Men i desember føler jeg det er litt lov å ta det mer med ro enn i de andre av årets 11 måneder, hvor alt går i et heseblesende driv.
Jeg er ikke redd for at formen skal forsvinne, den er bygget gradvis opp gjennom lang tid - og det er jo ikke snakk om å kutte ut å løpe. Et relativt ferskt maraton i beina fra Firenze gjør at det også er klokt å ta et par hviledager ekstra. Og jeg merker på kroppen at det har gjort godt. Mandag løp jeg mila på godt under 50 minutter uten å anstrenge meg noe særlig, men det i dag ble 10,5 rolige km fordi jeg ville nyte den vakre førjulsmorgenen like utenfor stuedøra.
Jeg er heldig som har løpekulisser som dette tre-fire minutter unna huset mitt, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar