Som sagt, så gjort. Jeg løp først 2,8 km oppvarming (mye oppover der også, gitt), før jeg tok fatt på de siste 1,4 km til toppen (der det virkelig begynner å bli bratt).
Etter fem minutter tenkte jeg at jeg aldri i verden ville greie å fullføre, men så kom det et litt snillere parti på et par hundre meter. Da jeg så toppen og deretter på klokka, visste jeg det ikke ville gå, men 10.36 var jo ikke så mye seinere.
Dokumenterte at jeg hadde nådd toppen og fikk "godkjent" for tida. Og selv om jeg oftere bør drive med treningsøkter som ligger utenfor komfortsonen, blir nok ikke denne bakken gjentatt med det første (ialfall ikke den neste uka), selv om utsikten og følelsen av å ha tatt seg ut, er verdt anstrengelsen,
Utsikt mot Sandnes
Utsikt mot Stavanger
Det gikk for øvrig atskillig lettere å løpe nedover...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar