Bakkeintervall

Jeg har hittil ikke vært noen særlig fan av bakketrening, og da bakkeintervaller. Imidlertid har jeg tatt innover meg at det nettopp er ei slik økt hver uke, som kanskje skal til for å heve meg et hakk, både hva gjelder halvmaraton og helmaraton-tider.

I løpet av de tre siste dagene har jeg vært med på to harde bakkeintervall-økter, og faktisk ikke blitt avksremt. Jeg har alltid løpt intervaller på flate strekninger eller tredemølla uten stigning, så dette var jo et steg i riktig retning.

Torsdag bestod økta av 7-8 km oppvarming, deretter heiv jeg meg på Elixia Brynes run-time, hvor 5x4 minutter inkludert en 150 meter lang og bratt bakke var en del av en 600 meters-runde. Det betydde at jeg i løpet av de fem dragene, løp opp bakken 10 ganger. Nedtrapping etterpå med en drøy kilometer rolig jogg, som gjorde godt, og jeg var mindre sliten i beina dagen derpå enn jeg hadde fryktet.

Lørdag var det på an igjen, med ny bakkeinterval, der agendaen også var 4 minutters løping i motbakke hele tiden. Bakken målte jeg ved Endomondo-appen, som viste 600 meter, med 12 prosent stigning. Kjørte fire ganger opp, der pausene var rolig jogging ned bakken. Etter siste draget ventet er par minutters pause, før turen gikk videre, slakt oppover i et par km, deretter en km bratt ned og så tre km flat løping på asfalt. Oppvarmingen var rundt 2,5 km så det ble minst 11 km bokført denne formiddagen.

To veldig kjekke økter, som jeg gjerne gjør om igjen. Har man først passert første hinder, blir det neste litt mer overkommelig. Jeg kommer iallfall til å inkludere flere bakkeintervaller framover.

Løper du bakkeintervaller?