Den omleggingen hun har gjort det siste halvannet året, står det respekt av - og mer enn det. Søndag løp samme dame 42, 2 km i Paris, 18-20 kg lettere og halvannen time fortere enn den flotte septembersøndagen for halvannet år siden. Du kan lese mer om henne HER.
Men alt har en begynnelse, også for Kamilla, som heter Thoresen til etternavn, sånn for ordens skyld.
– Jeg begynte å løpe i slutten av april 2013, da en venninne, som ville komme i form etter fødsel, ville ha meg med på 10 km-løp i Oslo høsten samme år. Etter noen uker syntes jeg ti km virket veldig lett, så jeg fikk oss til å løpe halvmaraton i stedet. Da jeg hadde fullført den, fikk jeg startnummer til Berlin 2014 av faren min, så det tok halvannet år fra den første joggeturen til det første maratonet var fullført.
I dag har hun fem maraton på samvittigheten, det siste altså for fire dager siden.
Her er hennes råd til deg som ikke løper, eller deg som nettopp har oppdaget løpingens gleder:
• Du må ville lære deg å bli en løper - viljen er det viktigste
• Ha en plan, for eksempel Jack Waitz sin
• Gode sko er essensielt. Hør på fagfolk og litt på føttene dine. Sko som føles gode i butikken er ofte gode på asfalten også.
• Meld det på et løp med en gang. Å trene til et halvmaraton på fire måneder går helt greit, hvis du vil
• Ikke bry deg om andres tider, første gang skal du bare fullføre, ikke noe mer
• Vær fornøyd med deg selv. For eksempel gir det god mestringsfølelse å dra seg selv ut på løpetur i møkkavær.
Å trene til et halvmaraton på fire måneder går absolutt ikke greit for min del. Jeg må starte superforsiktig for å unngå skader, på tross av at jeg i utgangspunktet ikke har noen spesielle svakheter med fysikken, og at jeg har vært generelt aktiv hele livet. Akkurat nå sitter jeg med to vonde knær og lengter etter å kunne løpe ordentlig igjen. Jeg vet ikke hva jeg gjør feil, men tror nok det gjelder flere enn meg at å satse på halvmaraton etter fire måneder er å gå for hardt ut ;-)
SvarSlettSånn ellers digger jeg bloggen din, og håper du fortsetter både å løpe og skrive om det i mange år framover :-)
Jeg fulgte planen til Jac Waitz, begynte med begynnelsen og det gikk helt fint. Før det hadde jeg aldri løpt ute, men med gradvis og forsiktig tilvenning ble det suksess. De som begynner for kjapt, får som regel skader.
SvarSlettKamilla :)
Jeg fulgte også planen til Jack Waitz, fra boka "Maraton". Den ble for hard for meg. Etter at jeg skrev kommentaren har jeg imidlertid vært hos en fysioterapeut og fått hjelp til å forbedre løpeteknikken min. Nå ser det lysere ut ;-)
SvarSlettSå smart! Masse lykke til!
SlettKamilla :)