Løping er tingen
Folk løper som aldri før, og de er mer utholdende enn tidligere. Det er in å løpe langt. Tida er ikke det viktigste fokuset - det er lengden. Til stadighet publiseres saker om sofagrisen som har blitt en lykkelig løper, om han eller hun som hatet gymtimene på videregående, med den smertefulle Coopers-testen (løp så langt du klarer på 12 minutter), friskt i minne, men som nå forguder å snøre på seg joggeskoene og dure av gårde til intervalltrening eller gjennomføre lange, rolige turer som langt overstiger mila.
Hva har skjedd? Løping er ikke en ny oppfinnelse og heller ikke revolusjonerende på noen måte. Det er, tør jeg påstå, den enkleste formen for aktivitet, og har eksistert siden tidenes morgen. Det er billig, tidsbesparende og effektivt å løpe. Og hvem liker ikke kinderegg? I tilegg scorer løping høyt i sosiale sammenhenger. På Facebook og Instagram lar man seg blende blide løpefjes, og man får med seg at nye mål er nådd. Det er klart slikt inspirerer. Sosiale medier har makt.
I morgen går Tresjøers-løpet, som er et halvmaraton, av stabelen, og arrangøren melder om formidabel interesse. Bare på to-tre år har deltakelsen økt fra knappe tusen, til de 2500 som stiller på startstreken på Tjensvoll lørdag formiddag. Blant dem står et par hundre jærbuer - minst.
1500 av de 2500, det vil si 60 prosent, har ikke løpt distansen tidligere. Å løpe 21, 1 kilometer har blitt stas. Da den forrige joggebølga skylte inn over landet, skulle man helst slå naboen eller kollegaen. I dag er det å fullføre som står i sentrum.
Det finnes utallige eksempler på at det er langt fra uoverkommelig å trene seg opp til et halvmaraton, nesten uansett utgangspunkt. Med litt innsats er beina rustet til å tåle 21, 1 kilometer i løpet av fem-seks måneder, og for noen, enda kortere tidsrom. For folkehelsa er den plutselige løpetrangen et eneste stort pluss. Endorfinrusen er bra for både kropp og sjel.
Forhåpentligvis varer den lengre enn én halvmaraton-konkurranse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar