onsdag 27. juni 2012

Valgets kvaler

Ja, jeg vet det er på grensen til galskap å ha 15 par joggesko på hylla. Riktignok skal et par av dem ikke ned derfra fordi de har løpt fra seg, og noen, som nevnt i tidligere blogginnlegg, er kun til jeansbruk.



Likevel er det et uomtvistelig fakta at jeg per dags dato har 7 - sju - operative par med løpesko, ingen av dem eldre enn 11 måneder (men det paret er kun brukt et fåtall ganger).

Når jeg om nøyaktig en uke setter meg på flyet til sydligere strøk, har jeg sikkert klødd meg i hodet flere ganger. Hvilke joggesko får bli med på morgenløpeturer med knallblå himmel og et blikkstille Middelhav som kulisser. Så langt har jeg ikke trukket ut «vinnerparene», for at det må bli to par med, er jo selvsagt...

Kayano 1: Får uansett ikke status som løpesko, på grunn av special edition New York Marathon 2011..




Kayano 2: Nye, kjøpt i London april 2012, er innløpt i løpet av de siste seks ukene og veldig gode.




Kayano 3: Nyeste modellen, lik de to ovenfornevnte, men i andre farger. Hadde egentlig tenkt å hvile disse fram til 1. august iallfall, mtp Berlin 30. september.



Tarther: Superlettvekter-sko, kun 175 gram, har blitt brukt til noen få intervalløkter og to løp (10 km)



Noosa: Fargerike og til å bli glad av bare man ser på dem. Helt greie, men jeg klarer ikke å løpe lengre enn 15 km på disse uten å få vondt i leggene...Lette og ikke minst luftige - det har jo noe å bety når jeg skal løpe i varmen..



DS Trainer: Nyeste anskaffelsen, løpt på én gang, vurderer å løpe inn disse til Berlin. Lette, men har samtidig stabiliteten jeg liker så godt.



Mizuno : 11 måneder gamle lettvektere, som egentlig er komfortable, men av en eller annen grunn har blitt stående i hylla..



Nike Lunarglide: Brukt én gang, ikke særlig fan av av løpe i Nike-sko... (men de er litt fine, da..)



Som sagt, valgets kvaler....



tirsdag 26. juni 2012

Pulsbelte-bruk

I går var jeg ute på første løpetur med pulsbelte siden jeg slang det av meg etter 5 km i Stavanger halvmaraton for nesten ett år siden.

Har trent litt uten mål og mening hva pulssoner angår, men innser at det nok er nødvendig for å kunne styre intensiteten maksimalt. Det er lett å enten ta for lite eller for mye i når man ikke har konkrete tall, men kun vurderer utfra subjektiv følelse underveis.

Som sagt, så gjort. I går ble det en forholdsvis rolig tur, lengde 8.5 km uten særlige bakker. Det endte med følgende pulsprofil.



Gjennomsnittspuls var 148 og maks for mandagens økt var 160. Når makspulsen min ligger tett opptil 200, det vil si 195, lå jeg på rundt 80 prosent, noe som er litt i overkant på en rolig tur, så utfordringen framover blir garantert å få ned pulsen og å få den tilstrekkelig opp ved hurtige langkjøringer og intervalltrening.



Olympiatoppens soneinndeling er slik:

Sone 1 60-72% av makspuls - varighet 1-6 timer

Sone 2 72-82% av makspuls - varighet 1-3 timer

Sone 3 82-87% av makspuls - varighet 50-90 min

Sone 4 87-92% av makspuls - varighet 30-50 min

Sone 5 92-97% av makspuls - varighet 15-30 min




mandag 25. juni 2012

Jogging med barn

St. Hans var en begredelig affære på denne kanten av landet, med 10-12 grader og regn, regn, regn...
Men - jeg hadde lovet en av twinsa mine at han skulle få bli med mora på joggetur, og det løftet måtte jeg jo holde...

Med fredagens halvmaraton-distanse i beina, passet det godt med en rolig 4 km lang økt rundt Stokkelandsvatnet. Målingen med Garmin i går viste at det er nøyktig 4, 01 km rundt, og nøyaktig 470 meter opp til parkeringsplassen.

Utgangspunktet var 40 x 100 metre, som jeg nøysomt forklarte Eirik (9 år) for at han mer skulle forstå lengden. Vi tusla ned fra bilen til vatnet, og så startet jeg klokka og vi løp avgårde.

Planetstien heter deler av løypa vi løp - langs grusstien er det satt opp fine informasjonsdesker om hver planet, og det er selvsagt interessant for en 9-åring, så da måtte mor stoppe klokka et par ganger.



Og det var da vi stoppet for å lese om Pluto (etter ca. 1 km) at jeg kom på at jeg kunne jo legge inn noen mattestykker mens vi løp. Læreren (har vært lærer på ungdomstrinnet i 10 år) i meg var visst plutselig høyst levende.



Man kan nemlig finne på mye kjekt med tall relatert til en joggetur, og som for en tredjeklassing (unnskyld, kommende fjerdeklassing) er høyst overkommelig.

Her kommer noen eksempler:

1. Nå har vi løpt 16 hundremetre, og skal løpe 40. Hvor mange har vi da igjen?

2. Hvor mange må vi løpe før vi er halvveis?

3. Hvor mange km er 40 hundremetre?

4. Hvis vi bruker 6 minutter på hver km, hvor mange minutter bruker vi totalt på 4 km da?

5. Hvor mange hundremetre har vi igjen når vi har løpt 27 av dem?

6. Hvis du bruker 15 sekunder på å løpe 50 meter, hvor mange sekunder bruker du da på å løpe 100 meter?

Dette er bare noen jeg tok der og da, men jeg skal tenke ut noen flere tekststykker i matte til neste gang. For det blir garantert en neste gang. Det var ingen problem å løpe sammenhengende 4,47 km, for vi stoppet ikke da vi var rundt vatnet - turen gikk helt til bilen igjen, og sluttida 27.23 er ingenting å gremmes av...



søndag 24. juni 2012

Søndagsjogg

Kunne like så godt skrevet morgenjogg, for klokka 10 er fremdeles morgen for meg... Hadde en løpeavtale med dama bak denne bloggen, og da nytter det ikke å sluntre unna. Heiv i meg en yoghurt, kaffe og ei banan før det bar strake veien ut for å bile mot Bryne og Sandtangen.


Vi var ikke helt bestemte på hvor lang økta skulle bli, men ble enige om 12-13 km. Løp innover grusstiene og snudde da Garmin viste nøyaktig 6 km. Vel tilbake viste gjennomsnittstida 5.14 per km, og det er egentlig ganske bra, da praten nærmest gikk i ett - bortsett fra de siste 150 metrene, da vi la inn en enorm sluttspurt...




En fin avslutning på treningsuka, som for min del har bydd på mange tilbakelagte kilometre, 74, 1. Det er en stund siden jeg var langt utpå syttitallet. Trodde jeg skulle passere 80, men det ble kun en meget roooolig og kort økt lørdag kveld.




Fakta fra søndagens løpetur:

Distanse: 12.13 km
Gjennomsnitt: 5.14 per km
Tid: 1.03.21
Kalorier:1230



lørdag 23. juni 2012

99 dager igjen

Berlin maraton nærmer seg, og selv om det høres fryktelig lenge ut, er ikke 99 dager så veldig lenge når alt kommer til alt - bare litt over tre måneder.. Med sommerferie like rundt hjørnet, forsvinner tre uker med kvalitetstrening (klarer ikke løpe over 2 mil i over 25 grader...).

99 dager igjen til:

...jeg skal løpe mitt tredje maraton
...jeg skal går rundt å være smånervøs i startområdet og lure på om det er i dag jeg skal sette ny PR
...jeg etter 10 km tenker at dette går sikkert bra
.. jeg etter  20 km tenker at jeg snart er halvveis og at det fremdeles går greit
...jeg etter 26 km begynner å få litt vondt i beina
...jeg etter 32 km begynner å få en idé om jeg kommer under 4 timer eller ei
...jeg etter 40 km tenker at det maks er 11 minutter og 30 sekunder igjen
...jeg forhåpentligvis etter 3 timer og 59 minutter kan glise bredt idet jeg krysser mållinja
...jeg skal treffe andre løpeglade damer jeg ble kjent med i New York i fjor (og London i år)
...jeg kanskje nok en gang må svelge skuffelsen over ikke å klare målsettingen
...jeg uansett (trolig, iallfall) kan se tilbake på nok en fullført maratondistanse

«Jeg trener ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan».
Fred Artur Asdal, forfatter av boka «Hardt og langt»


.

fredag 22. juni 2012

Garmin-gjensyn

I går kveld la jeg den nye Garmin 610 på lading, og gledet meg til å ta den i bruk - endelig. Den siste måneden uten pulsklokke har vært kjip, selv om Endomondo-appen på iPhonen har dugd helt greit.



Ukas langtur sto for tur, og ifølge programmet skulle den være 22-24 km. Jeg la i vei med utgangspunkt i å rekke lengste distanse, men fikk tidsnød, fordi jeg blant annet traff min «vannstasjon» (takk, snille fotball-Siw) etter 10,5 km, og som gjorde at jeg «bare» måtte nøye meg med en halvmaraton-distanse.

Usminket og uredigert - klokka har såvidt passert 10.45

Rart hvordan det egentlig har blitt i løpet av det siste året. I august i fjor stod jeg og trippet på startstreken i Stavanger halvmaraton og håpet (og ba...) om å klare å komme under 2 timer, mens nå gjennomføres samme distanse på trening med god margin til den grensa. Målet med dagens økt var å løpe rooolig, helst med 5.45 i snitt. Resultatet ser du under her. Ikke fullt så rolig, men jeg har blitt bedre til å roe tempoet på de lengste øktene - i riktig Waitz-ånd.



Pulsbeltet fikk jeg ikke koblet til i dag, må sette meg ned å finne utav det. Skal nemlig bli flinkere til å trene på puls, hittil har det gått i km-tider.

Ha en fin løpehelg!



Kjempefornøyd med nye Asics gel Kayano, som G-sport Jærhagen og Nærbø har fått inn i fine farger.


onsdag 20. juni 2012

Intervaller igjen

Treningsdag 3 i uke 3 av oppkjøringen til Berlin er gjennomført. Så litt feil på programmet, og da jeg skulle sjekke, stod det ikke 12-14 km med innlagte drag, men 3 km oppvarming, deretter 5x5 min med 90 sekunders pause mellom intervallene, samt 3 km nedkjøring.  Og nei, turen gikk ikke i disse kulissene, som jeg var i litt tidligere på dagen...




Selv om jeg uventet fikk barnefri et par timer i ettermiddag, kom jeg på etterskudd med tida, og måtte knappe litt ned på økta - ikke mye, men gjorde om til 2 km oppvarming, deretter 4x4 min, med 90 sekunders pause, og så løp  jeg hjem igjen med 5.15 i snitt etter intervallene.



Totalt ble 11, 5 km bokført, og det er jeg brukbart fornøyd med. Klokket inn på akkurat under timen, 59.58...:-)



Har fått tilbake Garmin-klokka (ny klokke -hurra), men rakk ikke å lade den før jeg løp ut, så derfor hadde jeg liten kontroll på tidene under intervall-dragene. Vil tippe jeg lå rundt 4.30, hadde ikke fart i beina til mer i dag.



tirsdag 19. juni 2012

Ingen Helene Harefrøken

Jeg ser alltid fram til joggeturene som skal gjennomføres sammen med andre, og denne tirsdagen var intet unntak. Fant fram drikkebeltet, helte på med sportsdrikke, pleier å ha med et par flasker hvis turen overstiger 15 km, og i dag stod 16,5 på planen.


Om det var lørdagens løp som satt i, eller de 8,5 kilometrene som ble tilbakelagt i går som var problemet, vet jeg ikke, men fra første kilometer kjente jeg at dette kom til å bli tungt. Ikke antydning til Helene Harefrøken-lett-på-tå-bein i det hele tatt - de var sporløst forsvunnet.

Men når man er to, går alt litt greiere, og kilometrene tikket da avgårde jevnt og trutt. Vi valgte, som mange ganger før, å løpe rundt Stokkavatnet og Hålandsvatnet i Stavanger, og der går det mye opp og ned - litt for mye opp for min del, iallfall i dag.



Heldigvis er vi ganske «samløpte» og senser hverandres form, så det var ingen grunn til å skru opp tempoet, heller prøve å holde det rett under 6.00 per kilometer. Roooolige langturer er jeg dårlig på, så det trengte jeg.

 Ferdig løpt:-)

Vel i mål, klokket vi inn på under 1.38, helt akseptabelt - godt at vi la inn en sluttspurt de siste 200-300 metrene (ikke for å få ned tida, men for at de mannfolka i 50-årene som pustet oss i nakken, ikke skulle ta oss igjen...).



Resten av uka venter også en del kilometre, eneste hviledag blir torsdag....

Onsdag: 14 km med 6x30 sek drag mot slutten

Fredag: Rolig langtur 22-24 km

Lørdag: Rolig moderat tur, 12-14 km

Søndag: Rolig moderat tur, 12-14 km

lørdag 16. juni 2012

Frøylandsvatnet rundt - ny pers

I dag deltok jeg i «Frøylandsvatnet rundt» på Bryne, for andre gang. I fjor ble tiden på det 16,7 km lange løpet 1.30.29 (tror jeg) og jeg håpet jo selvsagt på pers. Tenkte at det var realistisk med 1.28, kanskje 1.27 eller 1.26 hvis  jeg hadde dagen, men drømte vel om 1.24 og ned mot 1.23 - vel å merke drømte om.

På grunn av at jeg skulle dekke løpet for avisa jeg jobber i, måtte jeg, i år som i fjor, starte før alle de andre 108 deltakerne. I fjor startet jeg 30 minutter før og ble tatt igjen av vinneren, som løp i underkant av 58 minutter. I dag var jeg klar til start en hel time før resten av gjengen. Det er tøft å løpe alene, men jeg merket allerede etter et par-tre kilometer at beina var lette og det gikk greit. At de første 8-9 kilometrene går helt flatt og lett nedover, var heller ingen ulempe - det var ikke medvinden på den lange sletta før vi løp inn på grus og i skogen heller.

 Noen minutter etter målpassering.

Siden min egen Garmin-klokke fremdeles er til reparasjon (eller, dvs jeg får ny), måtte jeg låne min venninnes, men klarer ikke få fram hele løpet på den. Tiden per kilometer oversteg aldri 5 minutter, og det er jeg superfornøyd med. De første 10 gikk unna på rundt 49 minutter, og de siste 6,7 på 33 minutter.

Da jeg nærmet meg de siste 200 meterne før mål, økte jeg farten og la inn en kanonspurt - mi klokke viste 1.21.59, men en «streng» løpsleder hadde 1.22.00 på sin klokke, så da ble det den offisielle sluttida. Er rimelig happy med forbedring på 8.30 fra fjoråret, og ekstra glad for de lette beina. Hadde ikke lyst til å stoppe.

 Happy face...

Dessuten blir jeg i ekstremt godt humør av slike små, jærske arrangement. Servicen for løperne etter målgang var upåklagelig, med frukt, saft, brus, grillpølser og sjokoladekake til løperne.

 Uten mat og drikke, duger som kjent helten ikke...



...og så er det koselig at blogglesere kommer bort og sier hei - denne gangen ei blid dame fra Oslo (to fra Treningscamp)




Treffer ellers mange kjente på lokale løp, alltid trivelig og kjekt med løpsprat.

Bra løp av Ann Iren, som i dag slo meg med rundt 20 sekunder...


Ellers  meldes det om god stemning i målområdet - sletta i Sandtangen på Bryne er et genialt sted. Løpspraten går, blant annet mellom en tidligere fotballspiller  (Bent Apneseth, i rød og hvit trøye), som imponerer med knallbra tid  og andre deltakere.




... og noen var så glade 20 meter før mål, at det måtte feires med å slå hjul:-)


Til slutt takk til arrangøren Lye IL for et flott arrangement.

Herlig å løpe i shorts...:-)

torsdag 14. juni 2012

Dilla på lilla

Har nettopp lært meg enkel bildebehandling i Picasa, så nå er jeg litt hekta på kollasjer, så her følger en sammensetning av sprekt treningstøy i favorittfargene. 

 Dilla på lilla


 Blått er flott



Grønt er skjønt
 (men egentlig ikke en favorittfarge når det gjelder treningstøy...)


Mer sykkel

Å dekke sykkelritt er travelt, men morsomt. Lørdag var jeg på jobb fra morgen til kveld, for å fange stemningen på årets Nordsjøritt, som går 91 kilometer fra Egersund til Sandnes. Langs løypa er det mange spesielle partier, og for deltakerne er det fantastisk å sykle forbi stemning som enkelte beskriver som det reneste Tour de France. Når nesten 10 000 ryttere i aksjon, fra elite til de som sykler med type damesykkel med korg foran, sier det seg selv at man får mange kjekke saker på blokka.



At jeg måtte løpe alt jeg orket for å ta igjen selveste Jon Almås da han syklet opp løypas bratteste bakke, er bare én av historiene.

 Bra tempo på Jon Almås

Sondre fra Klepp, som satte seg på toget tilbake til Egersund etter målgang i Sandnes, og syklet rittet én gang til, er en annen artig sak. 

Eller når man får tak i et ektepar på toppen av bakken, der han (tidligere eliterytter i Norgestoppen) egentlig kunne føket gjennom løypa på tre timer,  men ventet på kona, og lot henne sykle først (to sekunder) over målstreken, og de etterpå melder for å fortelle at de har blitt nedringt av kjente og ukjente fordi de havnet på avisens forside mandag morgen.




Kort oppsummert; det er lett å være glad i jobben sin, selv om jeg gjerne skulle ha syklet selv under de fantastiske forholdene med noe så sjeldent som medvind på Jæren. Neste år... Da må andre ta seg av skrivinga og fotograferinga. Skal bare løpe to maraton først:-)