Egersund halvmaraton lørdag 8. mars. På selveste kvinnedagen. Jeg dro dit med en god porsjon selvtillit (men også med trøtte og slitne bein) og tenkte at jeg for tredje gang skulle perse i samme løypa. Været, arrangementet og stemningen i startområdet - ja, alt lå til rette for at det skulle bli en god dag i løypa.
Slik gikk det ikke. Merket allerede etter de første fire kilometrene at det gikk noe seinere enn forventet, selv om jeg da nettopp hadde løpt 1100 meter i nokså grei stigning. Jeg fikk liksom ikke km-tida ned under 4.50, lå og vaket mellom 4.55-5.05, hadde ikke den riktite spruten i beina. Planen var å følge ei som løper omtrent på lik tid som meg, men etter 6-7 km, måtte jeg bare slippe opp og kjøre mitt eget løp - allered da innså jeg at slaget om en ny pers (1.41.29) i grunnen var tapt. Det ble å dra seg gjennom sånn noenlunde. Halvveis, på vendepunktet, etter noen seige motbakker og endeløse sletter, tok jeg meg rett og slett tid til å stoppe opp og svelge to glass sportsdrikke, så jeg var sikker på at jeg fikk i meg noe væske. Så på klokka, som tilsa en sluttid på rundt 1.44-1.45, og målet ble derfor å komme under 1.45, i det minste.
Jeg klarte å øke tempoet noe på returen, og ved 15-16 km tok jeg igjen en kvinnelig løper, og på ca 17 km enda en, og jammen tok jeg ikke igjen enda en kvinne da det gjenstod 2-3 km. Det var da noe.
Men da jeg skulle opp den siste kneika opp mot mål, røynet det på igjen. Begrepet tømmerstokker ble brakt til en ny dimensjon. Jeg følte meg stokk stiv. Da det gjenstod 20 meter, var det ei dame rett bak meg, og det måtte en spurt til, som jeg (heldigvis) gikk seirende ut av. Noe å ta med seg på det som føltes som den tung dag på løpeskoene.
For ordens skyld, sluttida endte på 1.43.36...., 2.07 bak persen..
Men som Kirsti (Sønstabø - Spirit Haugesund) sier så fint: Vi kan ikke være perse-dronninger hver gang. Det er helt sant.
Og gullbobler ble det uansett. Så da så.
Søndagen gikk med til rolig restitusjonsløp - klarte ikke å holde meg ro da jeg så den knallblå himmelen. Så da ble det 8 rolige km med snittfart på 5.27. Ja, ikke helt rolig, da, men roligere enn normalt, iallfall.
Gratulerer med fersk 10 km pb! Dersom du ikke har tatt det helt rolig siden Orremila er det vel som forventet at beina var litt tunge? Mistenker at du har løpt mer i uka enn langturen på mandag. Jeg tror Orremila viser at formen din er god, foreslår at det bare var mangel på overskudd som gjorde at du ikke presterte maks i Egersund!?
SvarSlettLøp 10 km dagen etter Orremila, så 16 km mandag, deretter 10 km onsdagen før Egersund halvmaraton. Nei, jeg har nok ikke tatt det nok med ro.....Føler selv at jeg har bedre tid inne...:-)
Slettvel gjennomført. Som du sier, så kan man ikke perse hver gang. I hvert fall ikke om en pøser på med trening rett før :)
SvarSlettFikk det selv veldig tungt de siste 4-5 km, men greide allikevel å sette pers ;)
Well done:-) Jeg hadde mine tyngste km mellom 4-14, og så lettet det heldigvis litt mot slutten..:-)
SlettDette var velkjent gitt... (c: Vi får være glade over at vi har så stålvilje at vi kommer oss til mål tross perser som glipper og tømmerstokkben. Gratulerer med vel gjennomført løp!
SvarSlett