Luke nummer 21

Går noen måneder tilbake i tid, nesten et helt år, nemlig til 5. mars. Da gikk ferden til Egersund for å delta i Egersund halvmaraton. Ryktene sa at dette er ei rask løype, og det var mange fra «eliten» som også var der i samme ærend (det vil si de som løper på under 1.20 - for meg er det iallfall elitestandard og vel så det...).

Rundt 80 løpere stod på startstreken, omtrent en fordobling fra året før. Løypa går fra Egersund sentrum (ved sjukehuset) og til et veikryss (Krossmoen) ved E39. Det betyr ei lang slette, og en uendelig (føltes det som) motbakke, før det gikk beine veien mot vendepunktet.

Jeg hadde en fersk pers i minne, og hadde vel ingen forhåpninger om å knuse denne (1.45.46). Følte ikke det gikk så veldig fort, selv om klokka viste at jeg hadde tålig greie km-passeringstider.

Men det er utrolig hvordan nedoverbakke og vind i ryggen kan gjøre med motivasjonen. Det gikk fortere og fortere, og jeg lå godt under 5.00 de siste 7-8 kilometrene, og det attpåtil uten at det føltes anstrengende. 

Selv om den siste kilometeren var lang og det kom en liten bakke inn mot målseilet, ble det jammen meg ny personlig rekord på meg denne forblåste lørdagen i «Okka by». 1.44.36. Under 1.45 - det hadde jeg aldri forestilt meg, og den nesten timelange kjøreturen hjem igjen gikk selvsagt som en drøm. Lite som slår den følelsen.

PS! I mangel på bildemateriale fra Egersund (som jeg ikke finner igjen), ble det sommerpreg og litt gjenbruk:-)