Motivasjonstips for løping med barn

Og er det innafor at en  13-åring deltar på halvmaraton? 

 

Løping er naturlig. Man lærer egentlig å løpe før man lærer å gå, fordi det er lettere å holde balansen når det går fort (se for deg en ett-åring).

Mestring - enten det er løping eller spydkasting - er viktig

Likevel, etter over ti år i grunnskolen og ett år som lærer på idrettslinja på videregående skole,  kan jeg med hånda på hjertet, si at det faller de aller fleste elevene tungt for brystet å skulle løpe. Ja, jeg snakker om testing, og jeg snakker om testing som starter på 2 km (for ungdomstrinnet, på skolen der jeg var lærer).

Jeg var en, i manges øyne, streng (kroppsøvings)lærer, fordi jeg ikke viste nåde med de som stadig «skulket» unna. Alle 13-15-åringer bør være i stand til å sakte løpe 2 km dersom de er normalt friske eller ikke er skadet. Og ja, det var fotball- og håndballjenter- og gutter - de kunne ikke fordra å løpe, og de feilet alltid et eller annet de gymtimene lett løping stod på agendaen. Jeg har ikke belegg for å si at det fortsatt er slik, vi snakker tross alt 8-9 år bakover i tid. Men mine gutter, som nå går i sjuende klasse, forteller at det er mye «skulking» når de skal løpe langløypa, som er 1 km lang.. Det er trist å høre, synes jeg. 

To the point: Jeg er opptatt av å være et greit forbilde for dem uten å presse nevneverdig, selv om det må litt motivering til for å få dem med ut på løpetur innimellom. Men det er definitivt en langt lettere kamp enn den som dreier seg om å lese på gloser og uregelrette verb. Jeg vil lære dem at det går an å løpe, uten at de trenger å gjøre det med livet som innsats. Det kan det fort bli dårlige opplevelser utav. Jeg innrømmer det gjerne; jeg vil lære dem i å bli glade i å løpe for løpingens del og jeg vil ikke de skal bli av dem som «glemmer« gymtøyet fordi man skal løpe en hel kilometer eller to.

Begge har vært med i løp, en av dem oftere enn den andre, og det er helt greit. For meg er det vesentlig at det blir på deres premisser. En av dem har løpt 10 km som det lengste. Da var han 12 og et halvt år. Før den tid, ca 6-7 km, gjerne med en pause midtveis.

I 2016 har en av dem ymtet frampå om halvmaraton, at det er et stort mål. Jeg har sagt at det er greit, og vi sikter oss inn på november og 3-sjøersløpet i Stavanger, som det aktuelle løpet. Der opererer de med årsklasse 12-13 år som den yngste. Altså er det innafor fra arrangørens side. Jeg er enig.

Enkle motivasjontips til løping for barn:

• Bli enig om distanse, og ha med drikke selv om dere ikke skal løpe så lenge eller langt. Avtal at det blir drikkepause etter hver km, eller hver andre km, evt etter hvert tiende minutt.

• Gjør løping om til mattetrening i samme slengen. Eks: Nå skal vi løpe 5 km, hvor mange tusenmetre er det og hvor mange hundremetre er det? 50 hundremetre, ja. Tell ned for hver femte hundremeter, da lover jeg det går unna. Nå har vi løpt 26 hundremetre, hvor mange har vi igjen?

• Gjettekonkurranse. Hvor lang tid tror du vi bruker (og ta godt i, så blir det jubel når dere er ferdige)?

• Visualisér avstanden. Det kjenner barna seg lett igjen i.  Er distansen 5 km, si at det er så og så mange ganger fram og tilbake til skolen, så og så mange ganger fram og tilbake til fotballbanen. Løpe fotballbanen på langs 50 ganger, etc.

Og jeg innrømmer gjerne enda en ting: Jeg har lokket med et glass iskaldt cola eller cola på glassflaske etter endt løpetur..