg har nemlig store planer om å delta i Egersund halvmaraton, en konkurranse som ikke akkurat sliter med for mange deltakere - iallfall var det ikke flere enn 43 som fullførte fjorårets utgave. Vinnertiden var 1.12.14, og ryktene sier at det er ei kjapp løype hvor løpere ofte setter personlige rekorder.

Men mye har imidlertid skjedd i løpet av 2011. Løpeinteressen har steget kraftig, godt hjulpet av «mediehyping» på enkelte av de største arrangementene i distriktet. Men så er det alltid et spørsmål om hvem av de nyfrelste joggerne som er «stayere». Jeg liker å tro at jeg er en av dem - eller, jeg vet at jeg er av den typen (litt selvtillit er lov). Kan knapt kalles nyfrelst, men i konkurransesammenheng er jeg jo fremdeles ganske fersk.

Tre kvinner stod på startstreken i fjor, forhåpentligvis blir det dobbelt eller tredobbelt så mange kommende lørdag, iallfall kjenner jeg til flere som med 98,5 prosent sikkerhet stiller.

Været har ofte en del å si, men foreløpig ser det ut til at yr.no er på arrangørens side. Sju flotte plussgrader, delvis sol og lett bris fra sør, sør-øst. Det er optimale forhold i mine øyne. At siste halvdel av løypa går nedover, er jo heller ingen ulempe.

Finn fram fargene. En ny løpevår er i gang.

Personlige rekorder

Da jeg deltok i min første løpskonkurranse noensinne, et halvmaraton rundt tre vatn i Stavanger i november 2010 hadde jeg ingen peiling på hva som var ei «akseptabel» tid for de 21, 1 kilometrene. Som nevnt tidligere, var jeg glad jeg kom meg helskinnet til måltstreken, fordi jeg da slet med en leggstrekk og et kraftig overtråkk som var tapet opp. Å spille håndball på løpesko var ikke noe sjakktrekk en uke før et så langt løp.

Et møte med parketten er ikke bare, bare med løpesko, som er langt fra så stabile som vanlige innendørssko, 

noe jeg smertelig fikk erfare under veteran-NM i Trondheim i oktober 2010.

Derfor var tida, med hånden på hjertet, uvesentlig. Jeg ble løpt forbi av folk jeg aldri hadde mistenkt skulle løpe forbi meg og fortere enn meg, men surmulte ikke av den grunn. 2.08.12 mener jeg sluttida ble, ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men for meg var det bra. Da jeg stod på startstreken tenkte jeg at 2.15 var et naturlig mål.

Fornøyd trio etter 3-sjøers løpet i Stavanger, november 2010. Janne Halseth (f.v.), Elisabeth Skrettig og meg.

Deretter eskalerte joggingen, ikke treningen. Men jeg byttet ut spinningtimer med løpeøkter, la vekk styrketreninga til fordel for en tur på beina og ble sjeldnere å se på andre gruppetimer på SATS, før jeg tilslutt overlot min faste spinningtime på mandage til en annen instruktør. Det var NY maraton og timer med joggesko på beina som hadde (og fremdeles har) førsteprioritet.

På veien mot fjorårets store mål, stod et par andre konkurranser på programmet. I august var det Stavanger halvmaraton, mitt andre, og forbedringen fra 9 måneder tidligere var på hele 12 minutter. Plutselig var jeg av dem som kom meg under 2-timersgrensen, og det attpåtil med god margin; 1.56.37.

Tre uker senere, deltok jeg i enda et halvmaraton, og i øsende regn og sur vind, ble det nok en ny pers, denne gang ble tiden 1.52.50.  Et maraton (4.17) og noen treningshalvmaraton senere, var jeg klar for første konkurranse i 2011; Solastranden halvmaraton. I bilen på vei til konkurranser er jeg alltid litt smånervøs. Tanken om å løpe fortere enn sist ligger i bakhodet, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at det uansett er bra å løpe over to mil.

Lykkelig eier av NY marathon-medalje etter fullførte 42, 2 km 6. november 2011 - 

på dagen ett år etter at jeg løp mitt første halvmaraton.

Jeg er jo ikke født til å løpe, har ingen løpekropp overhodet, men jeg liker å trene. Til tider hardt, som i intervalløkter, men joggeturer i moderat tempo er det aller beste. Og den kombinasjonen har gitt resultater. For 28. januar ble nok en personlig rekord på halvmaraton notert; 1.45.46. Fem meter før mål, kastet jeg et blikk på klokka og hoppet over registreringsmattene i pur endorfinrus. Så mye hoppet jeg at jeg måtte gå tilbake for å være sikker på at tiden faktisk ble registrert.

Tall og tider er i utgangspunktet ikke viktig, men det er noe spesielt å stå i målområdet, drikke litt varm suppe, helle innpå litt sportsdrikke og diskutere med de andre. Hva løp du på?

Ja, for til sjuende og sist er det vel det man prater om. Sluttider, kilometertider, tid etter halvløpt distanse. De fleste av oss liker å gjøre det bedre enn sist - jeg også.

 «Det er bare et tall», Joda, men ikke alltid. Alder er bare et tall - det er iallfall helt sikkert. 

Selv rundet jeg 40 i november 2011, uten å få panikk av den grunn. (Foto: Lars Kristan Aalgaard)

Problemet er bare at for hver personlig rekord blir det stadig vanskeligere å få minuttene og sekundene til å krype nedover. For ett år siden var det usannsynlig at jeg noen gang ville fullføre et halvmaraton på under 1.40. Nå er jeg ikke sikker lenger. Men det kommer til å ta tid. Kanskje skjer det ikke i 2012, kanskje ikke i 2013 heller. Men jeg har troen. En gang. Den dagen alt klaffer er det meste mulig.

«Jeg trener ikke fordi jeg må»

.. men fordi jeg kan.

Ordene tilhører triatlet og forfatter av boka «Hard og langt - fra sofagris til Ironman» av Fred Arthur Asdal, som holdt foredrag i Stavanger torsdag kveld.

 Asdal i aksjon i Kulturbanken, Stavanger (beklager dårlig iPhone-bilde...)

At det ikke var full sal og stormende jubel, er iallfall ikke forfratterens feil. Her ble tilhørerne dratt med inn i den ene morsomme historien etter den andre, ofte med seg selv i hovedrollen, som satte en ekstra spiss på det hele.

Vi fikk høre hvordan en middelaldrende mann, som følte han begynte å bli litt for tjukk, nærmest helt tilfeldig, ble dratt med inn i triatlon-verdenen, bestående av dyre karbonsykler, det siste nye av pulsklokker og en heftig våtdrakt. Men også hvordan denne, for noen, uforståelige idretten, kan by på helt hinsides gleder - selv om man blir nummer 449 og kommer i mål to-tre timer etter vinneren.

«Selv om jeg aldri er best og aldri kan bli det, så kan jeg bli bedre. Litt bedre enn det jeg var. Det er en velsignet forbannelse».

Dette er hentet fra boka, og er bare en av flere setninger som skiller seg ut og som får deg til å tenke litt ekstra.

«Det er forskjell på være en toppidrettsutøver og en topp idrettsutøver. Jeg synes jeg er en topp idrettstuøver», sa Asdal på foredraget.

Og slik fortsatte gullkornene å strømme ut. Tilhørerne fikk historien om Oggevatnet i Ivesdal, som foruten å betjene bygda med drikkevann, også brukes til å arrangere triatlon i, og som forsyner Madonna med edelt norsk vann på designede glassflasker, kamuflert som VOSS...

Jeg har begynt å lese boka, og har ikke blitt skuffet etter de tre første kapitlene. For jeg slutter aldri å la meg imponere av folk som har evnen til å gå i seg selv, gjøre noe med egen situasjon hvis man ikke er fornøyd og attpåtil se seg selv litt utenfra og more seg på egen bekostning. Slikt er både lærerikt og underholdende. Jeg tør garantert påstå at selv den mest innbarka sofasliteren må få LITT lyst til å ta det berømmelige skrittet over dørstokken.

Ingen snødronning

...snarere en asfaltprinsesse.

Fra spøk til alvor; jeg har vært på vinterfjellet i tre og en halv dag, og til tross for at særdeles hyggelig vertskap og at sola glimtet til mellom skyene i dag, var det helt greit å dra ned til grønt gress og våt asfalt. At det er 6-7 plussgrader i Sandnes i dag og litt nedbør, er egentlig helt perfekt løpevær, iallfall sammenlignet med slushete smale veier i Sirdal. Vel, løypene tirsdag formiddag var alt annet enn slushete, her snakker man silkeføre og få problemer med å stake forover med smørefrie ski.

Fine løypeforhold i Sirdal, på vei mot Kvæven, tirsdag 21. februar.

Det er bare det at jeg ikke finner samme gleden ved klassisk diagonalgang, skøyting, enkel- og dobbeldans i kilometer etter kilometer, som når de samme kilometrene tilbakelegges uten glassfiber og litt for stive skistøvler. Ikke vet jeg forskjellen på grønn (finnes det, egentlig?), blå, rød eller lilla Swix heller. Klister er dessuten seigt og klissete, og det slipper man når man helt enkelt kan snøre på seg nyvaskede joggesko og bare løpe avgårde. 

 Ikke helt misfornøyd i snøen, men...

På ukas fjerde dag har jeg fremdeles tilgode å ta en tur på beina, men den er ikke langt unna. På Bakken-programmet står det 35 minutter lett løp, men regner med å utvide til minst 45 minutter. Kommer vel 8-9 kilometer, og det er helt greit etter noen dager i snøen. Senere i uka står intervaller og en litt lengre tur i moderat tempo på agendaen, samt en 5 kilometers-test...

 Tjolahoppsan. På Ræge-stranden på Sola i 2009. (Foto: Ruben Hestholm, RH Foto)

 

 

 

 

Årets utfordringer

To begivenheter, løpsmessig, skjer i løpet av 2012. Jeg skal løpe to maraton. Det første i London, som i skrivende stund er 62 dager unna - deretter Berlin, som jeg ikke har begynt å tenke på enda.

Jeg er godt i gang med forberedelsene til årets første maraton, som går av stabelen 22. april.

Tankene og forventningene om de to store løpsarrangementene er mange. Selv om det ikke blir første gang jeg løper et maraton, er det likevel noe nytt. Løypene er jo ikke like den i NY (som jeg har hørt er en av de hardeste asfaltløpene), årstiden er en annen, og det er ikke den samme reisen. Med andre or det det mange ting som er enklere med å løpe et sted halvannen til to timers flytur, enn det er å krysse Atlanteren for det samme.

Forventningene er også annerledes. Mens det første gang kun dreide seg om å fullføre, legges nå strategi for å nå det store målet, nemlig å løpe under 4 timer. Utfra forberedelsene og nåværende form, skal det gå greit, men man vet jo aldri. Plutselig er det ikke min dag, værforholdene er ufyselige eller så kan det jo hende jeg feiler med valgt strategi (som ikke er fastlagt enda) eller at jeg åpner hardt og stivner totalt midtveis. Det er mange forholdsregler, og mye å tenke over.

Fornøyd løpefrøken (Foto: Oddveig Odland, G-sport Jæren)

I tillegg til mange usikre momenter, er det også mye jeg føler meg trygg på. Jeg har drevet med trening så lenge jeg kan huske, og kjenner kroppen min ut og inn. Jeg vet jeg har sterke bein og knær som tåler litt - det gir selvtillit. Joda, jeg har vært uheldig med en leggstrekk et par ganger, og tendenser til strekk i det ene låret, men har kommet meg gjennom disse periodene med fornuftig trening og behandling - den siste leggstrekken inntraff for et snaut år siden. 

 (Foto: Lars Kristian Aalgaard)

Skynde-seg-langsomt-prinsippet er essensen i treninga mi. Jeg higer selvsagt etter å bryte 4-timersgrensa på maraton, men aller viktigst er det å sette ny pers. Gjør jeg det, er jeg tilfreds. Før eller senere er jeg sikker på at jeg når målet.

Sort og hvit Nike Vapor-jakke fra G-Sport Jæren (Foto: Oddveig Odland)

Ha en strålende tirsdag!

Lystig løpelektyre

Iallfall lystig for de som liker å løpe eller trene generelt. Da jeg bestemte meg for å løpe maraton, ble Grete Waitz sin «Løp ditt eget maraton» lest grundig fra perm til perm. Ei skikkelig motivasjonsbok, enkelt skrevet og med mange artige historier og tilbakeblikk fra Norges løperdronning nummer én. Du får automatisk følelsen av at «dette fikser jeg» straks du begynner å bla i boka. Jeg fulgte Waitz sitt nybegynnerprogram til punkt og prikke, og tror at nettopp det programmet var riktig for meg der og da.

Den inneholder et 16 ukers treningsprogram, egne treningsprogram for den som har løpserfaring, kunnskap om fysisk og mental trening, og tips om utstyr og ernæring.

*****

Bok nummer to om løping, som jeg har studert nøye og lest grundig, er Halvor Lauvstads «Best i løping». Denne mener jeg er for litt viderekomne, men det er subjektivt. Jeg hadde stort utbytte av å lese den. Boka inneholder treningsprogrammer, enten du vil lykkes på 10, 21 eller 42 km, om du bare ønsker bedre kondisjon eller vil gå ned i vekt på en effektiv måte. Lauvstad gir også gode råd om kosthold, valg av løpesko, bruk av pulsklokke (fikk mange aha-opplevelser) og hvordan man skal unngå skader.

*****

Nummer tre i rekken av treningsbøker, «Fra sofagris til Ironman», har jeg faktisk ikke lest selv. Basert på anmeldelser og ved å ha researchet forfatteren, tror jeg likevel dette er ei bra bok for treningsinteresserte, meg selv inkludert. Fred Arthur Asdal er triatlet, og begynte å trene fordi han innså at han hadde begynt å forfalle, og ønsket å stoppe det.

Ifølge forlaget, Cappelen Damm, viser boka hvordan Asdal trener, tenker, motiverer seg selv, hvordan han setter opp mål og oppnår resultater. Det handler om motivasjon, mestring, trening og helse.

At han selv sier dette er ei bok for menn 35 +, er jeg ikke overbevist om. Jeg tror den passer for meg også..

Gleder meg til torsdag 23. februar. Da holder Fred Arthur Asdal foredrag om boka si i Stavanger. Dit skal jeg og jeg gleder meg.

Til løpsfesten

Løpeskjørt med tilhørende topp må jo være det ultimate antrekket for en av vårens store løpsfester.

Ikke sikkert jeg stiller i et slikt skjørt med det første, men man skal aldri si aldri. Man kommer iallfall garantert til å vekke oppsikt.

Running tank top fra nike.com (Pris: 28 $)

Løpeskjørt fra nike.com (Pris: 52 $)

Og for all del, ikke glem matchende sko for å gjøre løpsantrekket litt mer glamorøst og spenstigere enn normalt.

Nike Air Max + fra nike.com (Pris: 170 $)

Snø, storm og sol

Våknet opp til snødekt hage og snø på veiene. Sola varmet imidlertid utover dagen, og da jeg i tillegg skimtet at sykkelstien jeg pleier å løpe på, var fri for det hvite, ble mølletur kjapt erstattet med en tur utendørs.

På med to lag superundertøy og gamle, egentlig pensjonerte, joggesko. 

På grunn av gårsdagens halvmaraton-distanse, var utgangspunktet en rolig tur med maks 5.30 i snitt. Men slikt er visst vanskelig å få til for tiden. Med musikk i ørene og små solstreif, går beina nesten av seg selv.

 Det ser jo ganske så idyllisk ut, men fem-seks minutter senere var det full snøstorm. 

Bildene er tatt ved Bråsteinvannet, Sandnes.

  

Etter 5,5 km viste klokka 28 minutter og en snittfart på rundt 5.00 per kilometer, litt i overkant kjapt i forhold til det jeg hadde tenkt skulle være restitusjon. Tanken på tre løpefrie dager pga at vinterfjellet venter i morgen, fikk meg likevel til å opprettholde samme fart resten av turen.

Garmin Forerunner 610, hadde aldri klart å holde på motivasjonen uten.

Sju-åtte minutter fra endestasjonen, ble sola plutselig borte, og den siste halvannen kilometeren måtte gjøres unna i snøstorm (som heldigvis ble kortvarig).

Lite lystig løpevær, men heldigvis ikke så langt igjen.

Satser på at det bare ble et kjapt møte med «Kong Vinter» denne søndagen, og at det snart er tid for å løpe i lettere tøy. 

Nke har mye flott også i sin 2012-kolleksjon. Freshe farger som blir kule til våren, eller hva? 

Ha en fin fastelavnssøndag!

Treningstur og motivasjon

At jeg skulle løpe et trenings-halvmaraton denne lørdagen hadde vært planlagt lenge. Hadde det ikke vært for avtalen jeg hadde med min løpevenninne, hadde det helt sikkert endt opp med en 10 km-tur litt senere på ettermiddagen. Kraftig regn og vind fristet lite til tur rundt to store vatn i Stavanger, men har man en avtale, så har man det - enten man liker det eller ei. I dag gikk turen rundt Stokkavannet og Hålandsvatnet, og et par kilometre ekstra for å få 21, 1 km bokført. Tida 1.58.40 er vi godt fornøyde med, all den tid dette skulle være en rolig treningstur med 5.51 i snitt per km, ifølge Marius Bakken -programmet vi begge følger. Gjennomsnittstida i dag ble 5.37 per km. Løypa og tider kan du se her.

Skaff deg en løpevenn/venninne. Da sluntrer du ikke unna. Eller oppsøk en løpegruppe der du bor. 

Her sammen med min gode løpevenninne Janne Halseth, som også skal løpe maraton i London. 

Vi har hatt faste avtaler siden april i fjor. Som oftest annenhver uke, men av og til hver uke også. 

Det er utrolig motiverende, og vi gjør hverandre bedre ved å yte mer på hver trening. Dessuten er 

det utrolig sosialt. Iallfall under rolige langturer og i oppvarmingen og i pausene på intervalltrening.

– Hvordan motiverer du deg for så mange løpeøkter hver uke? 

Det er et spørsmål jeg ofte får, på lik linje som folk lurer på om jeg ikke får vondt i knærne eller leggene, hælene eller låra.

Joda, det hender at jeg kjenner litt til ulike «småvondter» her og der, men jeg har konstatert at det er slik det er med mye asfaltløping. Det er jo mye mindre skånsomt enn sykling, og litt må man tåle, tenker jeg. Har vært flink til å oppsøke Stavanger idrettsklinikk cirka hver femte eller sjette uke for idrettsmassasje, spesielt på leggene. Det synes jeg har hjulpet når jeg har følt at beina kjennes litt tunge.

Jeg er også flink til å variere joggesko, har to par jeg løper med, faktisk helt identiske. Asics Gel Kayano er favoritten, og har vært det så lenge jeg kan huske. Skal også begynne å løpe med en lettere Asics-modell, Asics Gel Nosa, som omtales som «søsteren» til Kayano.

Mine pensjonerte Asics Gel Kayano, som har fått meg gjennom utallige kilometre uten gnagsår. 

En sko for den som overpronerer litt og trenger stabilitet. Fungerer perfekt for meg. 

Asics Gel Nosa, damemodellen til venstre. En lettere løpssko. 

 Når jeg er ute på langturer (for meg er det over 14-15 km) må jeg alltid har med noen flasker i et drikkebelte. Synes det er godt å slenge innpå noen munnfuller, men drikker kanskje ikke mer enn en snau halvliter på rundt to timers løping. Blander som oftest ut en litt tynn sportsdrikk, det fungerer bra. Ikke for sterk, ikke for svak. Et drikkebelte er helt greit å ha på, synes jeg.

Maxim drikkebelte med plass til fem små flasker, hver på rundt 2 dl. Jeg har med tre 

hvis jeg skal løpe lengre enn halvannen time. Blander ut en litt svak sportsdrikk.

 I forkant av en langtur hiver jeg innpå YT, litt frukt, og en hvetebolle eller to, samt ei banan. Så føler jeg at jeg har litt å tære på. 

Aldri en langtur uten YT i forkant. Har blitt avhengig, hehe. 

En regntung dag? Sliter du med dørstokkmila? Tenk positivt og kom deg ut. Det føles mye bedre etterpå.

En liten time etter målpassering i NY maraton i november i fjor. Just do it!

Løpskarusell

Løp 100 km på Jæren og i Dalane

Ivrige ildsjeler har snekret sammen en egen løpskarusell for 2012. Løper du minst 100 kilometer på de 15 arrangementene, kan du vinne flotte premier (i tillegg til  komme i enda bedre løpsform, selvsagt). Lengden varierer fra 3000 meter til seks-timers-løpet på Undheim, så her er noe for enhver smak.

 Fornøyd etter 9,6 fullførte km mellom vindmøllene på Høg-Jæren. 

Viktig at tapenstår i stil med resten av antrekket. Slet litt med en lårstrekk.

Undertegnede var med (og tilstede) på fire av fjorårets løp, og har bare lovord å komme med. Alt fra trofaste arrangører av Orremila (med 30-40 deltakere, der tidtakerens kone serverer nydelig varm havresuppe i målområdet) gateløp i Varhaug sentrum på en av de få soldagene,  via Frøylandsvatnet rundt (som også gikk av stabelen i solskinn), til 9,6 fine kilometre på anleggsveier i Jærens vindmøllepark utpå høsten.

Fra starten av Varhaugmila i slutten av 4. juni 2011. I gul og blå trøye er Undheim-løperen Svein Ove Risa, 

som ble nummer to med tiden 33.13.Vant gjorde Frew Zenebe, til venstre, med tiden 32.08

For en nybegynner i konkurransesammenheng, sitter jeg igjen med flere gode minner og blir i godt humør av å titte tilbake på bildene fra løpene. Er så heldig at jeg jobber som journalist, der halve stillingen er sport, og da slår jeg to fluer i ett smekk. Velvilige arrangører har ved et par anledninger latt meg få starte en halvtime tidligere, slik at jeg får delta selv og samtidig rekke å ta bilde av og intervjue vinneren.

Spreke karer fra Undheim etter fjorårets «Orremila».

Her er oversikten for 2012, og nedenfor følger flere bilder fra fire av løpene i 2011.

3. mars: Eigersund halvmaraton (Egersund, 21,1 km)

10. mars: Orremila (Orre, 10 km)

21. april: Mortenløpet (Njåskogen,  9 km)

22. apri: Berseløpet (Bjerkreim, 5,5 km)

4. mai: Strandaløpet (Sokndal, 6 km)

5. mai: Undheims-løpet (Undheim, 10 km)

9. mai: Vårstevne (Lye, 3000 m)

2. juni: Varhaugmila (Varhaug, 10 km)

16. juni: Frøylandsvatnet rundt (Bryne, 16,6 km)

Ikke best. dato: Ergavatnet rundt (Ålgård, 7 km)

19. august: Vindparkløpet (Vindmølleparken, 9,6 km)

2. september: Sokndal halvmaraton (Sokndal, 21,1 og 10,5 km)

12. september: Kondistrimmen (Lye, 10 km=

6. oktober: Kystløpet (Eigersund, 11 km)

11. november: 6-timers (Undheim, 42,2 km+++)

31. desember: Nyttårsløpet (Eigersund, 5 km)

Fra fjorårets «Orremila»

Ildsjel og tidtaker Jan Refsnes (i grønn jakke) under fjorårets «Orremila».

Frøylandsvatnet rundt i 2011, sol og nærmest vindstille. Ideelle forhold.

Tidligere Bryne-spiller Bent Apneseth har blitt en habil løper og er ofte å se på startstreken i lokale konkurranser.

Meg, sammen med løpevenninne Janne Halseth. Jeg løp de 16,7 km på 1.30.

Ha en fin treningshelg:-)