Jeg er dessverre (eller heldigvis, kanskje), ikke utstyr med husmorgenet mange av mine medsøstre tilsynelatende har fått i tonnevis. Jeg stod ikke først i den køen, slik er det bare. Derfor prioriterer jeg gladelig noen timer med joggesko på beina mens de reine klærne som ble tatt opp fra vaskekjelleren fremdeles ligger i korga - de løper nemlig ikke fra meg.
6-7-8 timer i uka går med til meg selv, og bare meg. Det er løpetid. Enten alene eller sammen med andre. Det må et jordskjelv til for at jeg ikke tar meg ut på planlagte løpeturer. Stahet eller egosime. Kanskje en blanding?
Vel, denne uka står det mange aktiviteter på programmet, og jeg prøver å henge i stroppen så godt jeg klarer. Det betød en hviledag tirsdag, slik at uketotalen på de tre første dagene har stoppet på 20,4 km.
Jobbehelg og festlig sammenkomst med kolleger fredag og venninner lørdag er en dårlig kombinasjon, særlig hvis planene om 55 km skal nås før midnatt søndag. Kanskje går det, eller kanskje ikke?
Roe ned. Ta ting som de kommer. Ikke noe stress. Jeg er ikke god på dette. Men kanskje jeg burde ta meg litt bedre tid til ting - slik at treningsøktene blir mer kvalitative og framgangen forhåpentligvis deretter..
Hvordan organiserer du løpehverdagen?
Flott blogg og gode tanker du har om prioritering av trening framfor husarbeid. Jeg forsvarer mineprioriteringer slik; jeg tror aldri jeg vil komme tiil å tenke at jeg gjorde for lite husarbeid når jeg blir gammel!
SvarSlett