tirsdag 17. september 2019

10 maraton er bedre enn 10 km

Jeg aner ikke hva det er, men tallenes tale er klar: Jeg har aldri vært under 45 minutter på en eneste 10 km jeg har deltatt i de siste 10 årene. For meg er tanken på å løpe 10 maraton bedre enn å prøve å forbedre 10 km-tida mi.

Gudene skal vite at jeg ikke har prøvd særlig mange ganger, og de få gangene jeg har prøvd å senke 45.56 satt i 2012 (tror jeg) har jeg kanskje ikke prøvd iherdig nok.



Ikke at jeg har deltatt i mange milløp, for jeg synes jo distansen er fryktelig. Det skal gå så sykt fort, og man kan ikke feile med mange sekunder per km før de er for seint å rette opp og dermed kan en pers være røket nesten før man har kommet halvveis og gjerne enda tidligere i løpet. 

Som den gangen i Sentrumsløpet i 2017. Jeg hadde varmet grundig opp og var klar - trodde jeg. De fysiske forberedelsene stod til beste karakter, men de praktiske strøk jeg glatt på. Visste jeg at den første kilometeren gikk rett opp, og at den neste også gikk mest oppover? Nei. Mulig det er en idé å undersøke løypeprofilen i forkant.....

Dette skrev jeg noen dager i etterkant av Sentrumsløpet:

Vi kunne ikke bedt om bedre forhold. Sol, passe varmt og lite vind. Mye folk og mange sprekinger på startstreken, samt en urokkelig tro på egne prestasjoner. Målsetting nummer en var å se 43-tallet, målsetting nummer to å se 44-tallet, nummer tre å perse (45.56).

To km rett opp er ikke min form for løpehumor. Slettes ikke. Jeg smilte de 300 første metrene, i starten av den første bakken opp mot slottet. Og kanskje litt de siste 300 metrene, som gikk beine veien nedover. Resten var et slit. Blodslit og helt uvant for en "komfortløper" i maratonfart.


10 km og maraton er to vidt forkjellige distanser, selv om jeg i eget hode tenkte at det var såre enkelt å bare cruise inn til 43 og noe. Så fullstendig feil kan man ta.

Tilbake til Sentrumsløpet-løypa. 2 km og jeg hadde lyst å ta et skritt til siden, flekke av meg startnummeret og se den fotballkampen som gikk på Frogner stadion i stedet. 8 km igjen - jeg fattet ikke hvordan jeg skulle klare å gjennomføre. Men jeg løp videre, gjennom Frognerparken, litt opp og ned, før det gikk veldig mye ned og tempoet bra og slik jeg hadde forestilt skulle holde i 10 km. Når det holder i 4 km, nytter det ikke. Det gikk opp og oppover gjennom Bygdøy alle og det gikk ned, og det gikk opp igjen til Akershus festning, og det gikk ned til havna og opp igjen.

Snart i mål. 300 meter igjen og en sluttspurt for å rekke persen i det minste. 45.40. Joda, helt greit, og alt var glemt når målstreken var passert. Neste gang skal jeg realitetsorientere meg grundigere - jeg hadde null peiling på at det var 192 høydemetre på den mila - det blir hakket for bratt for denne dama.

Revansjelysten blir imidlertid større, og jeg har garantert ikke deltatt i Sentrumsløpet for siste gang.




Det gikk nesten to år før jeg stilte til start i en 10 km igjen. Vi skriver mars 2019. Egersund halvmaraton, som også har min marerittdistanse på  programmet. Planen var klar, holde 4.25-fart fra start og ligge der til jeg hadde løpt over målstreken igjen. Enkel matte, men ikke fullt så enkelt etter tre løpte kilometre. To bratte km oppover ødela totalt. Ser jeg tilbake på tiden, var det 30 sekunder for seint på den fjerde og 35 sekunder for seint på den femte kilometeren. Nyttet lite at den siste kilometeren ble løpt på 4.11. Sluttid: 45.50.



I skrivende stund er det 4 dager igjen til jeg står på startstreken i sesongens andre 10 km-løp. Under helgens Oslo Maraton skal det løpes 10 for Grete. To-tre løpeturer gjenstår. Jeg kjenner jeg er nervøs - langt mer nervøs enn for maraton nummer 49 og 50 i rekka, som står for tur i løpet av november.

Jeg leser nær sagt alle råd jeg kommer over, lytter til de kloke herrene i podcasten "Breaking Marathon limits" og har en klar tanke om hva jeg skal gjøre. Det virker så lett, men likevel så vanskelig.

Formen og farten under treningsøktene tilsier at dette skal gå greit. Ikke tenke konsekvenser, bare lange ut. Løpet skal gjøres mellom 4 og 9 km, sier Jack Waitz.

Jeg får stole på han - 10 rekordraske for Grete denne gang.

Wish me luck.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar