tag:blogger.com,1999:blog-25693339464423058892024-03-14T01:07:35.682+01:00A blonde on the runTrudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.comBlogger670125tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-76409994404638346352019-10-13T10:54:00.004+02:002019-10-13T10:54:53.668+02:00Lys i enden av tunnelen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijUUHk2Mdc9qxFauVKA_GUrKhyUu5rERlpOns_J3m3pJAgEFD79e6Dj4eWspuFqFILm5fUb-f0f__qNa2LjD6opOKdECo-hNcg9JrSK77K8aYIzNfy-GEe9NqX8PWG1x7FO1JzDb4U6TI/s1600/963F4601-16B7-4004-9D4B-75226CC855BF.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="1440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijUUHk2Mdc9qxFauVKA_GUrKhyUu5rERlpOns_J3m3pJAgEFD79e6Dj4eWspuFqFILm5fUb-f0f__qNa2LjD6opOKdECo-hNcg9JrSK77K8aYIzNfy-GEe9NqX8PWG1x7FO1JzDb4U6TI/s320/963F4601-16B7-4004-9D4B-75226CC855BF.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>På vei ned mot 292 meter under havet - rundt 15 km her, tenker jeg. </b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Ryfastløpet 2019 - det første og eneste noensinne - gikk av stabelen lørdag 5. oktober, med undertegende på startstreken.<br />
<br />
Selv om påmeldingen til dette historiske halvmaratonet åpnet allerede i begynnelsen av året, var det ikke før for noen uker siden jeg meldte meg på - etter å ha vært heldig å få plass via en av løpets sponsorer. Jeg må innrømme at jeg nok var litt skeptisk på forhånd med tanke på de to bratte nedoverbakkene, samt noen fryktingytende motbakker på tilsammen 7 km, og visste vel egentlig ikke hva jeg gikk til.<br />
<br />
Jeg ante heller ikke hvilken fart jeg skulle legge meg på, men tatt i betraktning at jeg skal løpe to maraton på tre uker i november, samt presse inn et halvmaraton innimellom de to hele, fant jeg ut at det var like greit å være fornuftig gjennom Ryfast-tunnelen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFWJQfbBr7QCCBja1WBAbPxAONdYGFbojxjkLDv2Aede5fegrw1U7nIjAnWVALeuwvNngboMZcWl52Q4woqGXriWxFe3PvZU_e8KUij_7fevXBv_FSZHrOKqqtAY73ygJQi3ZZkl273cU/s1600/1B04F9EC-E4D9-4E8E-A4C2-8254E4B15F81.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="1440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFWJQfbBr7QCCBja1WBAbPxAONdYGFbojxjkLDv2Aede5fegrw1U7nIjAnWVALeuwvNngboMZcWl52Q4woqGXriWxFe3PvZU_e8KUij_7fevXBv_FSZHrOKqqtAY73ygJQi3ZZkl273cU/s320/1B04F9EC-E4D9-4E8E-A4C2-8254E4B15F81.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Før start - nesten synd å løpe inne i det gnistrende høstværet denne lørdagen.</b></span></div>
<br />
Arrangøren kunne neppe bedt om bedre forhold, selv om været uansett ikke hadde fått noen praktisk betydning for løperne. Vi var garantert 12 grader og konstant vindstille, kun avbrutt av noen få hundre meter i friluft mellom de to tunnelene. Strålende sol og et kobbel av tilskuere langs begge sider av veien møtte oss da vi kom ut fra den første tunnelen etter å ha sluppet oss løst først 96 høydemetre ned og deretter tre tilsvarende 96 metre opp igjen. Skikkelig gåsehud-stemning.<br />
<br />
Det ble kanskje et minutt under åpen himmel, før turen fortsatte nedover igjen. 10 nydelige, lett nedadgående kilometre, til 292 meter under havet. Lyst og fint og på et strekk følte vi nærmest at vi løp gjennom Dovregubbens hall, eller kanskje minnet det hele om en igloo. Uansett - det er virkelig en av de kjekkeste milene jeg har løpt, og fornuftig som jeg var, klarte jeg å holde tempoet "nede". Rundt 5.00 per km ble snittfarten på de 10 km som gikk nedover, inkludert et par korte stopp for å ta bilder og filme litt.<br />
<br />
Vel nede, nesten 300 meter under havoverflaten, fulgte en 500-600 meter lang slette. Det var en fin oppvarming på løpets siste del, 4 km strake veien rett opp. 292 høydemetre på 4000 meter er ikke for pyser, og jeg innrømmer glatt at jeg tenkte å finne min egen strategi; gå 1 min, løpe 4 min og så videre. Men - staheten tok overhånd og etter hvert som kilometrene ble passert og "lyset i tunnelen" nærmet seg, ble det en konkurranse med meg selv i å holde beina gående. Når jeg ser tilbake på km-tiden, lå denne på rundt 6.30, og det er etter mine begrep, ikke så hele ille.<br />
<br />
Intensjonen med løpet var å få en god distanseøkt, og det fikk jeg. Sluttiden 1.55 går over i historien som mitt tredje svakeste halvmaraton, kun "slått" av nummer 1 og 2 av de 23 halve jeg har løpt siden 2010.<br />
<br />
Det er nesten synd at det ikke blir noen neste løp eller neste gang for denne Ryfast-festen - jeg skal derfor glede meg over den gode opplevelsen, og håper de 5800 andre som deltok, sitter igjen med samme følelse - det er jeg helt overbevist om at de gjør. I løpet av en snau time i målområdet rakk jeg i hvert fall ikke å se sure fjes, bare mange smil og en del trøtte bein.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS1U4xX8X3gN_Vh6FzQO_cKqLv4EBcYXJZPxrA_N1xqEgGjz26zemduPfurhADMkPR-lyknLqVQtoJRg2nda-OW-7CDXoSdzWOSztQPiVeVc5DFVT0Qh1ahESifep9aQKlQ5MldSWnFjc/s1600/IMG_7137.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjS1U4xX8X3gN_Vh6FzQO_cKqLv4EBcYXJZPxrA_N1xqEgGjz26zemduPfurhADMkPR-lyknLqVQtoJRg2nda-OW-7CDXoSdzWOSztQPiVeVc5DFVT0Qh1ahESifep9aQKlQ5MldSWnFjc/s320/IMG_7137.jpeg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>I mål - fornøyd med å ha løpt opp hele den siste bakken.</b></span></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Det er alltid lys i enden av tunnelen.</b></div>
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-59933596314730722472019-09-26T14:10:00.000+02:002019-09-26T14:10:04.977+02:00Småfin stil og stygge tall<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Av 24 bilder som ble tatt av undertegnedes 10 km-løp gjennom Oslos gater sist helg, var dette det eneste som gikk gjennom sensuren.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Jeg liker svært dårlig å se bilder av meg selv i løpsaksjon, for hofta er sjelden som på bildet under, hvor jeg løper noenlunde oppreist og med brystet fram. De 23 andre viser hofteknekk, og den løpsposituren er ikke særlig severdig.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2SGtJNI9JjcQJQaUx837eLQhZoYJzHAUfuobiQFlXaMKSWsErrFgxg-2KwHKdyk44XYNIc_WW121QcSEQxzWlAVcNh3UmgVIHI0K9vncjrz4zdk39Sd4peHRR5ki-5jcyUKTcPc0VfJo/s1600/5717_20190921_163930_180517033_socialmedia.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="799" data-original-width="1200" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2SGtJNI9JjcQJQaUx837eLQhZoYJzHAUfuobiQFlXaMKSWsErrFgxg-2KwHKdyk44XYNIc_WW121QcSEQxzWlAVcNh3UmgVIHI0K9vncjrz4zdk39Sd4peHRR5ki-5jcyUKTcPc0VfJo/s400/5717_20190921_163930_180517033_socialmedia.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Joda, hver løper har sin egen stil, og hver løper har sine egne målsettinger og ambisjoner. Og det er de to siste jeg vil gripe fatt i. For meg har 10 km-distansen framstått som den verste og jeg har i flere år bevisst unngått å delta i milløp, fordi jeg frykter å gjøre det dårlig, sett med egne øyne. I mitt eget hode tror jeg at jeg er en 44-løper, mens virkeligheten gang på gang har fortalt noe helt annet.<br />
<br />
Det samme skjedde på lørdag under 10 for Grete i Oslo Maraton. Oppvarmingen skulle være ordentlig, det hadde jeg lovet meg selv, men mine sosiale antenner ville det annerledes. Jeg traff selvsagt på kjente (takk for sist, Britt) og lysten til å slå av en prat vant over minst et kvarter oppvarming. Jeg rakk noen 200 meter lange drag, før jeg kom meg ned til startområdet rett nedenfor.<br />
<br />
Faktisk følte jeg meg direkte kvalm mens Friskis&Svettis-gjengen på scenen prøvde å få de noen og tusen som stod plass i gata til gjøre høye kneløft som den største selvfølgelighet. Jeg klarte ikke løfte kneet to centimeter fra bakken, for det blodige alvoret lå over skuldrene som en tung bør.<br />
<br />
Jeg registrerte at starten gikk og allerede etter 400 meter var jeg irritert fordi løypa startet i oppoverbakke. Jeg synes den fortsatte å gå oppover i enda et par-tre km, men smilte litt da det peip i klokka. 4.11. Langt foran skjema.<br />
<br />
Flinkis-taktene avtok raskt. Jeg kjente kvalmen bevege seg oppover og ante etter ni minutters løping ikke hvordan jeg skulle holde ut i åtte kilometre til.<br />
<br />
Mens det gikk nedover mot Skøyen, økte tiden, og jeg snudde meg raskt for å speide etter 45-gjengen. Jeg så dem ikke, men det var kanskje bare ren innbilning.<br />
<br />
Etter 4 km kastet jeg et nytt blikk bakover, og der kom gasellene i det som for meg framstod som rene spurtfarten.<br />
<br />
4,5 km - jeg ble passert og parkert. Fikk øye på en fotograf, rettet ut hofteknekken så godt jeg kunne og resignerte.<br />
<br />
6 km - jeg inntok en blading av kaffe og cola, servert av Ali, og ga blanke i om jeg brukte 20 sekunder på svelge ned det svarte guffet.<br />
<br />
7 - Aker Brygge. Noen ropte navnet mitt og heiet. Jeg presset fram et lite smil. Så på klokka og hadde mest lyst å hoppe i sjøen.Det hjalp heller ikke at klokka mi viste 7.2 km i stedet for sju blanke. Det er fort ett minutt og vel så det.<br />
<br />
8 km - Akershus festning og ny drikkestasjon, som ble til ny 20 sekunders pause.<br />
<br />
Med to kilometre igjen var det bare å fullføre i best mulig stil. Jeg angrep bakken opp forbi festningen og la på vei bortover mot Karl Johan. Ikke så helt ille km-tid, men løpet var uansett kjørt for lenge siden.<br />
<br />
Jeg husker jeg tok forbi ei dame som hadde ligget 50 meter foran meg i flere kilometre, og det hjalp bittelitt på humøret da jeg tok fatt på den siste bakken nedover mot mål. Den blå matta kom til syne og så skjer det - uansett hvor sur, sliten, oppgitt, irritert, skuffet og sint jeg hadde vært i 90 prosent av løpet, så må jeg bare smile.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHsG4SpV7gzhZ6a4o5yP-kQVshzbM_jfKRz1tJA0zfRnEUQVsw9DWzbUAQlaiwSDegsy7XS8oJU2G2nn57Z4ucKzpk3MA6D09KqSk8D2R1xhpUTz5vVnGtQBfJJxjtdjOX_BGcDy5GKc/s1600/5717_20190921_170211_180605116_socialmedia.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="799" data-original-width="1200" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuHsG4SpV7gzhZ6a4o5yP-kQVshzbM_jfKRz1tJA0zfRnEUQVsw9DWzbUAQlaiwSDegsy7XS8oJU2G2nn57Z4ucKzpk3MA6D09KqSk8D2R1xhpUTz5vVnGtQBfJJxjtdjOX_BGcDy5GKc/s320/5717_20190921_170211_180605116_socialmedia.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Samtidig kom erkjennelsen av at jeg ikke er ei 44-dame, men ei som løper 10 km på mellom 46 og 47 minutter og som ble nummer 11 av 366 fullførende i klassen 45-49 år.<br />
<br />
Når alt kommer til alt, så er ikke det det verste minnet jeg kunne ta med hjem fra et særdeles flott arrangement.<br />
<br />
Sesongen er imidlertid langt fra over. Lokale løp, både 10 km og halvmaraton står for døra og to utenlandske løp venter. I tillegg skal jeg bruke høstmørke kvelder til å planlegge neste års utfordringer og løpsreiser.<br />
<br />
<a href="https://www.thruntravels.no/" target="_blank">Vil du bli med på tur, kan du sjekke ut løpsreiseselskapet TH Run Travels AS.</a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixhIHjZCqsKfZ9Q6Mx7fmtds9zQp2pYnkiaEj3CB57HWxKnwvxxn2CUhB4r-sR1KEEu7z0pHi8knotoKEe19o3al5_VSD7JHqtDsUYyCqWUI1sCL4FXTpKWUxamS3Mdi3lUlR0u_KqrXo/s1600/image_6483441+%25281%2529.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixhIHjZCqsKfZ9Q6Mx7fmtds9zQp2pYnkiaEj3CB57HWxKnwvxxn2CUhB4r-sR1KEEu7z0pHi8knotoKEe19o3al5_VSD7JHqtDsUYyCqWUI1sCL4FXTpKWUxamS3Mdi3lUlR0u_KqrXo/s320/image_6483441+%25281%2529.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-46318736116097284602019-09-17T08:45:00.000+02:002019-09-17T15:24:56.059+02:0010 maraton er bedre enn 10 kmJeg aner ikke hva det er, men tallenes tale er klar: Jeg har aldri vært under 45 minutter på en eneste 10 km jeg har deltatt i de siste 10 årene. For meg er tanken på å løpe 10 maraton bedre enn å prøve å forbedre 10 km-tida mi.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Gudene skal vite at jeg ikke har prøvd særlig mange ganger, og de få gangene jeg har prøvd å senke 45.56 satt i 2012 (tror jeg) har jeg kanskje ikke prøvd iherdig nok.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqx78IAfutyScxTHpgvnoTjUqDTi6M2ME3rzORcvDvrbSgonYSbGslm5dmsFACbNe7esIgS5qQHiC4QJkgXdl-nj3aLu99w0Eb5Z8739rgH5Z7XewPRpX1uGNToRi1LGAh0-ziaQCdCpc/s1600/7E72C920-3604-4324-87DC-D4182CF8DD26.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1440" data-original-width="1440" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqx78IAfutyScxTHpgvnoTjUqDTi6M2ME3rzORcvDvrbSgonYSbGslm5dmsFACbNe7esIgS5qQHiC4QJkgXdl-nj3aLu99w0Eb5Z8739rgH5Z7XewPRpX1uGNToRi1LGAh0-ziaQCdCpc/s320/7E72C920-3604-4324-87DC-D4182CF8DD26.jpeg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ikke at jeg har deltatt i mange milløp, for jeg synes jo distansen er fryktelig. Det skal gå så sykt fort, og man kan ikke feile med mange sekunder per km før de er for seint å rette opp og dermed kan en pers være røket nesten før man har kommet halvveis og gjerne enda tidligere i løpet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Som den gangen i Sentrumsløpet i 2017. Jeg hadde varmet grundig opp og var klar - trodde jeg. De fysiske forberedelsene stod til beste karakter, men de praktiske strøk jeg glatt på. Visste jeg at den første kilometeren gikk rett opp, og at den neste også gikk mest oppover? Nei. Mulig det er en idé å undersøke løypeprofilen i forkant.....</div>
<div>
<b><br /></b></div>
<div>
<b><a href="http://trudestrening.blogspot.com/2017/05/et-par-nye-kapitler-i-lpeeventyret-med.html" target="_blank">Dette skrev jeg noen dager i etterkant av Sentrumsløpet:</a></b><br />
<br />
<i><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;">Vi kunne ikke bedt om bedre forhold. Sol, passe varmt og lite vind. Mye folk og mange sprekinger på startstreken, samt en urokkelig tro på egne prestasjoner. Målsetting nummer en var å se 43-tallet, målsetting nummer to å se 44-tallet, nummer tre å perse (45.56).</span><br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;">To km rett opp er ikke min form for løpehumor. Slettes ikke. Jeg smilte de 300 første metrene, i starten av den første bakken opp mot slottet. Og kanskje litt de siste 300 metrene, som gikk beine veien nedover. Resten var et slit. Blodslit og helt uvant for en "komfortløper" i maratonfart.</span></i><br />
<i><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif;"><br /></span></i>
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;"><i>10 km og maraton er to vidt forkjellige distanser, selv om jeg i eget hode tenkte at det var såre enkelt å bare cruise inn til 43 og noe. Så fullstendig feil kan man ta.</i></span><br />
<br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px; font-style: italic;">Tilbake til Sentrumsløpet-løypa. 2 km og jeg hadde lyst å ta et skritt til siden, flekke av meg startnummeret og se den fotballkampen som gikk på Frogner stadion i stedet. 8 km igjen - jeg fattet ikke hvordan jeg skulle klare å gjennomføre. Men jeg løp videre, gjennom Frognerparken, litt opp og ned, før det gikk veldig mye ned og tempoet bra og slik jeg hadde forestilt skulle holde i 10 km. Når det holder i 4 km, nytter det ikke. Det gikk opp og oppover gjennom Bygdøy alle og det gikk ned, og det gikk opp igjen til Akershus festning, og det gikk ned til havna og opp igjen.</span><br />
<i><br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;">Snart i mål. 300 meter igjen og en sluttspurt for å rekke persen i det minste. 45.40. Joda, helt greit, og alt var glemt når målstreken var passert. Neste gang skal jeg realitetsorientere meg grundigere - jeg hadde null peiling på at det var 192 høydemetre på den mila - det blir hakket for bratt for denne dama.</span><br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; color: #222222; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;">Revansjelysten blir imidlertid større, og jeg har garantert ikke deltatt i Sentrumsløpet for siste gang.</span></i><br />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: "arial" , "tahoma" , "helvetica" , "freesans" , sans-serif; font-size: 13.2px;"><br /></span>
<br />
<br /></div>
<div>
Det gikk nesten to år før jeg stilte til start i en 10 km igjen. Vi skriver mars 2019. Egersund halvmaraton, som også har min marerittdistanse på programmet. Planen var klar, holde 4.25-fart fra start og ligge der til jeg hadde løpt over målstreken igjen. Enkel matte, men ikke fullt så enkelt etter tre løpte kilometre. To bratte km oppover ødela totalt. Ser jeg tilbake på tiden, var det 30 sekunder for seint på den fjerde og 35 sekunder for seint på den femte kilometeren. Nyttet lite at den siste kilometeren ble løpt på 4.11. Sluttid: 45.50.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjBA7UwBs8OmsYWUim2DDA-BlWu8QSQnpeVRCFpZ2TH2XloFhesiC726ZZ958VBUZFvZgvm05ghPhyphenhyphenyJgxf-rLNSTf_VZZEWA6H8DY6e0L7SmUn9-mweFkdGgV0qu3cdfn6jDGZo6k5r4/s1600/IMG_4740.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="821" data-original-width="1280" height="205" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjBA7UwBs8OmsYWUim2DDA-BlWu8QSQnpeVRCFpZ2TH2XloFhesiC726ZZ958VBUZFvZgvm05ghPhyphenhyphenyJgxf-rLNSTf_VZZEWA6H8DY6e0L7SmUn9-mweFkdGgV0qu3cdfn6jDGZo6k5r4/s320/IMG_4740.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
I skrivende stund er det 4 dager igjen til jeg står på startstreken i sesongens andre 10 km-løp. Under helgens Oslo Maraton skal det løpes 10 for Grete. To-tre løpeturer gjenstår. Jeg kjenner jeg er nervøs - langt mer nervøs enn for maraton nummer 49 og 50 i rekka, som står for tur i løpet av november.<br />
<br />
Jeg leser nær sagt alle råd jeg kommer over, lytter til de kloke herrene i podcasten "Breaking Marathon limits" og har en klar tanke om hva jeg skal gjøre. Det virker så lett, men likevel så vanskelig.<br />
<br />
Formen og farten under treningsøktene tilsier at dette skal gå greit. Ikke tenke konsekvenser, bare lange ut. Løpet skal gjøres mellom 4 og 9 km, sier Jack Waitz.<br />
<br />
Jeg får stole på han - 10 rekordraske for Grete denne gang.<br />
<br />
Wish me luck.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-80718961786500538852019-09-16T19:10:00.002+02:002019-09-16T20:16:00.682+02:00Duo-maraton. Sjekk bildene fra et av våre favorittløp.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Det er ikke vanlig at store løpsarrangement har duo-maraton, men innimellom, nedover i Europa, er det en naturlig del av en stor løpsfest.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT0qtJaiORzR6SNCgxt9cqUJug3DO_1VlPXQSSsl1nwaSHMzANYmBztCClO-BdmDVpKSKklITILCzuJgIfs7ytCN0AU7IBzR9GMVO-nhiMrJxpF2fo_Mjo7xqzUgPHWKn2ZVWy4Qwh9rI/s1600/picto_passage_de_relais.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="388" data-original-width="600" height="206" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhT0qtJaiORzR6SNCgxt9cqUJug3DO_1VlPXQSSsl1nwaSHMzANYmBztCClO-BdmDVpKSKklITILCzuJgIfs7ytCN0AU7IBzR9GMVO-nhiMrJxpF2fo_Mjo7xqzUgPHWKn2ZVWy4Qwh9rI/s320/picto_passage_de_relais.png" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
I Annecy, som ligger rundt 40 minutters kjøring fra Geneve, arrangeres et av Frankrikes beste løp - i hvert fall i følge den offisielle kåringen utført av det franske friidrettsforbundet i 2018.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_-Bd6824sUeS7H633t4W4RsQ6dN5OmSVaAtyDc42Fm9wY39sgn6wDNNLfLT0qHG1Hzs7VqEj8mJbRNxS8acTLJqHvPPAJD9VXj7tg5TMU8p86klxrxY0G8HZmLInz2VckVPbnt-ewG6k/s1600/IMG_2974.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg_-Bd6824sUeS7H633t4W4RsQ6dN5OmSVaAtyDc42Fm9wY39sgn6wDNNLfLT0qHG1Hzs7VqEj8mJbRNxS8acTLJqHvPPAJD9VXj7tg5TMU8p86klxrxY0G8HZmLInz2VckVPbnt-ewG6k/s320/IMG_2974.jpeg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>I april er det 15-25 grader i Annecy, litt kaldere om morgenen. Da TH Run Travels AS deltok</b></span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; color: black; font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-variant-ligatures: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: center; text-decoration-color: initial; text-decoration-style: initial; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px;">
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-size: x-small;"><b>i årets løp, var det rundt 10 grader klokka 8, men da sola tittet fram, ble det kjapt rundt 20 grader.</b></span></div>
</div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Marathon du Lac d'Annecy tilbyr fire distanser, blant dem duo-maraton. Som navnet tilsier, er det to som må til for å fullføre et slikt maraton, og disse løper da et halvt hver. Tidene hver enkelt får blir offisielt en halvmaraton-tid, mens man i tillegg får en samlet maratontid. Hvor kult er ikke det?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTX9XfG-_2Wsj8MXlgYXJmyP1K-wMLzTEQuBXkzRq4vuNyRzTZrcSHMliFkpxUY7mtKGfsWc4zQsS6KflamqiSbZn9St3BYkyK__P4LjZvN65smuemx5nre3hyphenhyphenhGMMLJ2vdX1jg5J8Yr4/s1600/IMG_3515+%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTX9XfG-_2Wsj8MXlgYXJmyP1K-wMLzTEQuBXkzRq4vuNyRzTZrcSHMliFkpxUY7mtKGfsWc4zQsS6KflamqiSbZn9St3BYkyK__P4LjZvN65smuemx5nre3hyphenhyphenhGMMLJ2vdX1jg5J8Yr4/s320/IMG_3515+%25281%2529.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Dette er utsikten fra startområdet</b></span></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Man starter i Annecy sentrum og løper først en 2 km lang runde før man legger i vei bortover langs innsjøen. Noen steder i løypa er vannkanten en meter unna. Vi løper forbi flere små landsbyer, i retning Albertville - faktisk følger vi deler av den gamle jernbanetraséen. Etter rundt 20 km, dreier løypa litt innover mot et nytt, lite tettsted, og ved 21,1 km er det veksling for de som løper duo-varianten.</div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL79QNUPbHCeFJDp7tNHSiep5WkVvyPXH6BTSLuiOTKKCPWGHdcOvPBW0Jsaofj2YTKlQBfFuogu2MBwqMjF2tfQhZ1Dv-mnWZ1z31JrrfmiTO7rWKoK2pvm2cugStGTp5om79qcIoxK8/s1600/IMG_5832.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL79QNUPbHCeFJDp7tNHSiep5WkVvyPXH6BTSLuiOTKKCPWGHdcOvPBW0Jsaofj2YTKlQBfFuogu2MBwqMjF2tfQhZ1Dv-mnWZ1z31JrrfmiTO7rWKoK2pvm2cugStGTp5om79qcIoxK8/s320/IMG_5832.jpeg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>3-4 km før vekslingen for duo-maraton, og ca 17-18 km ut i løpya</b></span></div>
<br /></div>
<div>
Den som løper første etappe, setter seg i buss tilbake til målområdet (som er samme sted som start) og er på plass i god tid før makkeren passerer målstreken, mens den som skal løpe de 21,1 siste kilometrene, selvsagt får transport TIL vekslingsorådet.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<i>I årets arrangement deltok 624 duoer i løypa, altså var det over 1200 løpere som fikk to i ett; halvmaraton-løp og maratontid. I den vanlige maratonklassen, fullførte litt over 3000 løpere. Plusser man på 3000 til som løp 10 km og 1000 som valgte 10 km Nordic Walk-utgaven, får man drøyt 8000 deltakere totalt. </i></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><b><br /></b></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8SwG1azj_bbjevF65EQwFO0fifgbwBNBvLpH1CFo6RDfDQ00RGSWFuCTN5aLrPw6rAMv27uKT1YsUxt1aDJTnl76qYMEcKs3ZHZ1CG3i3RWvIpa7b0QI1fUH0RLE4dp6XJRov9GlJFR8/s1600/IMG_6246.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8SwG1azj_bbjevF65EQwFO0fifgbwBNBvLpH1CFo6RDfDQ00RGSWFuCTN5aLrPw6rAMv27uKT1YsUxt1aDJTnl76qYMEcKs3ZHZ1CG3i3RWvIpa7b0QI1fUH0RLE4dp6XJRov9GlJFR8/s320/IMG_6246.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Når du kommer hit har du løpt 12 km, og har 9 igjen om du løper halv, og 33 om du velger helmaraton.</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b><br /></b></span></div>
<span style="font-size: large;"><b>Hva med å utfordre kjæresten, ektefellen, en venn, søster, bror, mor eller far? </b></span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Her er distanser for enhver smak. Et maraton krever seks måneders forberedelse, mens man fint kan gjennomføre et halvmaraton med tre-fire måneders løpetrening om man er fornuftig og holder seg til tre ukentlige økter. Å fullføre 10 km er for mange også et stort mål, og i Annecy starter løypa med lett nedoverbakke. Motbakker er totalt fraværende på alle distanser, og traséene går langs Europas reneste innsjø.</div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsOovgE9uqtcvc_-w0HIvvP9PU1eHHWHLQ9wDavwbuWkFGmWYSANI-e9zkDg_fmuwihX03WKB90ogBmx9kAL12n4QwkYVx18MlWFS3zQ8wk-_qPVyI7cEM_oTkUux6keuCOdtNQdf0cOU/s1600/IMG_4919.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsOovgE9uqtcvc_-w0HIvvP9PU1eHHWHLQ9wDavwbuWkFGmWYSANI-e9zkDg_fmuwihX03WKB90ogBmx9kAL12n4QwkYVx18MlWFS3zQ8wk-_qPVyI7cEM_oTkUux6keuCOdtNQdf0cOU/s320/IMG_4919.jpeg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Du løper omtrent i vannkanten i store deler av løypa</b></span></div>
<br /></div>
<div>
Vi har løpt maratonløypa og testet ut 10 km på trening og garanterer at du ikke støter på en eneste motbakke. Faktisk er høydemeter-forskjellen under 40 meter totalt på maratondistansen, som i praksis er paddeflatt. De som løper halvmaraton, får selvsagt halvparten, da de to halvdelene så å si er identiske.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyHUfkNVXttZy-48pbbr0F82l9Cp97HTik1K5-YYloyflo0iiY1ayB72rz2OKDjieD7vn6rH5aopFuiLLCJvIdRaE3iQprWY8SiuRsdJR4CtIsez5df_WYuLMJU9AcABLcnijQ9jf_fKI/s1600/IMG_2998.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyHUfkNVXttZy-48pbbr0F82l9Cp97HTik1K5-YYloyflo0iiY1ayB72rz2OKDjieD7vn6rH5aopFuiLLCJvIdRaE3iQprWY8SiuRsdJR4CtIsez5df_WYuLMJU9AcABLcnijQ9jf_fKI/s320/IMG_2998.jpeg" width="240" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Etter å ha besøkt byen fire ganger på 12 måneder, er vi helt forelsket i stemningen, de koselige bygatene, og atmosfæren som råder i målområdet, i en park like ved innsjøen, omtrent midt i sentrum.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>TH Run Travels As arrangerer tur til Annecy fra 17. - 20. april og har forhåndsreservert startnumre til samtlige distanser.</b></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqK0cz-SAmPwYkHn2zdzvTId9IvaCj96poXSPFl5bCvxCRY-tnZ0HJUr-oxjWQo5uCnH9qdA_qZZT0QVrdcAoJN2efju1rc9zg9RtrvSGld0GI3qarKJ76rBG4Dz0FxKbvsMeRTlSAWLk/s1600/IMG_3734.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqK0cz-SAmPwYkHn2zdzvTId9IvaCj96poXSPFl5bCvxCRY-tnZ0HJUr-oxjWQo5uCnH9qdA_qZZT0QVrdcAoJN2efju1rc9zg9RtrvSGld0GI3qarKJ76rBG4Dz0FxKbvsMeRTlSAWLk/s320/IMG_3734.jpeg" width="240" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="text-align: start;"><span style="font-size: x-small;"><b><br /></b></span></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="text-align: start;"><b>Ønsk våren velkommen i Alpenes Venezia.</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
For mer informasjon om turen (pris, hotell, reisetidspunkt etc.), send en mail:</div>
<div>
<i><br /></i></div>
<div>
<i>post@thruntravels.no</i></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-62462001071378501862019-09-05T16:11:00.003+02:002019-09-05T16:11:43.667+02:00Eget løpsreiseselskapEtter å ha reist på flere ulike maraton utenlands i mange år, syslet jeg etter hvert med tanken om å starte opp eget løpsreiseselskap. Siden jeg ikke hadde økonomisk frihet til å gå inn med ønsket egenkapital, tilbød min beste venninne seg å hjelpe. Også mine foreldre stilte velvillig opp for at et konsept jeg har klokkertro på, kunne bli en realitet.<br />
<div>
<br /></div>
<div>
1. februar 2017 så TH Run Travels AS dagens lys. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vi er stolte over de to turene vi har arrangert, som har gått til Athen i 2017 og i Firenze i 2018.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMfEKlfBx5UfGzi472YKDLKm0CSVsbMV9NjOW8GTTa1hSE00i15HEMPBRmtoNcOLHLx859W0hedxAmDY9RV2CDLzqyCrSc3ohKPlKxqhj4-LtmCTZubPX0nAukpCabyfHHd-OLH355HTI/s1600/IMG_2520.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMfEKlfBx5UfGzi472YKDLKm0CSVsbMV9NjOW8GTTa1hSE00i15HEMPBRmtoNcOLHLx859W0hedxAmDY9RV2CDLzqyCrSc3ohKPlKxqhj4-LtmCTZubPX0nAukpCabyfHHd-OLH355HTI/s320/IMG_2520.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<u>Dette uttaler et par av våre tidligere løpsreisende:</u><br />
<br />
<b>Kan virkelig anbefale en tur med TH Run Travels. Teamet med Trude og Brit Jorunn i spissen vil gjøre sitt ytterste for at turen blir fantastisk" At Trude er en erfaren maratonløper er et stort pluss. Var med på tur til Firenze i fjor uten å kjenne andre i gruppen enn Trude, og det ble en super tur med en herlig bukett nye, inkluderende løpevenner.</b><br />
<b><i><span style="font-size: x-small;">Britt Røed Lohne</span></i></b><br />
<b><i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></b>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPOTHpf9khR3iPDRbeTTq32btDIEV2X-Lwc1NGm3cUCm6r0Potjb2FDVj471IPE3GpdhXQMUxuSzWOcr_e3rOjr7M1RbmLcYu8d54P8wwGD-KS75nt1wtJPo5OhubxhCpUKMXCbXRyfBY/s1600/IMG_0356.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPOTHpf9khR3iPDRbeTTq32btDIEV2X-Lwc1NGm3cUCm6r0Potjb2FDVj471IPE3GpdhXQMUxuSzWOcr_e3rOjr7M1RbmLcYu8d54P8wwGD-KS75nt1wtJPo5OhubxhCpUKMXCbXRyfBY/s320/IMG_0356.jpeg" width="240" /></a></div>
<b><i><span style="font-size: x-small;"><br /></span></i></b>
<b><br /></b>
<b>Lyst til å løpe langt og få en sykt kjekk opplevelse? Da anbefaler jeg at du melder deg på en maratontur med TH Run Travels. Passer for alle, både nybegynnere og de som har løpt langt før Trude Håland og Brit Jorunn Marker sørger for alt det praktiske og ikke minst det sosiale. Kjekt å ha et treningsmål. Jeg skal i hvert fall være med på minst ett av løpene i 2020 og gleder meg allerede til å løpe gatelangs mellom vinranker og komme i mål etter 42,2 km med opplevelser langs hele løypa i Medoc i september neste år.</b><br />
<i style="font-size: small; font-weight: 700;">Anne Mette Dale</i><br />
<i style="font-size: small; font-weight: 700;"><br /></i>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit8uwtL7-Wf26TLyyrjWDeHrmW9NBSbE0pv2p0J6i54fCvOgH0JuF13uYFHUDfckFJoiP7Y5as-a3Qq6X3gadFkHx1eR2Ma5EkY1mdTQvzBIGnoU2V6ra0g6YfF3aX1_9gvtvRCq5uR58/s1600/IMG_0462.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEit8uwtL7-Wf26TLyyrjWDeHrmW9NBSbE0pv2p0J6i54fCvOgH0JuF13uYFHUDfckFJoiP7Y5as-a3Qq6X3gadFkHx1eR2Ma5EkY1mdTQvzBIGnoU2V6ra0g6YfF3aX1_9gvtvRCq5uR58/s320/IMG_0462.jpeg" width="240" /></a></div>
<i style="font-size: small; font-weight: 700;"><br /></i>
<i style="font-size: small; font-weight: 700;"><br /></i>
</div>
<div>
Intensjonen er å få flest mulig løpeglade mennesker til å erfare utenlandske løp av den mellomstore sorten, der vi tilrettelegger og ordner alt for våre deltakere. Det finnes utrolig mange flotte arrangement rundt om i Europa som fortjener å bli lagt merke til, utenom de kommersielle, mest kjente.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixv1xOY9gkxhHilmcRgZurcfIum9aNXq2qx2UPGF37-g72C8u-0asYo5Nuy0lJpHIvn4CXtRw-9MhBuuRfSoAmAZiRMsdOHKlL1dTV_4yNN90TODKZjXa1ngF0-_6LMIcQhAt9qE5EFgc/s1600/IMG_6703+%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="740" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixv1xOY9gkxhHilmcRgZurcfIum9aNXq2qx2UPGF37-g72C8u-0asYo5Nuy0lJpHIvn4CXtRw-9MhBuuRfSoAmAZiRMsdOHKlL1dTV_4yNN90TODKZjXa1ngF0-_6LMIcQhAt9qE5EFgc/s320/IMG_6703+%25281%2529.jpeg" width="147" /></a></div>
<br /></div>
<div>
<br />
Gjennom de siste årene har fått viss forkjærlighet for løp i størrelsen 5000-15.000 deltakere. Atmosfæren er annerledes enn i de store som kan skilte med 50.000 på startstreken. Se-og-bli sett-faktoren er totalt fraværende. Man får rett og slett følelsen av å være litt mer "spesiell", da det ofte ikke er mange nordmenn i mengden av løpere. Eksotisk er kanskje rette betegnelsen. Det er noe eget over å gjøre noe som ikke alle andre har prøvd. Utforske nye steder, nye løp, få nye inntrykk - maratonløpingen har hittil tatt meg til 14 land i tre verdensdeler. Det er disse erfaringene jeg nå ønsker å dele med andre. Det føles utrolig lenge siden jeg stod og trippet nervøst på startstreken i Staten Island en novembermorgen i 2011 - klar til å ta fatt på mitt første maraton. 47 nye har kommet på lista siden den gang, og det har også blitt et par andre distanser i utenlandske løp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImBZvDFps2bx6mmAGc3dNzwOylpDPEj0UTHQOtX0yhFEBbaIdYNXJE279vEyMyyfy7E1PZhwr-WLVRAf5qbvIhUsPQiJuDRej5Y8lyHfFtOh83VcjutzLiUnqQjwkkTzVQZ3x3ol-ui8/s1600/IMG_3012.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="727" data-original-width="828" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhImBZvDFps2bx6mmAGc3dNzwOylpDPEj0UTHQOtX0yhFEBbaIdYNXJE279vEyMyyfy7E1PZhwr-WLVRAf5qbvIhUsPQiJuDRej5Y8lyHfFtOh83VcjutzLiUnqQjwkkTzVQZ3x3ol-ui8/s320/IMG_3012.jpeg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>2 km ut i løypa i vakre Annecy, langs Frankrikes reneste innsjø omkranset av alpefjell.</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Flateste løypa vi har løpt.</b></span></div>
<br />
Jeg er fullstendig klar over at det ikke er "normalt" å løpe maraton, men jeg mener bestemt at de aller fleste kan trene seg opp til å gjennomføre 42,2 km med fornuftig trening gjennom et halvt år til ett års tid. For meg er det viktig å dysse ned distansen til noe som er helt overkommelig. Du vil neppe angre når du har krysset mållinja og vakler ut av området med en medalje rundt halsen...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTTzN0mQIcyFzKqnQLHZWCM1glGcRklWJbZHg0cfcpttlrjqhFhyphenhypheniowdwpWqseJyDxapDwvgTayWFX3ldfMhu64kp-dL_qg8-Mt0OEtfFAXsbBshG3FVS7vqjPHe7i4OLyAEp3ccORIdQ/s1600/IMG_8917.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTTzN0mQIcyFzKqnQLHZWCM1glGcRklWJbZHg0cfcpttlrjqhFhyphenhypheniowdwpWqseJyDxapDwvgTayWFX3ldfMhu64kp-dL_qg8-Mt0OEtfFAXsbBshG3FVS7vqjPHe7i4OLyAEp3ccORIdQ/s320/IMG_8917.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
<b>På programmet i 2020 tilbyr vi løpsreiser til to steder som har mer enn bare maraton på programmet, i tillegg til byer hvor det kun løpes maraton:</b><br />
<br />
* Barcelona, 13. - 16. mars (maraton)<br />
<i>* Annecy, 17 - 20. april (10 km, halv og helmaraton)</i><br />
* Medoc 5. - 8. september (maraton)<br />
<i>* Athen, 6. - 9. november (5 km, 10 km og maraton)</i><br />
<i><br /></i>
Sportslig og sosialt fokus går nærmest hånd i hånd på våre reiser. Vi legger opp til valgfrie, felles middag og andre sammenkomster, og på selve løpsdagen holder vi egen bankett, kun for våre reisende på utvalgt restaurant.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhim3g6_C4q6cEzoWO9swR5BspkuBfa4jnBdc6HG5cxsIJgUPW7pUH3ZrNIJyqKB4x9HrS3VtXGeGElZxeZdp3F9e6OLdG3ZvKifmX1OQ7rwzGUWHmD8JYhqDmWtaDnm-iEQ4MZFhwydUE/s1600/IMG_0494.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhim3g6_C4q6cEzoWO9swR5BspkuBfa4jnBdc6HG5cxsIJgUPW7pUH3ZrNIJyqKB4x9HrS3VtXGeGElZxeZdp3F9e6OLdG3ZvKifmX1OQ7rwzGUWHmD8JYhqDmWtaDnm-iEQ4MZFhwydUE/s320/IMG_0494.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Vi har testet ut samtlige løp før vi setter dem på programmet og kjenner derfor til byene vi velger ut, og kan dessuten gi deg en grundig beskrivelse av løypa fordi vi selv har kjent den på kroppen.<br />
<div>
<b><br /></b></div>
<b>Tar du utfordringen eller ønsker å føye til et løp utenfor "allfarvei" - sjekk ut vår Facebook-side eller Instagram-konto @thruntravels</b><br />
<br />
Send gjerne en mail til: post@thruntravels.no for mer informasjon om de ulike løpsreisene.<br />
<br />
<br /></div>
Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-43377577668259025552019-09-04T07:19:00.001+02:002019-09-04T07:19:12.853+02:00Back in businessDet er over to år siden siste innlegg, men skrivekløen gir seg ikke. Å skrive om og formidle følelser, tenker og ikke minst muligheter en aktiv livsstil åpner opp for, sitter i ryggmargen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5W9sn1HDOxAVcS4XYLCFaP4DpMnqhxDsphEeK_u4iidtHGpzPiVZ6I6suNXpbcNf-n5wbCswMUxAeTJPvkCj-KPDHntIuCUKOrpeVVZ82rE8LoRTDyFKa1Imd2JVYDbqwV7lstxdp1ZE/s1600/IMG_5582.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5W9sn1HDOxAVcS4XYLCFaP4DpMnqhxDsphEeK_u4iidtHGpzPiVZ6I6suNXpbcNf-n5wbCswMUxAeTJPvkCj-KPDHntIuCUKOrpeVVZ82rE8LoRTDyFKa1Imd2JVYDbqwV7lstxdp1ZE/s320/IMG_5582.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
Siden sist, altså siden juni 2017, hvor maraton nummer 34 i Grimstad, ble behørig dokumentert, har jeg fullført ytterligere 14 helmaraton og tre halve. Ny pers er notert på 3.28.35, satt i Firenze i november 2017.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWvKUVSVGBzrm4nhbN8VGaZd7LMod6aWbbZvetdDOOg_ZMv8pmhq6a5ZYxbUuu9rgZmiiz1H0vNXKDBAGlQIJF4LJVlWrDu9nYdL4la0PrOBHLRIvypTISMlN8bGUP82m5H66Z-f44ZP8/s1600/IMG_9553.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWvKUVSVGBzrm4nhbN8VGaZd7LMod6aWbbZvetdDOOg_ZMv8pmhq6a5ZYxbUuu9rgZmiiz1H0vNXKDBAGlQIJF4LJVlWrDu9nYdL4la0PrOBHLRIvypTISMlN8bGUP82m5H66Z-f44ZP8/s320/IMG_9553.jpeg" width="213" /></a></div>
<br />
<br />
Året 2017 inneholdt hele 13 maraton, fra midten av januar til slutten av november, i snitt over 1 per måned. Persen ble satt i det siste det året, i seks-sju grader, pøsregn og vind et sted i Toscana hvor slike værtilstander hører til sjeldenhetene. Heldigvis skinte sola idet målstreken ble passert, men nesten 2000 italienere og andre sør-europeiske deltakere valgte å bryte.<br />
<br />
Tanken på selv å bryte et maraton har egentlig aldri streifet meg, helt til for få dager siden. Maratonet jeg har løpt flest ganger (7), på hjemmebane i Stavanger, ble et mareritt omtrent fra start til mål. Ekstra fælt ble det fordi jeg for tredje året på rad hadde påtatt meg fartsholder-jobben på 4 timer. Det gikk i 2017 og 2018 strålende og uten problemer av noe slag.<br />
<br />
Allerede etter 5-6 km merket jeg at jeg ikke hadde overskudd til å prate til de som lå rundt meg. Jeg informerte saklig om hvordan vi lå an etter hver km, men klarte ikke å være så sprudlende og energisk som jeg pleier og som en fartsholder skal være. Det skal være en lek, men ble langt fra det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVRT_WxToKza4QKftITk3ZMoeGkrNWFyDhxUN5v0uuOqyV8tZ8vwuqaowtkH2sH5lhfIZhtWWnleqRBP6pnaQRqDWyrNVDaagbWB75TWljs4Jnk6bMXq54BE7FrggR-Vc6siZMbfl6Dy8/s1600/IMG_6643.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1133" data-original-width="828" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVRT_WxToKza4QKftITk3ZMoeGkrNWFyDhxUN5v0uuOqyV8tZ8vwuqaowtkH2sH5lhfIZhtWWnleqRBP6pnaQRqDWyrNVDaagbWB75TWljs4Jnk6bMXq54BE7FrggR-Vc6siZMbfl6Dy8/s320/IMG_6643.jpeg" width="233" /></a></div>
<br />
Etter 18 km så jeg ingen annen utvei enn å ringe etter hjelp til å overta 4 timers-flagget, men det var ikke lett. Jeg fikk heldigvis ført gruppa omtrent halvveis og da jeg så ryggen til dem, lå de rundt 15 sekunder før skjemaet. Jeg karret meg opp noen bakker og ved drikkestasjonen på 23 km vurderte jeg seriøst om jeg skulle bryte. Det var nære på, for kvalmen og uvelheten lå og ulmet. Jeg fortsatte en kilometer til, stoppet i flere minutter, og fikk lagt flagget i en bil, så jeg skulle slippe å løpe med det i ensomhet, til spott og spe...<br />
<br />
Kilometrene gikk utrolig sakte. Jeg stoppet ved 25 km, der et korps stod og spilte. De hadde pause da jeg streifet forbi og tilbød seg å spille "Her kommer Pippi Langstrømpe". En liten energiboost og noen km til. Stoppet ved drikkestasjon på 27 km der ei jeg kjenner godt stod og delte ut både sportsdrikke og mørk sjokolade. Stoppet igjen i et par minutter og hanglet videre ned mot 29 km. Der ble det nytt stopp og en endelig avgjørelse om å prøve å fullføre maraton nummer 48.<br />
<br />
Jeg delvis gikk og løp fram til 32 km, og brukte 16 minutter på en av kilometrene inkludert enda et stopp ved en drikkestasjon.<br />
<br />
Rundt 34 km kastet jeg et blikk bakover og så 4.30-flagget komme løpende. Jeg stoppet opp og ventet til jeg kunne gli inn i gruppa. Det var også en motivasjonsboost - maken til glade løpere skal man lete lenge etter.<br />
<br />
35 km - ny drikkestasjon og så fokusere på de siste sju kilometrene inn langs Gandsfjorden mot Stavanger sentrum og målgang ved Stavanger domkirke.<br />
<br />
Jeg stoppet et par ganger før siste drikkestasjon ved rundt 39 km. Der var det heldigvis kald cola i glassene og noen oppmuntrende ord å hente. På de siste tre kilometrene plukket jeg noen løpere på veien og tok meg selv i å smile forsiktig. Gikk opp den siste bakken og løp inn den siste kilometeren i litt kjappere tempo enn jogg. Det kan trolig kalles løping om man legger godviljen til.<br />
<br />
Mål.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyQkWTfuTbzpLslFizJ_Tq5P_8zDcKXr_3k1Xuh70m4Hq7Rc-GQEDCGqtZnVi-UX5PkichuOYaoTfDx1IuBvUsTWToEeGokqsbQXhB7Mild98YVqB2SkFKnUTtodk2ykci7guO48C-4hY/s1600/IMG_6640.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="600" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyQkWTfuTbzpLslFizJ_Tq5P_8zDcKXr_3k1Xuh70m4Hq7Rc-GQEDCGqtZnVi-UX5PkichuOYaoTfDx1IuBvUsTWToEeGokqsbQXhB7Mild98YVqB2SkFKnUTtodk2ykci7guO48C-4hY/s320/IMG_6640.jpeg" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
Utslitt, frustrert og glad på en gang. Med medaljen rundt halsen og enda et maraton som er krysset av på lista, gled irritasjonen og kvalmen over i lettelse. Det er ingen skam å bryte, men det sitter langt inne. Det satt også langt inne å sende 4 timers-gruppa av gårde uten fartsholderen, og jeg må si jeg grudde meg for tilbakemeldingene. Det var absolutt ingenting å frykte - samtlige hadde forståelse for at en dårlig dag på jobben, lite energi, magetrøbbel og kvalme kan ramme når det gjelder som mest. Det er helt menneskelig. Selv om jeg ikke i min villeste fantasi hadde drømt om en sluttid på 4.26, betyr det i bunn og grunn lite - maraton er maraton og da må man ta høyde for at alt kan skje.<br />
<br />
Heldigvis skjedde det ikke så mye med ene 16-åringen jeg har i hus. Planen var at jeg skulle komme i mål kl 12.59 og løpe 5 km med han kl 13.30. Da jeg passerte målstreken stod han klar til start, og jeg måtte bare sende han av gårde uten den moralske støtten som var lovet på forhånd. Mens jeg stod langs sidelinja og drakk kaffe og trodde jeg hadde all verdens med tid før jeg så han igjen mot mål, kom han plutselig løpende. Litt over 21 minutter er godkjent og mer enn det. Da er det lov å kjenne litt på stolthetsfølelsen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJNeGFDwkRs_jLpFoykk7jBwGq0L0mxLJhuAEH4hdVQ1_EvqGWgNk1uSNEMRNO6p2iKyDWtVYymVxjJmnFNgWtcaAh9wW2l3S7oy4p8xohcDyHt-BKPebn6z9MsORXtzHTEdco1qjaYC0/s1600/69365764_2878504972178438_491989573203656704_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1065" data-original-width="1600" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJNeGFDwkRs_jLpFoykk7jBwGq0L0mxLJhuAEH4hdVQ1_EvqGWgNk1uSNEMRNO6p2iKyDWtVYymVxjJmnFNgWtcaAh9wW2l3S7oy4p8xohcDyHt-BKPebn6z9MsORXtzHTEdco1qjaYC0/s320/69365764_2878504972178438_491989573203656704_o.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>Lars i sort på vei mot mål, 150 meter igjen. </b></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW9j2nWC3hpggl_4w5PG3vp4K51yv5wl-Dwr-goPqMzqOTg0U4Wi52mj0hNKN2hMXwOEnmrkY17FWZEDOnkmj7Vg6xfQV92pBErukUrfywV1jZtnGJbEy_sqqN9iCn9RCrZvMsSOmMk5A/s1600/IMG_6639.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="600" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW9j2nWC3hpggl_4w5PG3vp4K51yv5wl-Dwr-goPqMzqOTg0U4Wi52mj0hNKN2hMXwOEnmrkY17FWZEDOnkmj7Vg6xfQV92pBErukUrfywV1jZtnGJbEy_sqqN9iCn9RCrZvMsSOmMk5A/s320/IMG_6639.jpeg" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqYNSgsrI-huKMFF2fkcM43sHzkYg_H8bK_5W9uJdJ1VpSavLGN8vvXU5wr6d8_X-WBAEE6xoOMN3nyK1e2kXzmKGnci2AqKpYyDm2LJD2ssi3EcRtiZiF4DpZs-h4w_dHL5dNX_K5K_c/s1600/2574F6A7-3C6A-4B0A-B811-E425F731EF3B.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqYNSgsrI-huKMFF2fkcM43sHzkYg_H8bK_5W9uJdJ1VpSavLGN8vvXU5wr6d8_X-WBAEE6xoOMN3nyK1e2kXzmKGnci2AqKpYyDm2LJD2ssi3EcRtiZiF4DpZs-h4w_dHL5dNX_K5K_c/s320/2574F6A7-3C6A-4B0A-B811-E425F731EF3B.jpeg" width="179" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b style="font-size: small;">Koselig å møte Venke Hustoft Aaland før start. Henne traff jeg under Oslo maraton i fjor. Hun hadde tatt turen fra Ålesund for å løpe halvmaraton i Stavanger, som den Stavanger-damen hun egentlig er. </b></div>
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-27816847370383788792017-06-28T15:21:00.003+02:002017-06-28T23:28:31.722+02:00Grimstad - bom stopp da det gjenstod 10 km<h3>
Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle løpe Grimstad maraton én eneste gang til, men der tok jeg feil. Ikke ble det så lett heller mot slutten.</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRsBywgNkd0Q1CXnLfJnm1flzLJxTphxo0SqQLYtYb-CK_JaN71xJ_KaULSusRGvmWi5JKA6caRQ2foMWQ1UoVv3D4MSoVVN16GQ12H004ng5_eKCwBt4iChtrpoD2ONzxX0Oy5gkkq_g/s1600/IMG_4080.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1252" data-original-width="1512" height="330" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRsBywgNkd0Q1CXnLfJnm1flzLJxTphxo0SqQLYtYb-CK_JaN71xJ_KaULSusRGvmWi5JKA6caRQ2foMWQ1UoVv3D4MSoVVN16GQ12H004ng5_eKCwBt4iChtrpoD2ONzxX0Oy5gkkq_g/s400/IMG_4080.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
2017 handler om å få løpt flest maraton, ikke nødvendigvis å nå neste tidsmilepæl (3.29), selv om det også er kjærkomment om det plutselig klaffet 120 prosent sånn helt plutselig.<br />
<br />
Uansett - nummer 34 gikk av stabelen i Grimstad for snart to uker siden. Det var årets åttende maratonløp og de siste har kommet tett som hagl. Jeg har til og med gått i surr med tellinga, og trodde en stund at sørlandsidyllen skulle bli omgivelsene for nummer 35. Feil. Det ble nummer 34.<br />
<br />
Fullført. Medalje. Enda en. Glede over nok en gang å løpe 42,2 km. Maraton er mer enn bare 42,2 km.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBKvuGx98iiwYBtt5RuODkzSO7fN538tNeNonU3stE0x6ln_1oryh3Dr1pWA803XIJBXbjOp6mAIb6b7SB8HylThwlAsNy8g2RayeujlqjcidQgsCum8Bgr-42wui-GydFY6kT6getP1g/s1600/IMG_4102.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="1000" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBKvuGx98iiwYBtt5RuODkzSO7fN538tNeNonU3stE0x6ln_1oryh3Dr1pWA803XIJBXbjOp6mAIb6b7SB8HylThwlAsNy8g2RayeujlqjcidQgsCum8Bgr-42wui-GydFY6kT6getP1g/s400/IMG_4102.JPG" width="298" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Oddveig og jeg i trappene utenfor hotellet med hver vår medalje, i sølv og gull. </b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Faktisk var det bare de tre første som fikk medalje i Grimstad maraton - i fjor var det ingen. </b></span></div>
<br />
For mange ser det sikkert unektelig lett ut. Instagram-bildene florerer av smil, sterke bein og poseringer både slik og slik. Ofte er det tilfellet også, men mange ganger ikke i det hele tatt. <br />
<br />
I Grimstad hadde jeg og løpevenninne Oddveig på forhånd bestemt oss for å løpe kontrollert inn på 3.49. Ikke stresse, ikke jage noe 3.29, selv om det er det vi begge innerst inne vil - hver eneste gang vi står på startstreken.<br />
<br />
Kvelden før løpet ble tilbragt utendørs, i strålende sol og for det meste sittende. Vi ville ikke inn - forståelig nok for solhungrige vestlendinger.<br />
<br />
Løpsdagen våknet vi til strålende sol, og godt over 20 grader. Vi bestemte fort at singlet ble en del av løpsantrekket og klarte å bestemme oss for riktig short. Det er shorts som gjelder for tida.<br />
<br />
Et kjapt besøk på badet og litt uforsiktighet, og splæsh - hele neglelakkflaska deiset i gulvet. Rød neglelakk over det sorte flisegulvet på Scandic Grimstad.<br />
<br />
Jeg gikk ned og ga beskjed og mer vennligere sjef i resepsjonen skal man lete lenge etter. Hun fikk fart på sakene. Og da vaktmesteren ikke fikk gjort rent, tok hun jammen saken i egne hender. Dama gikk og kjøpte neglelakkfjerner, - så klart og snart lå hun på alle fire og skrubbet opp hver eneste lille røde flekk. Slikt liker vi.<br />
<br />
Tilbake til løpet. Det er praktisk å bo på hotell som ligger ca 5 meter fra start og målområdet. Derfor var vi på plass noen minutter før start. Ikke kjempenervøse, men bare litt sommerfugler i magen fordi maraton er så himla langt. Den tanken slår meg aldri før jeg står der og venter på startskuddet.<br />
To ganger 21,1 km i ei kupert løype. Jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde ikke mitt løpefølge. Men vi løp kontrollert ut på gjennomsnittsfart som skulle klokke oss inn på 3.49.<br />
<br />
Første runde gikk tålig, men vi kjente at bakkene og mye tung grus sugde krefter - kanskje litt mer enn vi likte å innrømme. På an igjen med andre runde, og da var vi plutselig dame nummer to og tre. Ei hadde løpt feil (71 år gamle Vera Nystad), og vi så ryggen på dame nummer 1. Det gjør noe med hodet. og plutselig skrus konkurranseinstinket inn. Vi skulle ikke løpe så fort, men...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioteMp0l_OMaINnr26CkVeoyJYlBbftDsKXEAnaS23I_Bp1RQPC9a0G4XUk75t6Iy0lgn1y94VSukey6gLkrjAR6pDQlO_7iErgq2t6Au__82CvbXwtqC-69rrwach7sWBTf6qn30_9W8/s1600/IMG_4100.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioteMp0l_OMaINnr26CkVeoyJYlBbftDsKXEAnaS23I_Bp1RQPC9a0G4XUk75t6Iy0lgn1y94VSukey6gLkrjAR6pDQlO_7iErgq2t6Au__82CvbXwtqC-69rrwach7sWBTf6qn30_9W8/s400/IMG_4100.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><span style="font-size: xx-small;"><b> Kjekt å treffe på denne maratondronninga på 71,5 år, soml løper som en ungfole.</b></span></span></div>
<br />
Farten økte litt, men det gikk i rykk og napp. Mest fordi jeg ville holde meg til planen.<br />
<br />
30 km. Jeg var sliten. Mer sliten enn løpefølget, men beit tenna sammen og tenkte jeg måtte skjerpe meg. Jeg tenkte på jobb, guttene mine, ting som bare har hopet seg opp. Jeg har et travelt hode, det er alltid mye som skjer og det er sjelden jeg får tid til å hvile. Mye er selvvalgt, og jeg liker at det skjer ting hele tida, men nå kjente jeg tårene presset på bak solbrillene.<br />
<br />
Det var godt vi var i skogen og alene på grusstien, for da det gjenstod ei mil skyllet den mentale nedturen over meg. Jeg strigråt og hadde lyst å stoppe. Bryte hele løpet. Seriøst. Løpefølget var klar til å rykke for å ta igjen dama som lå et par hundre meter foran, men var lojal og fikk meg etter hvert på bedre tanker.<br />
<br />
Kilometrene fram mot mål virket lange. Jeg følte ikke beina beveget seg en milimeter framover. Ikke før den siste bakken, 700-800 meter før mål. Da var det litt sprut igjen å spore -men for seint. Dama foran hadde for langt forsprang.<br />
<br />
3.49 er ingen vinnertid i et maraton - synes jeg. Men når det ikke er flere enn to-tre titalls deltakere totalt for damer og menn, er nivået også ofte deretter. Det hadde jo vært kjekt å bli nummer 1 og 2 i stedet for 2 og 3 - men denne gangen var det jeg som ikke hadde kapasitet eller krefter til å ta et rykk da det trengtes.<br />
<br />
Jeg er heldig som har ei så lojal og raus løpevenninne. Det er utrolig stort gjort å ikke stikke. Joda, det har vært motsatt også en gang, men ikke så tydelig som i Grimstad. Jeg har aldri vært i nærheten av å bryte sammen på det viset tidligere. Aldri. Fremdeles har jeg dårlig samvittighet for hun som bare kunne frest forbi vedkommende som lå først i løypa. I stedet måtte det verbal oppmuntring til i sju-åtte-ni-ti kilometre.<br />
<br />
Jammen godt at det ble fotofinish og at 2. plassen gikk til Oddveig, mens jeg ble nummer 3. Jeg hadde aldri i verden gått opp på sølvplass dersom tilfeldighetene hadde villet det motsatt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihLOaMUoM4XmvwYSF-fEdU233yLzI1SO_0eKKXTbkRAvf80-qutXdglN6CU-oBT7sc8FF8BXMc2HQvNb4gVrS0jQwLfqB5T1izk9e0tJz1e97cznJxCC4jxKb6XfUKI5yz1v9-TlJaHsg/s1600/IMG_4104.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="867" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihLOaMUoM4XmvwYSF-fEdU233yLzI1SO_0eKKXTbkRAvf80-qutXdglN6CU-oBT7sc8FF8BXMc2HQvNb4gVrS0jQwLfqB5T1izk9e0tJz1e97cznJxCC4jxKb6XfUKI5yz1v9-TlJaHsg/s320/IMG_4104.jpg" width="265" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS6QkPezhtmOMoIyNqdQe24A2WMiXy4lumihPjwDrks_GKwKgDcyn9X5AzipcQ6MhdDclwZKcYB8U29vhTeQm2R_Fhz3CErfWN1djEHO4bjfQdhBZknZmjjyy1zR0FPL_pdCXYU3mP11M/s1600/IMG_4103.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="1000" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgS6QkPezhtmOMoIyNqdQe24A2WMiXy4lumihPjwDrks_GKwKgDcyn9X5AzipcQ6MhdDclwZKcYB8U29vhTeQm2R_Fhz3CErfWN1djEHO4bjfQdhBZknZmjjyy1zR0FPL_pdCXYU3mP11M/s400/IMG_4103.JPG" width="298" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Alle medaljer smaker - uansett.</span></b></div>
<br />
Vi snakket om det i bilen i de fire timene det tok å kjøre hjem fra
Grimstad til Sandnes. Ingen sure miner, bare forståelse. Og så blir alt
glemt i det vi belønner oss selv med en boks cola og pepsi max pluss
halvannen sjokoladebolle hver.<br />
<br />
Det er straffen hun får for å løpe så mange maraton på kort tid, tenker nok mange. Den tanken har streifet meg også. Men beina er ikke slitne, de er sultne på å løpe. Hodet også - for det meste. Så får vi se om jeg har fått orden på det siste når nummer 35 står for tur. Viljen er bedre enn forstanden.<br />
<br />
Det er ikke lenge til et nytt halvrundt jubileum.<br />
<br />
Følg meg gjerne på Instagram @ablondeontherun for hyppigere oppdateringer. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-52651019631442888872017-06-04T18:10:00.002+02:002017-06-04T18:10:16.062+02:00Nummer 34 gikk over fjellet<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<h3>
Suleskar maraton. 1050 meter over havet. Bratte bakker. Stupbratte bakker, faktisk. Så hva i all verden fikk meg til å løpe over et av Norges tøffeste maraton, seks dager etter å ha fullført nummer 33 i rekka?</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAAt0R8uW5q-637oR87zfKu9TIu27PiX8YRdW5yDdLUzjV5wkI4XJKC1QjDpQ6U_VVwXpA2XF5VS0S04X34-h_Jus3xqgpDHD3S9n73q0Mvkg_vuHFRFLhsSsEx2z8DRCxDtcHHsfssSo/s1600/IMG_8941.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAAt0R8uW5q-637oR87zfKu9TIu27PiX8YRdW5yDdLUzjV5wkI4XJKC1QjDpQ6U_VVwXpA2XF5VS0S04X34-h_Jus3xqgpDHD3S9n73q0Mvkg_vuHFRFLhsSsEx2z8DRCxDtcHHsfssSo/s400/IMG_8941.JPG" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Foto: En tysk turist</span></b></div>
<br />
De galne har det godt, heter det. Jeg er ikke A4 på noen som helst måte, og kommer aldri til å bli det heller. Det har ligget i bakhodet, dette fjellmaratonet, som er spektakulært fordi man vanligvis løper i en "tunnel" av 8-10 meter høye brøytekanter i store deler av løypa. Unntaket er når det er 25 grader og sola steiker, og det dagene i forkant har vært varmere enn normalt. Brøytekanter var det, men de var ikke 10 meter høye.<br />
<br />
Lysten på å fullføre Suleskar maraton har ligget i bakhodet i lang tid, men jeg hadde ikke tenkt at 2017 skulle bli det året jeg gjennomførte. Men slik ble det. Avgjørelsen ble tatt dagen før, da jeg så på værmeldingen og dessuten ble tilbudt skyss opp til Sirdal av mine foreldre. Da var ikke valget vanskelig i det hele tatt. Det fikk bære eller briste. Tida var uvesentlig, jeg tenkte bare på å få en medalje til (kremt, medalje og medalje...) og komme ett skritt nærmere målet om 50 maraton.<br />
<br />
Jeg gikk på bussen, og der traff jeg på kjentfolk, blant annet min tidligere sjef i Stavanger Aftenblad, som skulle løpe sitt nummer 20, minst halvparten av dem har han løpt fra Brokke til Suleskard. Det var varmt. Fryktelig varmt. Vi satte oss inn i bussen som skulle frakte oss de 42,2 kilometrene over fjellet, til start.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK1NhKIeR6qjBYzSTGxvuqXIGr23KCzWRq8pW4cXfVX6Ierj_Hn8azhW5wNhoolT3_a2QFXVBJG-ZF2bl0XyQ_0EQC4L2h8_e_ghwFB4OD3fZLkiC1GYN-yKrrQlgKMJFEsKV9FC8IPms/s1600/IMG_8986.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1280" data-original-width="720" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiK1NhKIeR6qjBYzSTGxvuqXIGr23KCzWRq8pW4cXfVX6Ierj_Hn8azhW5wNhoolT3_a2QFXVBJG-ZF2bl0XyQ_0EQC4L2h8_e_ghwFB4OD3fZLkiC1GYN-yKrrQlgKMJFEsKV9FC8IPms/s320/IMG_8986.jpg" width="180" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b><span style="font-size: xx-small;">Min tidligere sjef i Aftenbladet, alltid like blide Geir Sveen.</span></b></span></div>
<br />
Jeg unngikk å se så mye ut vinduet, men kjente at bussen kjørte veldig mye nedover, hvilke betydde at det måtte gå mye oppover da vi skulle løpe tilbake igjen. En helt framme fablet om en 3-4 km lang bakke med 10 prosent stigning. Javel, tenkte jeg - hvor ille kan det egentlig bli.<br />
<br />
Veldig ille, faktisk. Da vi ruslet til start i en trykkende varme og begynte å gå opp et par hundre meter til starten, så jeg hvor ille dette kom til å bli. I mitt hode gikk den bakken rett opp. Jeg så rundt meg, vi var vel 40 deltakere som skulle slite oss oppover. Jeg løp den første kilometeren. Da så jeg flere som begynte å gå, og de så spreke ut - jeg fulgte deres eksempel og tror ikke jeg tapte så mye tid på den gåingen de to neste kilometrene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLVujm50ZaHYrZNCoY72wDmK_hiRXKWSSKUyr28aAZcouyjGtpYuIIQcfQIo6c35opZEgGkEbl_RbhVpjmi-yEcfoqnzS9KO-7qDQPDZkGY4LqQY9xKXJF9_Rw9kiH-8hZjtz3CVucOWo/s1600/IMG_8936.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLVujm50ZaHYrZNCoY72wDmK_hiRXKWSSKUyr28aAZcouyjGtpYuIIQcfQIo6c35opZEgGkEbl_RbhVpjmi-yEcfoqnzS9KO-7qDQPDZkGY4LqQY9xKXJF9_Rw9kiH-8hZjtz3CVucOWo/s400/IMG_8936.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
Litt løping, litt gåing, et par-tre km løping, gåing. Sånn gikk det nå opp til 21,8 - ja, for det var da vi var på toppen. Halvmaraton-folket var forduftet for lenge siden. Jeg så på klokka og mener å huske at den viste 2.30 eller noe deromkring. I alle dager, tenkte jeg, hva skjer? Men jeg var i hvert fall over halvveis, og benyttet dette maratonet til å sanke noen motiv underveis. Derfor stoppet jeg en bil, som viste seg å være noen tyskere, og fikk sjåføren til å hoppe ut og knipse i vei med brøytekantene (de høyeste jeg så i løypa) i bakgrunnen. Det gikk sikkert 2-3 minutter, men så var det ikke tida jeg slåss mot heller denne fantastiske lørdagen. Jeg måtte nesten klype meg i armen. Beina var slitne, men ikke SÅ slitne. Jeg smilte for meg selv, og slo av en prat med en som kom bak meg. Han håpet å rekke fram til siste drikkestasjon før de stengte av, han hadde visst startet litt tidligere. Men han hadde humøret i behold og var ved godt mot.<br />
<br />
Fra løypas høyeste punkt, 1050 meter, gikk det 4-5 km i slak nedoverbakke. Beina rullet av gårde, og km-tidene ble straks mer gjenkjennelige og langt fra 8- og 9-tallet som var tilfelle på min vandring i motbakkene. <br />
<br />
Så var det oppover igjen, litt gåing, nedover, bortover, oppover.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnJulkj9KIz0Q922JeP8G6oXmGTSTwkDMpmPt_GBBF0-wlRRRs8JWAcBmPdLUHGfbervjmZ_T8x_uZWiayh9U_FsOOYM6tnChMGHbd5D4mcQNQP7EQ1E9TKRp5IxjhNa9ccofvaLWwVm8/s1600/IMG_8947.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="768" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnJulkj9KIz0Q922JeP8G6oXmGTSTwkDMpmPt_GBBF0-wlRRRs8JWAcBmPdLUHGfbervjmZ_T8x_uZWiayh9U_FsOOYM6tnChMGHbd5D4mcQNQP7EQ1E9TKRp5IxjhNa9ccofvaLWwVm8/s400/IMG_8947.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
30 km. Jeg så plutselig en kjent bil komme kjørende imot. Mor og far, selvsagt - og aldri har vel en iskald cola smakt så ufattelig godt. Ikke Pepsi Max, ikke Cola Zero eller light, men ekte cola. At den ikke var på glassflaske, var helt greit. 25 grader, solbrent på skuldrene og mer enn antydning til skille på lårene - og så iskald cola - helt perfekt.<br />
<br />
Jeg tok igjen et par-tre løpere, blant dem en danske som jeg så åpnet i et forrykende tempo. Nå var det litt mindre fres igjen i beina, så det ut til. Jeg traff Lise i løypa, som jeg satt sammen med på bussen - for øvrig ei supersprek dame på nærmere 60 enn 50 år og med nesten 180 maraton på samvittigheten (hun løp forresten over et annet fjell nå i helgen, Beitostølen fjellmaraton....) og når jeg snakker med slike som henne, blir jeg inspirert. Jeg lar meg imponere av tider, tetthet og stå på-viljen. Det er mye å strekke seg etter.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgojgd8e3mD6Lv8b-FVFzNBqV-1-nXrEX2E-IJLPVfNlMAp9ImVmcXoFyzAq2UkyhFsXVBHbPNhwAwPVvcnbMsS7ZMgGTJK6NNryC6jrG6xTtaD1vrdfCJxKwDCx1tGMGxaTunrax90joM/s1600/Skjermbilde+2017-06-04+kl.+18.03.28.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="743" data-original-width="547" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgojgd8e3mD6Lv8b-FVFzNBqV-1-nXrEX2E-IJLPVfNlMAp9ImVmcXoFyzAq2UkyhFsXVBHbPNhwAwPVvcnbMsS7ZMgGTJK6NNryC6jrG6xTtaD1vrdfCJxKwDCx1tGMGxaTunrax90joM/s400/Skjermbilde+2017-06-04+kl.+18.03.28.png" width="293" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Lise Lithun og jeg omtrent ved 32-33 km</span></b></div>
<br />
35 km og påfyll av cola. Fremdeles iskald. Selvsagt har jeg ei mor som tenker det er lurt å ha en liten kjølebag til datterens cola.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji4DZSZ1VzgaVcsR2Q7AOPV0DM6sL80lfEOHIEMF2ppkifMqL25xyD47B7REQ299amf55YEBjyxcTppjQ1znqghld35-76upDcl7iGGnhHDX3xsNQr3e8qNN98fy5tXrk9Ci4yY427tDg/s1600/IMG_0064.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="768" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEji4DZSZ1VzgaVcsR2Q7AOPV0DM6sL80lfEOHIEMF2ppkifMqL25xyD47B7REQ299amf55YEBjyxcTppjQ1znqghld35-76upDcl7iGGnhHDX3xsNQr3e8qNN98fy5tXrk9Ci4yY427tDg/s400/IMG_0064.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg trodde bakkene var over, men rett der framme så jeg et par gående menn på vei mot Suleskard. Bare en liten nedoverbakke og ei kort slette, en ny bakke og så ville jeg være på 38 km. Det var det punktet jeg hadde sett fram til de siste to timene. De siste 4 kilometrene gikk rett ned. Det visste jeg med sikkerhet. De gikk ganske bratt nedover også. Jeg lurte på om knærne ville tåle det, men det gjorde de, og km-tidene ble presset ytterligere nedover, mens smilet og gleden steg meter for meter.<br />
<br />
Langt der nede så jeg målområdet. 2 km, tippet jeg for meg selv. Maks 10 minutter med denne farten, så er det over. 34 maraton er fullført. Ny medalje til samlingen.<br />
<br />
I mål på 4 timer og 38 minutter. Helt greit. Jeg var trøtt i hodet, ikke fullt så trøtt i beina.<br />
<br />
Jeg gikk fram og meldte min ankomst for å få den velfortjente medaljen - som viste seg å være et krus... Ja, ja, jeg hadde ikke tid til å døyve den skuffelsen der og da, for dama som hadde ansvar for å dele ut diese krusene, hevdet hardnakket at jeg ikke hadde startet.<br />
<br />
Hæ??<br />
<br />
- Det står her at du ikke har startet. DNS.<br />
<br />
- F.... i h...... sa jeg, ganske høyt, og kjente at krydderkaka jeg hadde tatt et bitt av, vokste i munnen.<br />
<br />
Glasset med sportsdrikke jeg hadde forsynt meg av, føyk i bakken.<br />
<br />
10 minutter senere var misforståelsen oppklart, og jeg fikk utdelt kruset.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvQUiBO5SENC2zTSy2OQyRwa0F93_C4dZIjob03vk1SH768WiWX-efmZvs10Ni_o2ld96vnytgt7_zPZoSJWmqTtgdZteqWHoMIbQpP_sp5wCPjllHdfRVqyJMmGFQuHlmDfkZcL6MZ_0/s1600/krus.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1139" data-original-width="750" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvQUiBO5SENC2zTSy2OQyRwa0F93_C4dZIjob03vk1SH768WiWX-efmZvs10Ni_o2ld96vnytgt7_zPZoSJWmqTtgdZteqWHoMIbQpP_sp5wCPjllHdfRVqyJMmGFQuHlmDfkZcL6MZ_0/s400/krus.jpg" width="262" /></a></div>
<br />
<br />
Suleskar maraton var en opplevelse utenfor komfortsonen, men der har ingen vondt av å være innimellom. Jeg ruslet fornøyd ut av målområdet med kruset i hånda og et nytt stykke krydderkake i hånda.<br />
<br />
Den iskalde colaen ble snart byttet ut med et glass iskaldt hvitvin.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrgA9U_cQo_gh6dVhkHF6VIjot2eR0sZD-gyCYh8AGa1LvJySsLkPa9d951HcpovX0R-7k_PLdk9tlpjaTaFsBAGxQkYqTAY8QQBxONP_dkJ2AKMy8Lb8NyAr4tqaP0Pmiari2hN4lfpo/s1600/trude1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="635" data-original-width="398" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrgA9U_cQo_gh6dVhkHF6VIjot2eR0sZD-gyCYh8AGa1LvJySsLkPa9d951HcpovX0R-7k_PLdk9tlpjaTaFsBAGxQkYqTAY8QQBxONP_dkJ2AKMy8Lb8NyAr4tqaP0Pmiari2hN4lfpo/s400/trude1.jpg" width="250" /></a></div>
<br />
For en dag. På den eneste ordentlige sommerdagen, løp jeg 42,2 km over fjellet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan løypa må ha fortonet seg i flere av de tidligere løpene - rykter om 3-4 grader og sludd høres helt fremmed ut.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj69zuiOewRCBTNRJVV7w_SCAAXzxYY2H-uYwunJ00jlyVTdlb0QdDZ-gNUmAg57x6f25bPPIpHNkP73WKje3ZhYlhcey4kLPNiJzfkGlHNxJclPfFJRa5I7s_yH6RrTAvdv7rQGKhff5k/s1600/IMG_8948.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="1334" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj69zuiOewRCBTNRJVV7w_SCAAXzxYY2H-uYwunJ00jlyVTdlb0QdDZ-gNUmAg57x6f25bPPIpHNkP73WKje3ZhYlhcey4kLPNiJzfkGlHNxJclPfFJRa5I7s_yH6RrTAvdv7rQGKhff5k/s400/IMG_8948.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-25966307547083524942017-05-23T23:25:00.003+02:002017-05-23T23:44:26.999+02:00Håpet som brast lenge før mål<h3>
En rød rose. En medalje. Ei flaske vann. Et par slitne bein i blå løpesko mot asfalten og noen tårer i ren skuffelse. Velkommen til mine første minutter etter målgang i søndagens København maraton.</h3>
<h3>
</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz_tiKu3LnS87RGoWCdIg2yM9VaD2vIMpC1CEWeEebwV-_H4AV9umQiGcBJ9LdHEXVBsPGDd03Nx7omIeczxfe2FpX_2dH8zErPq-K8mqiRX-F9nWt2tXX-O74F3iVgSkRxG8hPTLJLZQ/s1600/IMG_8683.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhz_tiKu3LnS87RGoWCdIg2yM9VaD2vIMpC1CEWeEebwV-_H4AV9umQiGcBJ9LdHEXVBsPGDd03Nx7omIeczxfe2FpX_2dH8zErPq-K8mqiRX-F9nWt2tXX-O74F3iVgSkRxG8hPTLJLZQ/s400/IMG_8683.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
At det likevel var en av tidenes løpsfester kommer man ikke bort fra. Men mer om det senere.<br />
<br />
Jeg er alltid optimist og lever i et ukuelig håp om at 3.30-ballongen skal være bak meg i 42,2 km uansett. Viljen er større enn forstanden. All verdens snakk om slitne bein og at 5 maraton på 9 uker ikke er gunstig, preller av. Jeg lukker simpelthen ørene for den slags prat, som om det ikke angår meg.<br />
<br />
Vel - i helgen var jeg klar for å erobre gatene i Kongens by. Med i følget var to andre damer, en debutant og hans fru som er en ypperlig materialforvalter som sørger for heiarop og cola på de rette stedene. Dessuten visste jeg om flere bekjente som skulle ut på samme ferd som meg.<br />
<br />
Vi dro tidlig lørdag morgen, fikk installert oss og drukket kaffe i sola utenfor hotellet og hentet startnummer på messa - oppturen med messa var møtet med arrangøren av Odense <a href="http://thruntravels.no/" target="_blank">(TH Run Travels)</a> og den søteste lyseblå t-skjorta (Heia Sandnes Ulf) og en prat med representanten fra Firenze maraton.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA7pdC18KTNPbb1UAOBV7TanoaAAxjvQIgy8qxNZrQLiLwmKpvSvG0Wc6QTAG9FLQj985fjETXxpmoK9FHwwMlsbcBcPPey1xbnAysivFJ9Y1zGuWfTkrr6NdZwS4NOF7vewNrTOgMS-M/s1600/IMG_8657.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA7pdC18KTNPbb1UAOBV7TanoaAAxjvQIgy8qxNZrQLiLwmKpvSvG0Wc6QTAG9FLQj985fjETXxpmoK9FHwwMlsbcBcPPey1xbnAysivFJ9Y1zGuWfTkrr6NdZwS4NOF7vewNrTOgMS-M/s400/IMG_8657.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSBcQcwSsgHlTBIvdnJcTZigT0jP8XWIKw8CqKkUZvkrWXMppK57Yr-fBHRaOCEYTtOvJTFavIsMVfFUV3Kgla7nHO7IwKHPizcAx5Jvv756SQKj-OeeVVpnIAuuwQIMtrPCRkerZ55Ho/s1600/IMG_8646.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSBcQcwSsgHlTBIvdnJcTZigT0jP8XWIKw8CqKkUZvkrWXMppK57Yr-fBHRaOCEYTtOvJTFavIsMVfFUV3Kgla7nHO7IwKHPizcAx5Jvv756SQKj-OeeVVpnIAuuwQIMtrPCRkerZ55Ho/s400/IMG_8646.JPG" width="300" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF6YmrELT1OD3GHcQMDzMtfZEpxsXxTq5VccNfabh6kZ6D0yFgnAdcB5IDSW80No8MA7JcA3IxLv_BkMLhfCvrQCBXWLsEpyc3qTIDkdS7F2ysur7SNM66lFNw3d-gTAjJmanlFmilvY0/s1600/IMG_8652.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF6YmrELT1OD3GHcQMDzMtfZEpxsXxTq5VccNfabh6kZ6D0yFgnAdcB5IDSW80No8MA7JcA3IxLv_BkMLhfCvrQCBXWLsEpyc3qTIDkdS7F2ysur7SNM66lFNw3d-gTAjJmanlFmilvY0/s400/IMG_8652.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
Det var med skrekkblandet fryd og sommerfugler i magen vi ruslet tilbake utenfor Parken, hvor arbeiderne var i full gang med riggingen til morgendagens løpsbegivenhet. Så fulgte en god lunsj, kaffe og litt mer rusling i sentrumsgatene.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgGuFHR8TC6O31MdlI5xhBk5wguBj_1rrqPtH8F-U3GbCrCGZIHfwoTmqpJfO1nlLFu-oAiRJpkwHc0XXTUnOsCNyOunCVJOV6R_S9YRrTezxP8gS_u_4AYElgJUnW1fFt4aEa9nqD4-8/s1600/trude2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgGuFHR8TC6O31MdlI5xhBk5wguBj_1rrqPtH8F-U3GbCrCGZIHfwoTmqpJfO1nlLFu-oAiRJpkwHc0XXTUnOsCNyOunCVJOV6R_S9YRrTezxP8gS_u_4AYElgJUnW1fFt4aEa9nqD4-8/s400/trude2.jpg" width="237" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg sover vanligvis godt, men natt til løpsdagen våknet jeg midt på natta, og fikk ikke sove igjen på flere timer, og klokka halv sju var det bare å komme seg opp og inn i dusjen for en oppfriskning. Løpetøyet hadde jeg gjort klart og bagen var pakket kvelden i forveien. Det var bare å smette oppi skoene, og tradisjonen tro går jeg aldri bort i det samme paret jeg skal løpe i.<br />
<br />
God hotellfrokost. Kaffe. God tid. Det hjelper på nervøsiteten og sommerfuglene i magen. Etter å ha vurdert litt fram og tilbake landet vi på å gå de drøyt 3 kilometrene fra hotellet og bort til starten ved Islands brygge.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNNMrrcp6Jvfb4nGCiEmkCiJXbHZt9wy43iEck0-O33-if0i-215xFH0rrKT5PqvfSE5_0XLBtbBkeV0Sb5rw7OgsxTZ_FqFSiHpdruNw9VvW5oivpwR06YBQgqQrXaSU2shSJIEXDkME/s1600/IMG_8661.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNNMrrcp6Jvfb4nGCiEmkCiJXbHZt9wy43iEck0-O33-if0i-215xFH0rrKT5PqvfSE5_0XLBtbBkeV0Sb5rw7OgsxTZ_FqFSiHpdruNw9VvW5oivpwR06YBQgqQrXaSU2shSJIEXDkME/s400/IMG_8661.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b><span style="font-size: xx-small;">Trude, Marianne, Birgitte og Kjetil - spent kvartett før start.</span></b></span></div>
<br />
Det er noe spesielt å nærme seg startområdet i et maraton. Lukten av sportsdrikke og tigerbalsam i skjønn forening. Praten som går, og den evinnelige jakten på å finne den korteste toalettkøen. For min del ble det som så mange ganger før, bak en bil utenfor området.<br />
<br />
Et pling og to i telefonen. Jeg sjekket kjapt. Det var fra løpevenninne Anja i GTI Stavanger.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0B1b4V9vtftHJrzCO2L9JFCbj6Nu3k1mmUQPoP-CZVCCRcQMmyuSG7iTEKc9JEHCKy3jdfuknv3p4C-FMZS-RdfV8dugl8ZBIodlUwNcuff1buKdYT02Sty16ZY70jxIkR1_nUde1IEY/s1600/Anja4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh0B1b4V9vtftHJrzCO2L9JFCbj6Nu3k1mmUQPoP-CZVCCRcQMmyuSG7iTEKc9JEHCKy3jdfuknv3p4C-FMZS-RdfV8dugl8ZBIodlUwNcuff1buKdYT02Sty16ZY70jxIkR1_nUde1IEY/s320/Anja4.jpg" width="220" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrYw6jwBt9wPYBbkzYrfKEieJxtkZjlwCG9uBWY-yMmaEVgnwdFMVSIjO5MMDSwbFCekdaTibKmjKGx9zhkE-xcojAW4MbpFEIRPG1fxJ1FJre-ftpSIxcgc4Tf1ylfFsFprzOqB-KKJs/s1600/Anja3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgrYw6jwBt9wPYBbkzYrfKEieJxtkZjlwCG9uBWY-yMmaEVgnwdFMVSIjO5MMDSwbFCekdaTibKmjKGx9zhkE-xcojAW4MbpFEIRPG1fxJ1FJre-ftpSIxcgc4Tf1ylfFsFprzOqB-KKJs/s320/Anja3.jpg" width="247" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Jeg hadde følge med en debutant for anledningen, og var også spent på hans vegne. Det er noe eget med den aller første gangen.<br />
<br />
Ti på halv ti. Ti minutter før startskkuddet smalt. Jeg tok bilde av 3.30-ballongen i håp om at det kunne være et festlig minne etterpå, når jeg hadde sneket meg under min egen magiske grense og målsetting. For i mitt hode var viljen og troen som nevnt, større enn forstanden. Jeg både gruet og gledet meg til å løpe. Tittet opp på de orange ballongene nok en gang. Smilte litt for meg selv de siste minuttene før bølgen av deltakere gikk framover.<br />
<br />
Jeg tråkket over matta og startet min egen klokke. Jeg ville åpne litt hardt for å ha sekunder i banken. De første 5 gikk lett, og jeg kjente ikke særlig til en stiv hamstrings i venstre bein som jeg var litt skeptisk til etter de 720 metrene i Holmenkollstafetten sist helg. 7-8-9-10 km. Passering på godt under 49 minutter. Jeg holdt meg godt under skjemaet for 4.55 per km, som jeg hadde planlagt.<br />
<br />
Jeg var nærmere 3.20-ballongen enn 3.30. Smilte litt og tenkte at det var i dag som kunne bli dagen. 11-12 km. Smilet stivnet litt. Det var varmt. Jeg hadde med vilje hoppet over annenhver drikkestasjon for å spare sekunder. Stahet foran fornuft.<br />
<br />
13 km. Et blidt møte med materialforvalter Linda og et par andre jærbuer som dannet heiagjeng. Jeg smilte og sa det gikk bra. For det gikk jo bra.<br />
<br />
Eller?<br />
<br />
14 km Det var kanskje ikke så lekende lett likevel. Et blikk på klokka viste imidlertid at jeg ved 15 km-passeringen hadde løpt inn noen sekunder. Håpet ble tent igjen og jeg så fremdeles ikke ballongene bak meg.<br />
<br />
20 km. Hva viste klokka nå, mon tro? Jeg hadde tapt litt tid, og jeg husker jeg tenkte at 22 km til er fryktelig langt.<br />
<br />
25 km. Åtte fattige sekunder foran skjema til 3.30. Ja, jeg er nerd, og ja, jeg har kontroll på sekundene. Litt vilje igjen likevel. Ballongene hadde tross alt ikke passert meg, selv om de lå faretruende nær rett bak. Men jeg var så sliten. Så utrolig sliten. <br />
<br />
26 km. Der kom de 3-4 orange ballongene som var festet til kropper som beveget seg langt lettere enn min. <br />
<br />
28 km. Helsprekk. Jeg tok avgjørelsen i brøkdelen av et sekund. Valget var å enten følge i et par-tre km til, eventuelt pådra meg en skade, eventuelt løpe inn til 3.33-3.34. Jeg roet ned. Slakket tempoet og konsentrerte meg om de neste 14 kilometrene. Jeg har sjelden følt meg så sliten i beina før under et maraton - jeg var skikkelig tung i lår og legger. 14 km føltes uendelig langt, selv om det bare var en tredjedel igjen av løpet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIrZ3dFS3s8BjFbfCUyy2gMi4rSbVmEc29vVOKrEcQ8B3X-zBiZhc6YkbVkPOj6EEH9YQlRE2JJm-YAqR2m3i5jHt_Rqj5LpAjUsvxl4sigzUtDtDw8mOG4b4LsI5dRXa0Yj0CV1UYyqs/s1600/IMG_8708.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="227" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIrZ3dFS3s8BjFbfCUyy2gMi4rSbVmEc29vVOKrEcQ8B3X-zBiZhc6YkbVkPOj6EEH9YQlRE2JJm-YAqR2m3i5jHt_Rqj5LpAjUsvxl4sigzUtDtDw8mOG4b4LsI5dRXa0Yj0CV1UYyqs/s400/IMG_8708.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
30 km. Jeg tenkte at jeg kunne løpe i et "rolig" tempo og likevel havne på 3.30 og noe. Det fikk holde i dag. Jeg gledet meg til colaen Linda skulle stå klar med ved 40 km.<br />
<br />
33 km. Jeg så et par andre bekjente passere på motsatt side av veien. De lå bak meg i løypa.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
35 km. Jeg tenkte bare fram til 40. At det kun var 25 minutter igjen til cola. Min største skrekk var å ikke få øye på Linda og colaen.<br />
<br />
40 km. Der stod materialforvalteren med colaen. En slurk , kanskje halvannen før flaske deiset i bakken. Løpe videre. 10-11 minutter igjen til mål. Dette går faktisk bra, selv om det ikke går spesielt fort. Beina kjentes lettere ut og jeg visste at medalje nummer 32 snart var et faktum<br />
<br />
42.2 km. Så var jeg ferdig. Litt tom. Skuffet. Glad for at det var over. Glad for rose som ble utdelt og glad for medaljen som ble hengt rundt halsen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvMX7GGG0mX9RPUnPXRHvvd7sIqIl5LNY66moVUsnIxi77ejJP2jjMdq8YYGUpBB4npPpaxzGzCfk9d4C-ghVRudDMA8JbYX0fG5qXBDQp3W88s7ITFxYWXrTd5auyWojlPJ9K9CnIyuA/s1600/copen1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjvMX7GGG0mX9RPUnPXRHvvd7sIqIl5LNY66moVUsnIxi77ejJP2jjMdq8YYGUpBB4npPpaxzGzCfk9d4C-ghVRudDMA8JbYX0fG5qXBDQp3W88s7ITFxYWXrTd5auyWojlPJ9K9CnIyuA/s320/copen1.jpg" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Jeg så langt etter disse orange ballongene fra 28 km. Bildet til høyre er fra målpasseringen.</b></span></div>
<br />
3.39.15 - meldingen fra mor tikket inn. Hun hadde full kontroll på alle oppdateringer og ga meg noen oppmuntrende ord. Snille mor. <br />
<br />
Men??<br />
<br />
3.39.15. Er jeg plutselig SÅ dårlig nå, liksom? <br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOGoualGE8OPPn0jwwX4etm9j_MOzdfETEUkTpLWltULPNW3JH3FNcxa0mH6jvHeXwdn-XpVq9QyWOHvKgZMSH0JNCruMZZY0Nm2WCjfnKB1LYh0VesGMZeGVgjKXGVD5Ltot-Ux3MCWQ/s1600/anja5.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOGoualGE8OPPn0jwwX4etm9j_MOzdfETEUkTpLWltULPNW3JH3FNcxa0mH6jvHeXwdn-XpVq9QyWOHvKgZMSH0JNCruMZZY0Nm2WCjfnKB1LYh0VesGMZeGVgjKXGVD5Ltot-Ux3MCWQ/s320/anja5.jpg" width="217" /></a></div>
<br />
Jeg pratet med Anja i noen minutter. Jeg blir så emosjonell, det er så mange følelser. Jeg er lei, men glad, og glad, men likevel lei.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm6KAGkp7IjaxkMYZHuYa7YAXpi27fGCBYCJLWyL-JcThWkGqL2JmniQC8y9VyKZReQjktoUwgHAVytfqU9mldtTfuMEWQFJhp4R0LOdXS-vuZ16JVgf_0gpU3eJ3p55Hj-VLQABq9OAA/s1600/IMG_8677.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgm6KAGkp7IjaxkMYZHuYa7YAXpi27fGCBYCJLWyL-JcThWkGqL2JmniQC8y9VyKZReQjktoUwgHAVytfqU9mldtTfuMEWQFJhp4R0LOdXS-vuZ16JVgf_0gpU3eJ3p55Hj-VLQABq9OAA/s320/IMG_8677.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
<br />
- Du må huske at du har et mål om løpe flest mulig i 2017. Perse kan du gjøre neste år. Eller en gang du ikke har løpt fem maraton på ni uker, sa hun. <br />
<br />
Det var vel det jeg trengte å høre der og da. Jeg tørket tårene bort med håndbaken. Trude, 17 og et halvt år. Griner i målområdet for noe som ikke betyr noen verdens ting. <br />
<br />
Så kom et kjent ansikt imot meg. Hun måtte kaste rosen sin på meg for å oppnå kontakt. Der og da ble den litt irriterende følelsen av å ikke helt ha prestert maksimalt, glemt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiooDZOL8e5uZtGIYboDLnn8T1vlzvdk09uvKSHt7c_WBJoQyvklNYSFpKQVybsXG3qMuCxXFYamFqIrXOnZuRVWre672d5y1-QZfFEHM0VcCC-acOKr_xxvJk1HWBsXto_uztSPtL4qG4/s1600/IMG_8686.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiooDZOL8e5uZtGIYboDLnn8T1vlzvdk09uvKSHt7c_WBJoQyvklNYSFpKQVybsXG3qMuCxXFYamFqIrXOnZuRVWre672d5y1-QZfFEHM0VcCC-acOKr_xxvJk1HWBsXto_uztSPtL4qG4/s400/IMG_8686.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
Og mens jeg fremdeles husker det: Gratulerer til Marianne i løpefølget vårt med ny pers. Og til Birgitte som fullørte med glans i sitt tredje maraton, det første på nesten tre år, og til Kjetil som nå har et maraton på cv-en.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsB7hMBC6-vrzVkAhwJSsTyAaUrGL52carbGBOho6hmOIgKkAovPDq3FBUcu5ABXpbcKz7eJHAuVL4tbRtvpZ3zmJNnvYWqp5iup4Bv6u3In-Gpk0hZPCUeax_yLJnyc7i0fsa72aCNE0/s1600/alle.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsB7hMBC6-vrzVkAhwJSsTyAaUrGL52carbGBOho6hmOIgKkAovPDq3FBUcu5ABXpbcKz7eJHAuVL4tbRtvpZ3zmJNnvYWqp5iup4Bv6u3In-Gpk0hZPCUeax_yLJnyc7i0fsa72aCNE0/s400/alle.jpg" width="336" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Trude (f.v.) Birgitte og Marianne</b></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLSPEevtrtFMVB5L5QPa1mJBNUbUHo6dNGVarf_PeTUtcnmrDUOp8-ARZobU7u5y0o7eGdxG1Vl7IiK7XYTiJGDyynISQsaS_spo25M8Pgk3kkdstwbIhQHt3rXEPVEA0L6vJh2xfG4dg/s1600/IMG_8694.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLSPEevtrtFMVB5L5QPa1mJBNUbUHo6dNGVarf_PeTUtcnmrDUOp8-ARZobU7u5y0o7eGdxG1Vl7IiK7XYTiJGDyynISQsaS_spo25M8Pgk3kkdstwbIhQHt3rXEPVEA0L6vJh2xfG4dg/s400/IMG_8694.JPG" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Maratondebutant Kjetil sekunder etter målgang. </b></span> </div>
<br />
Apropos løpefest - København maraton er en stor løpefest. Danskene kan lage stemning, og med en så sentrumsnær løype var det masse publikum til en hver tid - et maraton på høyde med de største.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>Kom så. </b></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhPBonkXwXIDF5l-AizDKASNkSGBZP2ONHmSFC2hZ5qJAp7zmbpOZjKO4IF1ZOYebD7amPN5qdhL0w-DgDMsPec7S-tqpX9GYa6X0jjerFqWNrj34RYE0LueZi7rDIrrc6K3e3lytilUc/s1600/trude.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhPBonkXwXIDF5l-AizDKASNkSGBZP2ONHmSFC2hZ5qJAp7zmbpOZjKO4IF1ZOYebD7amPN5qdhL0w-DgDMsPec7S-tqpX9GYa6X0jjerFqWNrj34RYE0LueZi7rDIrrc6K3e3lytilUc/s400/trude.jpg" width="306" /></a></div>
<br />
<br />
Og etter løpsfesten....<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibvL-3DAki_-f2TrqKKwda5K1gZiwpMnw23pvL8pZ7BCWaqfQEEICbH7v5XLwMJrRFExjhD90yipxq1zOrnFPcEdLoRrP5ZNjGKCb6MCFNsBx18qjG5LlO1nImVM2EZte2_NgDalFIYvw/s1600/IMG_8697.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibvL-3DAki_-f2TrqKKwda5K1gZiwpMnw23pvL8pZ7BCWaqfQEEICbH7v5XLwMJrRFExjhD90yipxq1zOrnFPcEdLoRrP5ZNjGKCb6MCFNsBx18qjG5LlO1nImVM2EZte2_NgDalFIYvw/s400/IMG_8697.jpg" width="225" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Traff noen spanjoler over broa.</b></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpsxCI_qPovwHLhB9MmPW_Tk_r9y0q2PbX_XygVN1WofppiGy_p9hm8iMT1020pdcC11fcVoefoP21yhl2iG6XMM9_r1pMi70fGPK36e-U3Hh6Gw5xZ06QA_TJOdPBRqWNJIzDbHgQ-nY/s1600/IMG_8704.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpsxCI_qPovwHLhB9MmPW_Tk_r9y0q2PbX_XygVN1WofppiGy_p9hm8iMT1020pdcC11fcVoefoP21yhl2iG6XMM9_r1pMi70fGPK36e-U3Hh6Gw5xZ06QA_TJOdPBRqWNJIzDbHgQ-nY/s400/IMG_8704.JPG" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Materialforvalter Linda ordner med forfrisninger også etter løpet.</span></b></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC0YPi_FHpzyGuof5PO5AkSYxa_6qDCLI_ymrbIFbOK_mOult3UGsGPthbs2vxWSK0JCdsGXEnDiVbU2C6rr50DRDa9I008eKiysgxOw-41N8jYFSbFY3EDIu5l94JA639xZ7Ku3u4WOY/s1600/IMG_8702.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC0YPi_FHpzyGuof5PO5AkSYxa_6qDCLI_ymrbIFbOK_mOult3UGsGPthbs2vxWSK0JCdsGXEnDiVbU2C6rr50DRDa9I008eKiysgxOw-41N8jYFSbFY3EDIu5l94JA639xZ7Ku3u4WOY/s400/IMG_8702.JPG" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Medalje og norsk flagg i Nyhavn. </b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-16567379324852594052017-05-15T22:46:00.002+02:002017-05-15T22:57:27.111+02:00720 meter med bikini og piggsko<h3>
Holmenkollstafetten. Et skue av veltrente friidrettsutøvere på startstreken i eliteklassen, klar til å ta fatt på første etappe i vårens vakreste løpseventyr. Og på det 14. kapittelet stod jeg - uten bikini og piggsko.</h3>
<h3>
</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGLvl-31sVNRrm3ng51OApRqDzS-YbDl3TM6f_BRPQJH4l6aob5Kn56n68gWIcd5zIhXTUtxSdCBLnQHgNbmvBLHZted9DGv_hp8ulDQyWhgWyAj0GbD-M2DjbnKgvENGK4CHK1jhv8Pc/s1600/IMG_8519.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGLvl-31sVNRrm3ng51OApRqDzS-YbDl3TM6f_BRPQJH4l6aob5Kn56n68gWIcd5zIhXTUtxSdCBLnQHgNbmvBLHZted9DGv_hp8ulDQyWhgWyAj0GbD-M2DjbnKgvENGK4CHK1jhv8Pc/s400/IMG_8519.jpg" width="351" /></a></div>
<br />
– Har du sett hvordan de løper? Det er så grasiøst.<br />
<br />
Ei av lagvenninnene i GTI Stavanger stoppet midt under oppvarmingen og kastet beundrende blikk i retning de bikinikledde deltakerne med piggsko på den 1200 meter lange førsteetappen.<br />
<br />
– Enig, nikket jeg. Det ser veldig lett ut. Så utrolig lett.<br />
<br />
Jeg er ingen nybegynner i Holmenkollstafetten, og årets utgave var den sjuende i rekka. Heldigvis har jeg fremdeles til gode å bli gjenstand for medieoppmerksomheten når startskuddet for eliteklassen går. Når sant skal sies, var dette min debut i nettopp den klassen - i en alder av 45 og et halvt år. Det er med andre ord tydeligvis aldri for sent.<br />
<br />
Sent går det heller ikke med feltet som starter inne på Bislett stadion. Det går sykt fort. Første etappe består stort sett av et knippe utøvere i den ypperste norgeseliten, ja til og med en europamester og OL-deltaker (Hedda Hynne) på 800 meter var på plass. <br />
<br />
De fleste på mitt lag løper mye lengre, og de løper langt veldig fort. Det var flere habile maratonløpere spredt rundt på de ulike etappene, men det er altså en ganske så himmelvid forskjell på 2,8 km og i mitt tilfelle 720 meter og 4,2 MIL. Kjenn litt på den. Det er en maratondistanse utenfor komfortsonen.<br />
<br />
Likevel - GTI Stavanger rykket fortjent opp fra kvinner senior-klassen for to år siden og sparte den plassen i fjor. Det var i 2017 det skulle løpes i eliten.<br />
<br />
Jeg hadde fått tildelt 14. etappe, et 720 meter langt strekk, som jeg etter hvert, da jeg rekogniserte løypa under oppvarmingen, fant ut gikk litt ned, litt opp og litt ned igjen. Helt greit. Med tirsdagens test ferskt i minne var selvtilliten tålig grei. Under 2.40 var målet - da ville jeg i hvert fall ikke drite meg helt ut, hvis man tar fjoårets elitetider i betraktning. Ei tid under 2.40 kunne jeg si meg greit fornøyd med, tenkte jeg mens jeg varmet opp.<br />
<br />
Vi var noen som fikk med oss starten før vi spredte oss ut på hver vår etappe. Litt felles oppvarming for oss som skulle ha de tre siste etappene ble det tid til, og litt statusoppdatering fra skuelystne langs sidelinja fikk vi også. Selv om Vegard Ulvang var lite villig til å dele informasjon, var det andre som trykket febrilsk på telefonen for å antyde passeringstider.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYU7TVZilxPyu6-U9eOYN5iTeLkwufoZY6rK7Cs5j6sXiEojCLkhUai4sLAIiirzTd9m2w_uwpg1IsqOBy3YMnEv1PzujEfPdBsj-EemPnTNXRd5v82kOdzdQ58DxNBuDYCfDEvVQgPZY/s1600/IMG_8493.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYU7TVZilxPyu6-U9eOYN5iTeLkwufoZY6rK7Cs5j6sXiEojCLkhUai4sLAIiirzTd9m2w_uwpg1IsqOBy3YMnEv1PzujEfPdBsj-EemPnTNXRd5v82kOdzdQ58DxNBuDYCfDEvVQgPZY/s400/IMG_8493.jpg" width="321" /></a></div>
<br />
<br />
4-5 km oppvarming, og 4-5 stigningsløp. Pulsen opp, varm i beina. Så var det bare å innta plassen. Jeg så rundt meg i feltet og slo fast at jeg kunne vært mora og vel så det til to tredjedeler av jentene som stod der i samme ærend; å løpe som et olja lyn fram til Bislett.<br />
<br />
Noen bikinijenter var der, men de hadde ikke piggsko. Jeg stod i lånt kort tights, og blå t-skjorte med klubblogoen. Vente. Vente litt til. Der kom det blå lyset fra politimotorsykkelen. Ei Tjalve-jente kom i susende fart bortover. Svusj, veksling unnagjort i en fei. Nummer to, tre, fire, fem seks og sju fulgte etter med jevne mellomrom. Det nærmet seg åtte minutter siden første lag hadde vekslet. Ni minutter gikk. Langt der borte så jeg Silje - terrengdama vår. Hun hadde løpt veldig bra og nå nærmet hun seg faretruende vekslingsfeltet.<br />
<br />
Ikke miste pinnen. Fokus. Ikke miste pinnen. Fokus. Løpe fort. Under 2.40. Bare løpe, ikke tenke. Det blir smerte i to minutter og 40 sekunder. Jeg rakk å tenke at de 200 siste metrene gikk nedover, før stafettpinnen vekslet hender. Hennes venstre, min høyre. God veksling. Innafor.<br />
<br />
Jeg så en løper foran meg, men turte ikke å se bak. Jeg måtte bare ikke la noen ta meg igjen. Det var to eller tre lag bak. Uansett - jeg skulle ikke la noen ta forbi meg.<br />
<br />
Jeg passerte den første tredelen nedover, så lett oppover de 250 neste metrene. Deretter ned, forbi rundkjøringen, en sving (og der hørte jeg navnet mitt - takk til Undheims-laget, tror det var de som ropte at jeg hadde god fart). 100 meter igjen - der stod Therese som var klar til å ta fatt på de 500 siste metrene og løpe i mål inne på Bislett.<br />
<br />
Stafettpinnen vekslet hender igjen. Min venstre og hennes høyre. Jeg hang meg over gjerdet noen sekunder (burde jeg vært mer sliten?) før jeg styrtet over gata for å få med meg Thereses og GTIs målgang.<br />
<br />
Så var det over. Hvordan gikk det? Jeg hadde egentlig null peiling, men magefølelsen sa under 2.40. Det gikk minst en time før det endelige svaret kom.<br />
<br />
2.27 og 13. beste passering av 20 lag (eller var det 21). Det tenkte jeg var innafor.<br />
<br />
Når man er på tur med GTI-gjengen er det aldri et kjedelig øyeblikk. Troppene samlet på uteservering, via en kjapp omkledning, før ferden gikk videre til felles bankett som varte ut i de små nattetimer (okei, jeg lekte Askepott, jeg innrømmer det..)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCXQqAT26LafONaBnFo41gDUoZFFXVWS2_oF87a7aEx14uKOMhl3SuHl2nvTSacxLBvZziElf2ut_-6vydGHUAIt6Tz9eNI050YQYB6SKs5zR9YTckKoZfcZ_A6e5KD6NnUZYv_gpNvHg/s1600/hk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCXQqAT26LafONaBnFo41gDUoZFFXVWS2_oF87a7aEx14uKOMhl3SuHl2nvTSacxLBvZziElf2ut_-6vydGHUAIt6Tz9eNI050YQYB6SKs5zR9YTckKoZfcZ_A6e5KD6NnUZYv_gpNvHg/s400/hk.jpg" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Det er slik det skal være. At den 15 km lange løpeturen søndag morgen sikkert ikke ga all verdens treningsutbytte, teller hver eneste kilometer. Løping fra Oslo sentrum og ut til Huk og tilbake i duskregn uten vind er balsam for sjela for en vestlending.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8jyfL-_jclMSqrkWJWX94j15WVgJflgVoCLPQyLrfmoXfXbLzEH6rIeNUAkkIfCnSw7HGcAHrD7vW_MIVrM8LkDhMGwHu6zc8-7dWNsy8nPJgrMgOpjPfSbilk9Wxbb4LtR5_hqitrt0/s1600/IMG_8499.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8jyfL-_jclMSqrkWJWX94j15WVgJflgVoCLPQyLrfmoXfXbLzEH6rIeNUAkkIfCnSw7HGcAHrD7vW_MIVrM8LkDhMGwHu6zc8-7dWNsy8nPJgrMgOpjPfSbilk9Wxbb4LtR5_hqitrt0/s400/IMG_8499.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Det var helga også. Balsam for sjelen. <br />
<br />
Takk til GTI som spanderer tur på to herrelag og et damelag - for en klubb og for en gjeng.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-pXi8sa6BJeL31pDTpknskBFQaALnH6UxeeBVeH8ori4f_CMqCBWocKvWXjknlcNIk-vbd5K3aotBg9LwHwti7eLDPGsVSSMxbn2a0ATry9FeC1ivUj-bz8cwImyoOQW470xvBFLPt60/s1600/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.42.45.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="293" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-pXi8sa6BJeL31pDTpknskBFQaALnH6UxeeBVeH8ori4f_CMqCBWocKvWXjknlcNIk-vbd5K3aotBg9LwHwti7eLDPGsVSSMxbn2a0ATry9FeC1ivUj-bz8cwImyoOQW470xvBFLPt60/s400/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.42.45.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDpdDBXObi5GVKa2NtLgAVB5FlsNfd2alF9tT5wOUSVK-YIGfYw4RfoNjGb8MneVPi6abBI25OamdyFoLHdyS4Eztant4FoFRx3wbPTjLigk1LMk5qj79_5jCA92lpVFZ6iI5unDSpYcw/s1600/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.43.09.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="260" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDpdDBXObi5GVKa2NtLgAVB5FlsNfd2alF9tT5wOUSVK-YIGfYw4RfoNjGb8MneVPi6abBI25OamdyFoLHdyS4Eztant4FoFRx3wbPTjLigk1LMk5qj79_5jCA92lpVFZ6iI5unDSpYcw/s400/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.43.09.png" width="400" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEl4NsLtGDFxZ6fBQTj_2vbd1roj353fSe76eUKW8n4iPfXYeoxD3w6DbpP0gMCW_mtk23B5EL7C3el3rZTFsQIbmy1C7dtOSiDs3U5dBw5-UtSfeDulr28tPokC137XAvkslBxh5qrP8/s1600/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.43.28.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="271" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiEl4NsLtGDFxZ6fBQTj_2vbd1roj353fSe76eUKW8n4iPfXYeoxD3w6DbpP0gMCW_mtk23B5EL7C3el3rZTFsQIbmy1C7dtOSiDs3U5dBw5-UtSfeDulr28tPokC137XAvkslBxh5qrP8/s400/Skjermbilde+2017-05-15+kl.+22.43.28.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: x-small;">(For ordens skyld, laget ble nummer 18 av 21 påmeldte lag, som betyr at vi neste år må stille i kvinner senior)</span><br />
<br />
<span style="font-size: x-small;"> </span> <br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-62526445587547762782017-05-09T17:36:00.000+02:002017-05-09T17:41:06.169+02:00Til helgen venter 720 meter blodslit<h3>
Holmenkollstafetten. Vårens vakreste løpseventyr. Lørdag deltar jeg for sjuende gang, og da blir det gjensyn med «sjarmøretappen».</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiNLVQSaf1MX1DVU_AgacqtD4tRm7S-unpJZCGnmsEOUzp-RYnRqqmzjJleWxjxhXzePK5mAEhIUuftYB0GNAc0F7zjTMKyvX6YnYt3GZSq8vO2NfQF2oakUUPBeNv34iDAn2xbo3VWGI/s1600/hk.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjiNLVQSaf1MX1DVU_AgacqtD4tRm7S-unpJZCGnmsEOUzp-RYnRqqmzjJleWxjxhXzePK5mAEhIUuftYB0GNAc0F7zjTMKyvX6YnYt3GZSq8vO2NfQF2oakUUPBeNv34iDAn2xbo3VWGI/s400/hk.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Sist jeg hadde denne var i 1992, knapt 21 år gammel. På den tiden studerte jeg ved Norges idrettshøgskole, og vi hadde alltid lag med i Holmenkollstafetten. Husker jeg ikke helt feil, ble det flere gode plasseringer, og for 25 år siden fikk jeg diplom og medalje for 2. plass. Stor stas.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOdtlRonIh0sjoXbXCopNvNt5L1LOX5w7spQxsWZPuXMPK54MxKVMcodH6b3qzRgLnZ0qHlm7ljllhn7ymeeCVmG_SNY926u-NzaIq8csNgZt7lGpT40KxO9CtZaZ2faToPKPYRDXh4cU/s1600/IMG_7147.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgOdtlRonIh0sjoXbXCopNvNt5L1LOX5w7spQxsWZPuXMPK54MxKVMcodH6b3qzRgLnZ0qHlm7ljllhn7ymeeCVmG_SNY926u-NzaIq8csNgZt7lGpT40KxO9CtZaZ2faToPKPYRDXh4cU/s400/IMG_7147.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Hvilken plassering og hvor stas det blir et kvart århundre senere, er vanskelig å spå. Det er nemlig med ambivalente følelser jeg stiller meg opp i vekslingsfeltet i Camilla Collettsvei 720 meter unna inngangsporten til Bislett stadion. Eliteklassen er ikke det samme som å konkurrere mot jevnaldrende når man er i begynnelsen av 20-årene. Skrekkblandet fryd, kaller jeg årets deltakelse.<br />
<br />
720 meter er ikke langt, men det er slitsomt. Blodsmak i munnen-slitsomt. Nerden i meg har sjekket ut hvor lang tid de beste i eliteklassen har brukt på samme etappe, slik at jeg kunne "tjuvtrene" litt på et lignende asfaltstrekk like utenfor stuedøra. Et kjapt søk i resultatlistene, viser at tiden til de som løper 14. etappe i eliteklassen i fjor lå på alt fra 2.32 til 3.26.<br />
<br />
Arrangøren oppgir stipulert tid til mellom 2.15 og 3.15.<br />
<br />
Etter å ha varmet opp i 40 minutter og tatt noen gode stigningsløp for å få litt fart i beina, var jeg klar til en aldri så liten generalprøve. Far hadde målt opp distansen både med sykkel og bil, og med min GPS regner jeg med at oppmålingen stemmer sånn noenlunde. <br />
<br />
I motvinden satte jeg av gårde. De 350 første metrene fløt fint, før jeg begynte å kjenne både på blodsmak i kjeften og syre i leggene - og jeg var ikke mer enn halvveis. Jeg hadde kun ett fokus: Komme meg så langt under tre minutter som mulig. Det gikk med god margin, selv om jeg følte meg mer død enn levende like etterpå.<br />
<br />
Uoffisiell tid er 2.37. To minutter og trettisju sekunder. Så kan det hende klokka lyger litt, og det kan hende sykkelcomputeren ikke var helt nøyaktig. Men det var motvind - jeg bestemmer meg for at det veier opp for eventuell feilmåling.<br />
<br />
Takk til far for support på sykkel de drøyt 700 metrene. Du er den beste motivatoren jeg vet om.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZWfG8wMfYZ4lUYNJauEGhvdt48upciJgBH8NlLI-JqPejteEIRMlT4lu-Tft3kKBDEAPwbNJGOYHgFhCSA5So8Cic1u_q8iwHUnC6Xnq_G0q-I_kyXpFVRUKGRxasYoJEWMCQKrDg-cg/s1600/IMG_8428.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjZWfG8wMfYZ4lUYNJauEGhvdt48upciJgBH8NlLI-JqPejteEIRMlT4lu-Tft3kKBDEAPwbNJGOYHgFhCSA5So8Cic1u_q8iwHUnC6Xnq_G0q-I_kyXpFVRUKGRxasYoJEWMCQKrDg-cg/s400/IMG_8428.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-2070475272281183232017-05-08T12:00:00.003+02:002017-05-08T12:00:31.400+02:00Et par nye kapitler i løpeeventyret, med blodsmaken i munnen<h3>
Tida flyr, bloggingen blir nedprioritert. Men det betyr ikke at det ikke skjer noe på løpefronten, hvor det stadig skrives nye kapitler i boka på vei mot 50 maraton.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSYqMA7S4nPAgZ8VcxC2iJtkDh3arPoW5NxBXArD0SIWAZZqybPIf7rEnd4qrst7s82od-XJoCTP2p9uhRYTKT6GP7yRItNlkkWa_ak6r5VaJnSUJAucYtMh_3FPyiptVxxKiTKYloZAY/s1600/Skjermbilde+2017-05-08+kl.+09.18.35.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="235" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhSYqMA7S4nPAgZ8VcxC2iJtkDh3arPoW5NxBXArD0SIWAZZqybPIf7rEnd4qrst7s82od-XJoCTP2p9uhRYTKT6GP7yRItNlkkWa_ak6r5VaJnSUJAucYtMh_3FPyiptVxxKiTKYloZAY/s400/Skjermbilde+2017-05-08+kl.+09.18.35.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Nummer 31 i rekka ble fullført i Drammen 2. påskedag, og siden har det blitt et par andre løp ved siden av maratondistansen. Den ble fullført i stillhet på 3.32, og kunne nok ha blitt til 3.29 om jeg ikke hadde stivnet helt ved 37 km. Men det gjorde jeg altså. Likevel, andreplass og fin pokal å ta med seg hjem, var helt okei. Og det var helt okei å ikke perse.<br />
<br />
Sist helg fikk jeg virkelig kjent på blodsmaken i munnen, da Sentrumsløpet i Oslo stod på agendaen.<br />
<br />
Vi kunne ikke bedt om bedre forhold. Sol, passe varmt og lite vind. Mye folk og mange sprekinger på startstreken, samt en urokkelig tro på egne prestasjoner. Målsetting nummer en var å se 43-tallet, målsetting nummer to å se 44-tallet, nummer tre å perse (45.56).<br />
<br />
To km rett opp er ikke min form for løpehumor. Slettes ikke. Jeg smilte de 300 første metrene, i starten av den første bakken opp mot slottet. Og kanskje litt de siste 300 metrene, som gikk beine veien nedover. Resten var et slit. Blodslit og helt uvant for en "komfortløper" i maratonfart.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq_VmLimbNL90Voi92fLhrCvUY1f2bYBDY0cGDZAiKxCaozqfD-GBR3wKgZJdYkykcNXBijgOZzmeE32EuwL8Qz0ZimVwP0tCM1XpR72ncg4FLmo85Tf53IcNoD9aOTelhj1og4w2eTFc/s1600/sentrum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgq_VmLimbNL90Voi92fLhrCvUY1f2bYBDY0cGDZAiKxCaozqfD-GBR3wKgZJdYkykcNXBijgOZzmeE32EuwL8Qz0ZimVwP0tCM1XpR72ncg4FLmo85Tf53IcNoD9aOTelhj1og4w2eTFc/s400/sentrum.jpg" width="321" /></a></div>
<br />
<br />
10 km og maraton er to vidt forkjellige distanser, selv om jeg i eget hode tenkte at det var såre enkelt å bare cruise inn til 43 og noe. Så fullstendig feil kan man ta.<br />
<br />
Tilbake til Sentrumsløpet-løypa. 2 km og jeg hadde lyst å ta et skritt til siden, flekke av meg startnummeret og se den fotballkampen som gikk på Frogner stadion i stedet. 8 km igjen - jeg fattet ikke hvordan jeg skulle klare å gjennomføre. Men jeg løp videre, gjennom Frognerparken, litt opp og ned, før det gikk veldig mye ned og tempoet bra og slik jeg hadde forestilt skulle holde i 10 km. Når det holder i 4 km, nytter det ikke. Det gikk opp og oppover gjennom Bygdøy alle og det gikk ned, og det gikk opp igjen til Akershus festning, og det gikk ned til havna og opp igjen.<br />
<br />
Snart i mål. 300 meter igjen og en sluttspurt for å rekke persen i det minste. 45.40. Joda, helt greit, og alt var glemt når målstreken var passert. Nesten gang skal jeg realitetsorientere meg grundigere - jeg hadde null peiling på at det var 192 høydemetre på den mila - det blir hakket for bratt for denne dama.<br />
<br />
Revansjelysten blir imidlertid større, og jeg har garantert ikke deltatt i Sentrumsløpet for siste gang.<br />
<br />
<br />
I går stod enda en utfordring for tur, nemlig Wings for life Worldrun. Det er et veldedighetsløp som arrangeres av Red Bull, og der inntektene går uavkortet til forskning på ryggmargsskadde.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie1a39tq_GiK3LSgd2pPem1K7dxsbUMcDtWZrMzO6-VPFpQ1n2lz-r8_LK8baZ0iJCKhEd1_KfSigO1E_341FPKgNzfhxDpDlJzSQkrkmqkTHGBzewD5FNKzEkMoZwJe7tqs9P0kYgd8I/s1600/IMG_8372.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie1a39tq_GiK3LSgd2pPem1K7dxsbUMcDtWZrMzO6-VPFpQ1n2lz-r8_LK8baZ0iJCKhEd1_KfSigO1E_341FPKgNzfhxDpDlJzSQkrkmqkTHGBzewD5FNKzEkMoZwJe7tqs9P0kYgd8I/s400/IMG_8372.JPG" width="300" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">Tøfte, sterke og dedikerte Emil Vatne (17 år) fra Jæren, som her </span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">intervjues av arrangøren. Sykt bra jobba av Emil, som dessuten</span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;">er med på Norges kjelkehockeylandslag og nylig kom hjem fra VM.</span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
Jeg har vært med i samtlige av de tre foregående løpene i Stavanger, som er den norske byen blant de 34 i ulike land i ulike verdensdeler, og har aldri kommet lengre enn 25 km. Løpet er annerledes enn normalt, for det handler om lengde og ikke tid. En følgebil som starter å kjøre sakte, øker farten utover i løpet og til slutt tar den igjen alle løpere. Den som står igjen til slutt, vinner. Veldig, veldig kjekt å være med på.<br />
<br />
Tradisjonen tro skinte sola fra skyfri himmel, og det passer perfekt til løpekulissene som går langs sjøen omtrent hele tida.<br />
<br />
Jeg deltok dette året på Team Løplabbet, og hadde som utgangspunkt å ligge på maratonfart, som vil si rundt 5 minutter per km.<br />
<br />
Den første mila er hard, synes jeg, men passering på like over 47 minutter og relativt friske bein, så ante jeg derfra at jeg nok kunne passere min distanse fra tidligere deltakelser.<br />
<br />
22, 23, 24, 25 km - herlig. Ingen følgebil i sikte og jeg kunne bare fortsette å løpe på komfortabel fart. Til og med ikke en kilometer lang bakke fra 26 til 27, stoppet motivasjonen - faktisk.<br />
<br />
Da det fra sidelinja ble informert at de to neste kilomtrene kun gikk i utforbakke, var det bare å fortsette.<br />
<br />
Like etter 28 km kom motorsyklene som ga beskjed om at bilen nærmet seg, men at den lå noen hundre meter bak. Løpe, løpe, løpe.<br />
<br />
29 km passert - kunne jeg klare 30, mon tro?<br />
<br />
29.5 km - der kom bilen og jeg var ute av løpet.<br />
<br />
<br />
<br />
Takk til Team Løplabbet for fin t-skjorte og god lagånd. Og dessuten hadde vi kvinne nummer to og tre (og fire også, tror jeg) på vårt lag.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoR_AExdaNdA8C-Jx-QliKC5pBgwdikos3-WRu5X5Bcgq9j8zUfPlH7lByiTJiGmKloIFEEzePz66zixsDRxIglFRTloNR225C3Wu-Nj75z_WlP-M32Ua4C6sUF2gOnbVkaRYcrr6spyI/s1600/Skjermbilde+2017-05-08+kl.+11.55.10.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoR_AExdaNdA8C-Jx-QliKC5pBgwdikos3-WRu5X5Bcgq9j8zUfPlH7lByiTJiGmKloIFEEzePz66zixsDRxIglFRTloNR225C3Wu-Nj75z_WlP-M32Ua4C6sUF2gOnbVkaRYcrr6spyI/s400/Skjermbilde+2017-05-08+kl.+11.55.10.png" width="400" /></a></div>
<br />
Råskap av Anja Kristin Lindanger, Kathrine Sømme og Yvonne Smith - dere inspirerer.<br />
<span style="font-size: x-small;"> (henholdsvis nummer en fra venstre i første rekke, nummer tre og nummer fem). </span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /><br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-63633772828530473532017-04-27T11:32:00.004+02:002017-04-27T22:02:28.942+02:00Om fotball, faktisk<h3>
Jeg kommer fra ei bygd utenfor Sandnes. Riska. Fotballklubben har aldri vært i toppen, men det er noe herlig sjarmerende over de gule og sorte som spiller på ei flott gressmatte 13 kilometer unna Norges sjuende største by.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqxUO3HF-Q15KxDIP8ZMEbYv5vxzapF97RUZfu1eMLvk6anQZqlqk7zWN5E42ePP47S9SuZ1cjWhf69YaYjg48kcrIYRB1WO5-OcjbTP3QE9X-NezOeU3zal1bWJ_mojJJDF38YK2WgKI/s1600/IMG_7988.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqxUO3HF-Q15KxDIP8ZMEbYv5vxzapF97RUZfu1eMLvk6anQZqlqk7zWN5E42ePP47S9SuZ1cjWhf69YaYjg48kcrIYRB1WO5-OcjbTP3QE9X-NezOeU3zal1bWJ_mojJJDF38YK2WgKI/s400/IMG_7988.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
I går var det fotballfest på min barndoms stadion, hvor jeg selv har slitt ut et ukjent antall par knottesko (jeg hadde til og med skruknotter) og kjent på gleden av å se ballen gå i nettet. I går var samme arena åsted for 1. runde i cupen, med selveste Viking på motsatt banehalvdel. De fleste i bygda er ihuga Viking-patrioter, så dette var svære greier. Cup er cup og alt det der. Det er noe eget når den første cuprunden sparkes i gang i slutten av april. Hvor smeller cupbomba denne gang?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv9eBxrhDywvsrfpM0zkFbPqFTDzZhViNQBXqDgt9EbQZCHQI5e_TE-UQCgk1gagY41Nw45xjvyRghMxTSNi0YEpXADtuBh9YyBMVdfze8ktM_wvS01ZMT5SRGjtC9jHYrJjRBT8UDfNs/s1600/IMG_7987.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjv9eBxrhDywvsrfpM0zkFbPqFTDzZhViNQBXqDgt9EbQZCHQI5e_TE-UQCgk1gagY41Nw45xjvyRghMxTSNi0YEpXADtuBh9YyBMVdfze8ktM_wvS01ZMT5SRGjtC9jHYrJjRBT8UDfNs/s400/IMG_7987.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;">(Foto: Bent Arne Blegen)</span></div>
<br />
Det smalt ikke på Riska, men det var likevel fullt fyrverkeri på gressmatta. 11 gutter (eller nå har de vel blitt menn), som gir alt fra første sekund. Det er ingen som sparer seg i duellene, og det er kamp om hver eneste ball, det løpes og løpes, og løpes enda litt ekstra.<br />
<br />
Første omgang ser jeg sammen med faren min (og mor til en av spillerne), som står litt bortenfor innbytterbenken. For 30 år siden var det han som hadde den nåværende trenerens rolle. Jeg ser i programmet. De mørkeblå gidder jeg ikke bry meg så mye om, men registrerer et kjent navn på keeperplass, som tyder på at jeg har studert sammen med mora.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq5Ah6EdqqgAcfnvR4NeRNfcRANmpBQQerOz248nZgwU98k5EP2xnZjhLiMvPKMsPDwz2XYgrQfCMbZjCaX8gvt1ApFJhMAMkZMkMEPut0OyPoPEWmAF5Y5NFPjdE8X2b7iw-54_Satbo/s1600/IMG_7985.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="233" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq5Ah6EdqqgAcfnvR4NeRNfcRANmpBQQerOz248nZgwU98k5EP2xnZjhLiMvPKMsPDwz2XYgrQfCMbZjCaX8gvt1ApFJhMAMkZMkMEPut0OyPoPEWmAF5Y5NFPjdE8X2b7iw-54_Satbo/s400/IMG_7985.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg teller. 1-2-3-4-5-6-7 kjente navn. Jeg vet hva disse gutta er kapable til, for jeg har vært gymlæreren deres - for over ti år siden, da de var 15 og ikke 25. De løp minst like fort den gang, som nå og de var rå på hjørnefotball i halv sal. Rundt og rundt i ei 700 meter lang løype rundt et lite vatn i sentrum og glødende engasjert når det dreide seg om spill der benkene var mål. En løpetest som var hatet av minst 80 prosent av klassekameratene, og en salaktivitet som sikkert ikke var likt av mer enn halvparten. <br />
<br />
Jeg påberoper meg ikke æren for å ha lært målscorer Vetle Myhre en og annen spisskompetanse på avslutningsferdigher, men både han og resten av fotballgutta fikk toppkarakterer, husker jeg. Treneren også. For en av disse tok på seg å være trener da det så litt mørkt ut for gultrøyene for noen sesonger siden. De andre innrettet seg etter det. En kompisgjeng som likte å trene og spille fotball. Kameratskap ble til suksess. Det har siden blitt opprykk til fjerde høyeste nivå med påfølgende nedrykk uten at det har gått ut over troen og gleden.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7-cBn_06giadRG7oQXtCpDqljSgFtnoEYCaTry7WKlRZgT-BZ0ZxIMmJusxq6br-55x4ljXVT1JXtpsT5xUiwW_MMJ0Qn-h-14dls_aIkJE3rbE9yMAjWwSHP7xtWf1ekIxW7Mbb-tho/s1600/IMG_7984.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7-cBn_06giadRG7oQXtCpDqljSgFtnoEYCaTry7WKlRZgT-BZ0ZxIMmJusxq6br-55x4ljXVT1JXtpsT5xUiwW_MMJ0Qn-h-14dls_aIkJE3rbE9yMAjWwSHP7xtWf1ekIxW7Mbb-tho/s400/IMG_7984.jpg" width="262" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;">(Kan i det minste skryte på meg å ha vært vikaren hans ved flere anledninger - Runar Fløysvik)</span></div>
<br />
I fjor var cupbomben nær på samme arena - da Bryne var motstander og til slutt vant 2-1. Det var ikke mindre tæl den gang. <br />
<br />
I to ganger 45 minutter så jeg mine tidligere elever nok en gang gi alt. De spilte med hjertet utenpå drakta, og jeg er sikker på at de av de 1200 tilskuerne med mørkeblått skjerf rundt halsen, ble sjarmert og litt imponert, de også.<br />
<br />
At Viking vant 4-1 gjør ingenting. Det var forventet og er slik det skal og bør være når det skiller fire divisjoner mellom lagene.<br />
<br />
Viking - mot gul og sort vilje og tæl: 1-1.<br />
<br />
Cup er cup. Dessverre får man ingen ekstraomganger for å løpe til krampa melder seg. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDgQRhEB12GMsceV-sBtpEHa_NKJtGyQqEtsveLCc1IV1127UG_v2jIv38GfAssmoHtuq9uRgybzNF7UnNDx3BnXXy3urJXSHlqomJevTk0xe8zyyVTJ_MY6boNMWjmPqFxOkF90eXvKo/s1600/IMG_7989.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDgQRhEB12GMsceV-sBtpEHa_NKJtGyQqEtsveLCc1IV1127UG_v2jIv38GfAssmoHtuq9uRgybzNF7UnNDx3BnXXy3urJXSHlqomJevTk0xe8zyyVTJ_MY6boNMWjmPqFxOkF90eXvKo/s400/IMG_7989.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;">(Foto: Bent Arne Blegen)</span></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-72000794375765827982017-04-10T19:54:00.004+02:002017-04-10T19:54:57.271+02:00Fartsholder for første gang<h3>
I august skal jeg etter planen løpe Stavanger maraton for femte gang, og denne gang kun for å jage en gitt tid for andre enn meg selv. Jeg skal være fartsholder for de som vil løpe under 4 timer. </h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAN9U6iNfkeBLTnQifH8UJg_y8bGlLYoTgbrfHuHNpIl5quFvZ0uTr4u6Rva1Ye1UsDAkHn6d182fDW4kCkBARHpQOT1ww1XltUspjFNutcDjXt4eD0Krc3oiVyQBCpKP7J1fQYajFr9g/s1600/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.53.12.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="302" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAN9U6iNfkeBLTnQifH8UJg_y8bGlLYoTgbrfHuHNpIl5quFvZ0uTr4u6Rva1Ye1UsDAkHn6d182fDW4kCkBARHpQOT1ww1XltUspjFNutcDjXt4eD0Krc3oiVyQBCpKP7J1fQYajFr9g/s400/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.53.12.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg husker det som det skulle ha vært i går. Den siste søndagen i septemper, 2012. I mitt tredje maraton slåss jeg mot klokka. Jeg ville så gjerne under 4 timer, og jeg nådde det med 22 sekunder.<br />
<br />
3.59.38 - den opplevelsen kan du lese om<a href="http://trudestrening.blogspot.no/2012/10/then-i-took-berlin.html" target="_blank"> HER.</a><br />
<br />
Faktisk blir jeg litt rørt når jeg tenker tilbake til nettopp den lørdagen. For mange er 4-timersgrensa stas å bryte, det er der de største mengdene er - rundt 4 timers-fartsholderen. Hadde noen sagt at det nå er min tur til å sørge for at andre får oppleve den samme følelsen, og gi motivasjon til at de lykkes, er inspirerende, og noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde trodd den gang.<br />
<br />
Men ting endrer seg. <br />
<br />
Fire og et halvt år etter, stiller jeg likevel ydmykt opp til start på et maraton. Noen ganger har det vært med skyhøye ambisjoner og en tøff målsetting, men midt oppi det hele, er jeg takknemlig og glad som faktisk står der og spinner på startstreken. Jeg har også flere ganger de siste årene stilt opp kun for å fullføre, å få en ny medalje i samlinga.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjfvQ1J4vQGdmxaCH1PGE9FGLd4IcOPef963OBdoxZRnUTdX9dmdrXv6QGqf2_XJVeR_PTXQy6-nbIhicd_N5uNTHsKtvAjseEYs7o72WCWmsX8jW1_cKfewyTTyaKdClCpXASqssQyrc/s1600/IMG_5117.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjfvQ1J4vQGdmxaCH1PGE9FGLd4IcOPef963OBdoxZRnUTdX9dmdrXv6QGqf2_XJVeR_PTXQy6-nbIhicd_N5uNTHsKtvAjseEYs7o72WCWmsX8jW1_cKfewyTTyaKdClCpXASqssQyrc/s400/IMG_5117.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Derfor var jeg klar for en ny utfordring. Da GTI friidrettsklubb, som er arrangør av Stavanger maraton, etterlyste fartsholdere tidligere i vinter, var jeg snar med å melde meg til tjeneste. <br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
Det går aldri automatikk i å fullføre et maraton - mye kan skje underveis. Ingenting er en selvølge når det kommer til 42,2 km, men jeg er veldig trygg på at dette er en helt riktig oppgave å påta seg. Fartsholder-jobben er en oppdrag jeg ser fram til og er motivert for. At jeg forhåpentligvis får med en partner, sånn helt for sikkerhets skyld, regner jeg med går greit. Det er uansett alltid fint å være to som deler på slikt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdrgtsDmjCoXJVQQkT21UUdn4UZnMq_7V_s5JzQH3ccv_9SoQ9n57O5pDVOeFSWRTdig6DiNg4eIvjO9ZtCXql_6FS6wInpw6v1mWOrv-L597du7t1hp5wAE8CSKNK2lBzbFyjo2c85hA/s1600/IMG_6702.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdrgtsDmjCoXJVQQkT21UUdn4UZnMq_7V_s5JzQH3ccv_9SoQ9n57O5pDVOeFSWRTdig6DiNg4eIvjO9ZtCXql_6FS6wInpw6v1mWOrv-L597du7t1hp5wAE8CSKNK2lBzbFyjo2c85hA/s400/IMG_6702.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Så til deg som tenker å delta i Stavanger maraton - ikke nøl med å melde deg på. Og hvis du har mål om å løpe under 4 timer, ses vi garantert.<br />
<br />
<br />
Her et glimt fra 2013, 2014, 2015 og 2016 - er det noe å tenke på, egentlig?<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDAYjudKdgqYIIDO5q7CabpOiWjpZDeVRwBFvffiEOLykoQXyNFJ4hcGne9KF4mywYmv8CPRB_Kk9eA6JoJbvRgq7AxE8HQS_lOZtDCbpKQleVZHod2Prv52-T2ZcY8rL90NUp_8obW98/s1600/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.32.12.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjDAYjudKdgqYIIDO5q7CabpOiWjpZDeVRwBFvffiEOLykoQXyNFJ4hcGne9KF4mywYmv8CPRB_Kk9eA6JoJbvRgq7AxE8HQS_lOZtDCbpKQleVZHod2Prv52-T2ZcY8rL90NUp_8obW98/s320/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.32.12.png" width="211" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>2013 - 3.53</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjmGUK072FOEtS9U6_I0VTPXG3UmmvpNXSLauoawdP_AFOHTF9xAJ-WFlArePLeGb8NLmEHpeGb8o8Mf0PEsS8C7fbm5TNdr4udsZD0dbWHOStHGoWLEHDmicFOOPDvGKLi-PLvp_SH04/s1600/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.33.25.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjmGUK072FOEtS9U6_I0VTPXG3UmmvpNXSLauoawdP_AFOHTF9xAJ-WFlArePLeGb8NLmEHpeGb8o8Mf0PEsS8C7fbm5TNdr4udsZD0dbWHOStHGoWLEHDmicFOOPDvGKLi-PLvp_SH04/s320/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.33.25.png" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b> 2014 - 3.50</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmmtZJFoj4nt8WVw-8iHVcHxMbrDaomBtsLIhScK5HDHYB8LQ-sjUIV9eWEwwu1FVnLMbFfahDpwpkuO2770v9Owq00bhSQOBOneQif3L1RG_dLJ1prvuRXqVIpE-WEUuK3IBlMp5JPVY/s1600/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.34.51.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmmtZJFoj4nt8WVw-8iHVcHxMbrDaomBtsLIhScK5HDHYB8LQ-sjUIV9eWEwwu1FVnLMbFfahDpwpkuO2770v9Owq00bhSQOBOneQif3L1RG_dLJ1prvuRXqVIpE-WEUuK3IBlMp5JPVY/s320/Skjermbilde+2017-04-10+kl.+19.34.51.png" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b> 2015 - 3.45</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5E52BkhIdAvKJ7nTjFLpeURllp0DV__HXE93EY6qAsiJoC787h95M6Z69vaNqlq4R7nVRYEl_MpukLrP3UyNLqlIzh5iiGgvuhsdhnmRuAdQ3bvNO4UYTG6ozeGhvaSNqd0Pd-aj_o-g/s1600/maraton.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5E52BkhIdAvKJ7nTjFLpeURllp0DV__HXE93EY6qAsiJoC787h95M6Z69vaNqlq4R7nVRYEl_MpukLrP3UyNLqlIzh5iiGgvuhsdhnmRuAdQ3bvNO4UYTG6ozeGhvaSNqd0Pd-aj_o-g/s320/maraton.jpg" width="264" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>2016 - 3.35</b></span></div>
<br /><div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>2017</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b> ?</b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>(3.58-3.59 ca) </b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-15452218202535618692017-04-05T14:37:00.000+02:002017-04-05T15:50:35.424+02:001, 2, 3 og 30 i Holmestrand<h3>
Hvem hadde trodd at en liten «kjør forbi-by» langs E18 på vei til Oslo skulle bli åsted for maraton nummer 30? </h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiveTyaC3IJIyjwZ394CpJReK5pss0N3tKIe2mKFVxQcdd7im3JPRTyoKwndFCzbS5gAKAmto31-eJaul0SeB-L5eyDBvklOX9QZnTfxCu22UwLvimRIu-R67xLYUmLw6ADQCgfyzXjvqM/s1600/IMG_7033.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiveTyaC3IJIyjwZ394CpJReK5pss0N3tKIe2mKFVxQcdd7im3JPRTyoKwndFCzbS5gAKAmto31-eJaul0SeB-L5eyDBvklOX9QZnTfxCu22UwLvimRIu-R67xLYUmLw6ADQCgfyzXjvqM/s400/IMG_7033.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-weight: normal;">Det skjedde faktisk - og i ei løype jeg trodde var lettløpt, men som var alt annet enn det.</span><br />
<br />
11. mars stod 27 maraton på lista - lørdag 1. april rundet jeg 30. Det er ingen aprilsnarr.<br />
<br />
Det går litt fort i svingene med meg av og til. Når jeg bestemmer meg for ting, blir det som regel slik. I hvert fall når det kommer til løping. Hvis jeg melder meg på et løp, løper jeg - det skal tungtveiende grunner for å pådra meg DNS (did not start), som hittil aldri har skjedd.<br />
<br />
Holmestrand-påmeldingen var i boks allerede tidlig i vinter. Jeg sa det ikke til noen, for jeg skulle tross alt løpe maraton i Barcelona offisielt, og et enda et (nummer 29) to uker senere på Undheim på Jæren. Sistnevnte forbigikk i all stillhet i forkant og også etter løpet - et bilde på Instagram er eneste spor etter de 42,2 kilometrene i Arne Garborgs rike ved Knudaheio. Så ventet altså Holmestrand sju dager senere. Crazy? Ja, det er noe sprøtt over det hele, men jeg liker denne galskapsformen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8TkJ-4T6VaDSjNp5g45gU8-8CGoeAI6vVkOx92dKEv8sDsR3LkzmdmOIiU4i7NpERloWF2wydCE78CVlG_5Yj2IM7_B9-mGEZ8LeNiumoKpaOmSzIr-srzUfTOZ20ZKdqVYWRh6SMKM4/s1600/IMG_6825.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8TkJ-4T6VaDSjNp5g45gU8-8CGoeAI6vVkOx92dKEv8sDsR3LkzmdmOIiU4i7NpERloWF2wydCE78CVlG_5Yj2IM7_B9-mGEZ8LeNiumoKpaOmSzIr-srzUfTOZ20ZKdqVYWRh6SMKM4/s400/IMG_6825.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Det er ikke å anbefale å løpe tre maraton på tre uker, eller to på ei uke. Det er for spesielt interesserte, og man bør ha gode bein. Bein som tåler litt. Jeg er spesielt interessert, og jeg har bein som tåler en trøkk. De burde nok klart å løpe enda noen minutter raskere, men neppe i år.<br />
<br />
2017 blir et samleår, og ikke et år for rekordtider. Det er farlig å si ikke eller aldri, for det kan godt hende det blir satt en pers i løpet av de drøyt åtte månedene som gjenstår, men det er langtfra sikkert.<br />
<br />
Tilbake til denne byen langs E18 på vei til Oslo. Det hele startet ikke så godt, selv om det endte med medalje.<br />
<br />
Av gårde fredag formiddag, i øsende regn. Hotellet var i boks. Tilsynelatende. Det gikk radig sørover. Kristiansand var første stopp, og der ble det god lunsj, med innvilget croissant med sjokolade inni. Nam.<br />
<br />
Vi kjørte videre. Vi er Oddveig og jeg. Det gikk radig også fra Kristiansand og østover, og med et lite stopp i Sandefjord, nådde vi destinasjon Holmestrand i god tid før G-sport i veikrysset stengte - det var der vi skulle hente startnummeret. Oddveigs kollega på den koselige butikken ordnet opp. Så langt alt vel. Det var da jeg skulle spørre om veien til hotellet den første overraskelsen kom.<br />
<br />
– Best Western et elller annet. Hvor langt herfra er det?<br />
<br />
– Det er i hvert fall ikke i Holmestrand. Kan det være i Horten, var svaret.<br />
<br />
– Hallo, Best Western Kongsberg, svarte en vennlig damestemme i andre enden av røret.<br />
<br />
– Kongsberg??!! Jeg skal bo i Holmestrand.<br />
<br />
– Dette er i Kongsberg. Hva var navnet?<br />
<br />
– Håland, ja. Jo, det stemmer. Du skal bo her i natt.<br />
<br />
Med høy puls lette jeg febrilsk opp hotels.com-appen. Hvor surrete går det an å være? Søkte meg kjatpt fram til hotell i Holmestrand, og der dukket dette Best Western Kongsberg opp. Se der. Men det lå fremdeles i Kongsberg, halvannen kjøretur unna.<br />
<br />
Hotellet ble avbestilt i siste sekund, og vi fikk hjelp til å booke et rom på Holmestrand fjordhotell. Der var det ledig, og vi kunne få et rom med utsikt mot fjellet. Helt okei.<br />
<br />
Så var det pizza. Det er standard dagen før et maraton. Pizzabakeren, hvor er det? Nei, i Holmestrand er det ingen Pizzabakeren, ei heller Dolly Dimples. Men det fantes et sted nede på brygga.<br />
<br />
Det ble pizza med kylling, som ved første øyekast så god ut. Og den smakte godt. Men det var noe som ikke stemte. Vi følte oss ikke helt vel, noen av oss, og det ble en relativ tidlig kveld, etter at den rette rødfargen på neglene hadde blitt påført. Man løper aldri et maraton uten neglelakk - er du gal?<br />
<br />
Jeg sov ikke helt godt den natta, for vi måtte ta til takke med ei litt smal seng og gadd ikke betale ekstra for utsikt mot fjorden. Det var ikke det som var årsaken, snarere en kombinasjon av travel jobbuke, mange tanker i hodet og feil hotellbestilling.<br />
<br />
Endelig ble klokka sju om morgenen. Det hadde sluttet å regne, men skydekket lå likevel lavt. Jeg sjekket værmeldinga som varslet sol. Forsiktig optimisme. Pizzaen fra i går kjentes ikke fullt så god ut. Litt mindre optimisme. Kaffen på sengen var imidlertid en opptur, og smakte godt - det samme gjorde frokosten en time senere. Pakking, valg av kort eller langt til å løpe i, og en tur ut på brygga utenfor hotellet. Der ble det også tid til en kaffekopp.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGgOLKJo6f7owU9nAux2dwHTeF0GhMCK8uibvTzUTWYWVhjCfB7OQVDhD4eZqbaqiLMXuV1G0SQwtTf2lfPZWgRxdo9-4Kt3SNU-knwyl11eFwpIWqVeUz-AGp2lALubwhXyb8LhfjSdU/s1600/IMG_6968.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGgOLKJo6f7owU9nAux2dwHTeF0GhMCK8uibvTzUTWYWVhjCfB7OQVDhD4eZqbaqiLMXuV1G0SQwtTf2lfPZWgRxdo9-4Kt3SNU-knwyl11eFwpIWqVeUz-AGp2lALubwhXyb8LhfjSdU/s400/IMG_6968.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Stillhet, men likevel litt urolig stemning. Var denne løypa så lett som ryktene vil ha det til? Skal jeg prøve å perse nå, ei uke etter sist maraton? Jeg klarte ikke ta et valg. Fikk ta det da startskuddet gikk heller.<br />
<br />
Rusletur bort til start. Finne garderoben. Skifte. Ut til start ti på 11. Start kl 11. Usikkerheten gnaget fremdeles; gå for pers eller gå for anstendig tid, eller bare få for medalje uten tidsmål?<br />
<br />
Der - det var bare å løpe. To runder med 1 km før vi skulle begi oss ut på 8 runder, hver på 5 km. Det gikk fort. Like fort som i Barcelona. Sånn persefort. 1 km ble til 5 som ble til 10 som ble til 15. 3.30-ballongen lå like rundt oss. Beina var slitne, men det så ut som vi løp uanstrengt (ifølge de som stod på sidelinja).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlOScmz8t-klfK3bWaf1ySRWOd7wkuSCO9lN0wnERpnQGXdzm9VSEpd_B1U_P__7m2Y8eUJKU2Zzbg_6XF28h6E_KNBN6JK8SgiqwjfyU8dbiL0oWksZKSnqdgc9afjj_-BLEJd7Ekd7g/s1600/l%25C3%25B8ping1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlOScmz8t-klfK3bWaf1ySRWOd7wkuSCO9lN0wnERpnQGXdzm9VSEpd_B1U_P__7m2Y8eUJKU2Zzbg_6XF28h6E_KNBN6JK8SgiqwjfyU8dbiL0oWksZKSnqdgc9afjj_-BLEJd7Ekd7g/s320/l%25C3%25B8ping1.jpg" width="164" /></a></div>
<br />
Bakke, bakke, bakke og et 100-150 meter langt strekk med sørpe. Tilsammen sugde det for mye krefter. 19.2 km-skiltet. Det var fremdeles persefart, selv om det gikk litt saktere. Nei, dette kostet for mye. Eller gjorde det det? Vi klarte ikke å ta et valg før det var gått enda en kilometer. Nei, det får bli ei anstendig tid, i stedet for pers.<br />
<br />
Det ble 20 hyggelige kilometre avslutningsvis. Humøret steg, smilet var på plass. Sola skinte fra skyfri himmel. Men hver kilometer kostet. Hver eneste lille bakke kostet krefter. Hele dette maratonet kostet krefter.<br />
<br />
Vi diskuterte høydemetre. Oddveig tippet 350, jeg tippet 300. <br />
<br />
Inn til åttende og siste runde. Der stod Kamilla, som skulle løpe 10 km. De heiaropene var gull verdt. Det var også tilropet fra motsatt side. Takk til deg, Trude, som på klingende sørlandsk fikk sagt at du også het Trude og at du leser bloggen min. Det ga boost til de neste noen og tusen stegene. <br />
<br />
Jeg hadde slengt fra meg genseren jeg hadde under t-skjorta på første runde. På den åttende runden plukket jeg den med meg, og fra det stedet gjensto 3 km til mål. Jeg ga beskjed til dama på balkongen på andre siden av veien at det var siste gang hun så oss i dag, og gutta i svingen i bakken opp til skolen fikk beskjed om at de måtte se ekstra godt, for nå var ute på siste runde.<br />
<br />
Det er lov smile litt når man har litt i underkant av 2 km igjen av et maraton. <br />
<br />
Så kom det befriende skiltet. 41.2 km. Vi var nede ved sjøen. Bare to sletter igjen. Ingen flere bakker. <br />
<br />
Der - målpassering og stor lettelse. Jeg har aldri tidligere kjent at en medalje føltes så fortjent som akkurat da.<br />
<br />
Bilder fra bryggekanten. Strålende sol fra knallblå himmel. Posering. Alltid posering etter et maraton.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8itk6gLo8xwr6vfGfHnrH1oHwO8fCZ-tpJgWQmBbSHSr57n_1HWx4RMfJVzcVrjHuH9sPe_VZ9gbi0wF2orEQdU-PgVrT-dQ_4en0_GTBybj6AWUXzYC4amfSXcUcliGjCMEZ_3P4HNs/s1600/IMG_6924.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8itk6gLo8xwr6vfGfHnrH1oHwO8fCZ-tpJgWQmBbSHSr57n_1HWx4RMfJVzcVrjHuH9sPe_VZ9gbi0wF2orEQdU-PgVrT-dQ_4en0_GTBybj6AWUXzYC4amfSXcUcliGjCMEZ_3P4HNs/s400/IMG_6924.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Dusj. Forte oss i bilen. Hvor skulle vi spise? Mc Donalds i dag? Burger King? Og hvor fikk vi tak i take away-kaffe i denne lille byen`?<br />
<br />
Men aller først mått høydemetre-spørsmålet besvares?<br />
<br />
Jeg koblet pulsklokka til Garmin-appen på telefonen.<br />
<br />
348 høydemetre.<br />
<br />
Godt medaljen var fin. Og 3.39.07 er til å leve med.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyfaeFsw_ZadmjCW6qOV71apacpsOe6lakHMHzhmVEJnz_arHU0j1FArKXCuZYs49UC10_QBflyupKEZCIu79pn1tPcPWhhRZ4x6sgcTq2kDQVyYxTTj7IDTYOavKUHDyjoM-cHe8EpPw/s1600/IMG_6932.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyfaeFsw_ZadmjCW6qOV71apacpsOe6lakHMHzhmVEJnz_arHU0j1FArKXCuZYs49UC10_QBflyupKEZCIu79pn1tPcPWhhRZ4x6sgcTq2kDQVyYxTTj7IDTYOavKUHDyjoM-cHe8EpPw/s400/IMG_6932.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-36241905425361056912017-03-29T14:26:00.001+02:002017-03-29T14:26:21.380+02:00Et av mine korteste løp<h3>
Parkløpet i Sandnes får ufortjent lite oppmerksomhet, men er et kjekt arrangement med distanser for alle aldersklasser og er ypperlig, både for familier, mosjonistløpere eller eliteutøvere.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht07I7qrKShyphenhyphenN_r4ajT_5Cm_Mx_OakbPxkOFBO641ZDBOkttxs16O_736fbmvynSqbsiU8wuqlBPJaQQzJZGyFz8eOWTC6vlwZzMs1BkLiWysuill28mZwUTSiwo2PQ4qKpsXYAq3bRDU/s1600/IMG_6800.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht07I7qrKShyphenhyphenN_r4ajT_5Cm_Mx_OakbPxkOFBO641ZDBOkttxs16O_736fbmvynSqbsiU8wuqlBPJaQQzJZGyFz8eOWTC6vlwZzMs1BkLiWysuill28mZwUTSiwo2PQ4qKpsXYAq3bRDU/s400/IMG_6800.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
I fjor deltok jeg og løp sammen med en av sønnene, og samme sønn var også med på årets utgave av det 7 km lange løpet (det finnes også 2 km-distanse) som går på gruslagt sti gjennom idyllliske Sandvedparken like utenfor sentrum, deretter halvannen km på asfalt, før halve Sandvedparken løpes tilbake igjen på grus.<br />
<br />
Det er en overdrivelse å si at det var fullt i løypa, for her er det plass til enda flere. Likevel - det hersker god stemning i start- og målområdet, og på noen løp er det faktisk greit at det ikke er flere hundre som skal av gårde samtidig.<br />
<br />
Jeg liker den uformelle og nostalgiske settingen, med seniorer som tar tida med stoppeklokker og resultater som nødvendigvis ikke går rett over i et datasystem.<br />
<br />
Parkløpet, enten du velger den korte eller lange distansen, er en fin anledning til å introdusere løping for familiens yngste, eller om du som godt voksen vil feste et startnummer på brystet for første gang.<br />
<br />
Jeg garanterer at du vil få lyst til å løpe igjen.<br />
<br />
For ordens skyld - mora måtte gi slipp da den siste kilometeren gjenstod og podens fjorårsrekord ble slått med god margin.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiahusODtfbMw4psfP1TpuRWn8n9vKqEqXl69Lbag2EiTZUz2HxSPNwbHHvofd54YJdACJeadvBje5i8nF3siWr6JSk2KIw9m5ztaYI9X4EvlAGmuyHJVlOfHpXw_e7xnKa9sH-Aro_Lzc/s1600/IMG_6799.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiahusODtfbMw4psfP1TpuRWn8n9vKqEqXl69Lbag2EiTZUz2HxSPNwbHHvofd54YJdACJeadvBje5i8nF3siWr6JSk2KIw9m5ztaYI9X4EvlAGmuyHJVlOfHpXw_e7xnKa9sH-Aro_Lzc/s400/IMG_6799.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Vi kommer i hvert fall tilbake, da for tredje gang - og når ting har skjedd tre ganger er det en tradisjon.<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-19172395900198163232017-03-19T14:17:00.000+01:002017-03-19T14:17:02.258+01:00Et maratons mange ansikt<h3>
Jada, det veksler hvordan man ser ut, både i stil og smil - eller om man rett og slett bare ser sint og sliten ut når man løper 42.2 km.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIts22DGTNKv5DfFS7iNgy0Y_H_DYs1NFp5jtlpoli8Zl-ipCMiWmbF3BDaQKDRq5Ce_v-xK0dnCgbdBLxDwBjYtDZ8g-quJ94BfxT2A0MGuDQ5vWgRMQAlBjK16sL65RDzn64FRXZpkc/s1600/maratoncollage.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIts22DGTNKv5DfFS7iNgy0Y_H_DYs1NFp5jtlpoli8Zl-ipCMiWmbF3BDaQKDRq5Ce_v-xK0dnCgbdBLxDwBjYtDZ8g-quJ94BfxT2A0MGuDQ5vWgRMQAlBjK16sL65RDzn64FRXZpkc/s400/maratoncollage.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Øverst til venstre: Dubai, januar 2016, hovedbilde: Amsterdam oktober 2016, </b></span></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>midten til venstre: Odense oktober 2016, nederst til venstre: Amsterdam 2016</b></span></div>
<br />
Dagen etter et maraton dumper det alltid en melding fra marathon-photos ned i mailboksen. Bildene som ble tatt i gårsdagens løp, ligger klare. Det framkaller som regel latter. Er det slik jeg ser ut når jeg løper?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFBZVFebiI7Uu15dAA4bh7ce0RCGN3naVnKgWQ0fpI_meVHJosynDmpWkknMxwBvzGXe8euMS3Dwxxag1r58NRAisHEswticOMAX0NbmeHJUN3QSigIYRHXDtbnHufvvzO9ogI3aSiq5w/s1600/20x30-CMAB0879%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFBZVFebiI7Uu15dAA4bh7ce0RCGN3naVnKgWQ0fpI_meVHJosynDmpWkknMxwBvzGXe8euMS3Dwxxag1r58NRAisHEswticOMAX0NbmeHJUN3QSigIYRHXDtbnHufvvzO9ogI3aSiq5w/s400/20x30-CMAB0879%25281%2529.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Midt på natta, ca kl 04.30 på Curacao, november 2016</span></b></div>
<br />
Jeg vil påstå at jeg har god selvinnsikt. Jeg vet at de samme uttrykkene og den samme, nedsunkne stilen vil være på de fleste av motivene - og så dukker det alltid opp et eller annet nytt, noe jeg ikke har sett eller i hvert fall ikke lagt merke til tidligere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW_OrEIiylDwHINY4IfAmNtBh5PK5XPxoF0wYgfC9vERuK9leJOykmuBxYVwEAPAdk25JyteVvndGNybZ0xrReBp86PVpIg6F6Loy7Qm_dtQGv1oWcVC3ZD77W1aBaWgFPdEtXW8oWc8M/s1600/20x30-AMAN1434.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="266" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjW_OrEIiylDwHINY4IfAmNtBh5PK5XPxoF0wYgfC9vERuK9leJOykmuBxYVwEAPAdk25JyteVvndGNybZ0xrReBp86PVpIg6F6Loy7Qm_dtQGv1oWcVC3ZD77W1aBaWgFPdEtXW8oWc8M/s400/20x30-AMAN1434.jpeg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: xx-small;">Amsterdam, oktober 2015, sammen med Oddveig Odland, 30 meter før målpassering</span></b></div>
<br />
Litt ut av komfortsonen - her er et lite bildedryss fra noen av mine utenlandske maratonløp, inkludert sist helg i Barcelona.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcJt_-JE6kPsGuxeVzHiNvbgOLRZFqVjcX6TeKoQHpKvUJ8vQ0frbViQ47ByQo2ViRh29r2BGpyDEJr3QQ3ZFs_cwaN_q7TCSexNkIJDXsSHlnGtf2VRjytaTJoX0e964U5yRT0l40uIM/s1600/20x30-AMCJ12037.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcJt_-JE6kPsGuxeVzHiNvbgOLRZFqVjcX6TeKoQHpKvUJ8vQ0frbViQ47ByQo2ViRh29r2BGpyDEJr3QQ3ZFs_cwaN_q7TCSexNkIJDXsSHlnGtf2VRjytaTJoX0e964U5yRT0l40uIM/s400/20x30-AMCJ12037.jpeg" width="266" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVOUdLXnGJk0yQp1HOWqT_RdCPxNX2TWMgyRepaebLsJ9ICjRkoN4BcKnWNcvC14ckeLlr_ItZmGgQ7l-IX4u-udqxlt8AJcZKdQffvLLmTzx5e8-B3eEvtmfmQ7TScK27KUOD3qsmt74/s1600/20x30-HCMC6508%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjVOUdLXnGJk0yQp1HOWqT_RdCPxNX2TWMgyRepaebLsJ9ICjRkoN4BcKnWNcvC14ckeLlr_ItZmGgQ7l-IX4u-udqxlt8AJcZKdQffvLLmTzx5e8-B3eEvtmfmQ7TScK27KUOD3qsmt74/s400/20x30-HCMC6508%25281%2529.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6wG6BD8FH1HJpg1KO79DBxB2D-SzC9edE9lWfeyFXOlxwTeu2QLdG0iKWc8kigDF-zOriNeBQZ_tPykPdtkcuWt2aMVFXk0TQdPswHtsJQ7r68CNkFJvLp6ruPeizwK0-ydKgEwTqPlw/s1600/20x30-CMAC2202%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6wG6BD8FH1HJpg1KO79DBxB2D-SzC9edE9lWfeyFXOlxwTeu2QLdG0iKWc8kigDF-zOriNeBQZ_tPykPdtkcuWt2aMVFXk0TQdPswHtsJQ7r68CNkFJvLp6ruPeizwK0-ydKgEwTqPlw/s400/20x30-CMAC2202%25281%2529.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg99fx9hdnv0euzuBqCkQuKR-Q60chv54PYWSSFJxa9xZh9yr8moSzrP7evYRxksuwutgfIYZei53gx5cxJ3rUCyMhHD-V7O6xuSOiAIAwUY7pUwBt_WIQpjC-UTpozvD7YYenRmI4uESY/s1600/20x30-AMCS8106%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg99fx9hdnv0euzuBqCkQuKR-Q60chv54PYWSSFJxa9xZh9yr8moSzrP7evYRxksuwutgfIYZei53gx5cxJ3rUCyMhHD-V7O6xuSOiAIAwUY7pUwBt_WIQpjC-UTpozvD7YYenRmI4uESY/s400/20x30-AMCS8106%25281%2529.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpWcz8mTv-j4ap1aqQyJpaZYX89eB1O-k6sPbuF2kqRd_NDjxvzKHplkF4m0PHjcdnOxgUR3CjnR2tJwKcn5Cjx6GMEzB2kmNaY1f6MRrPv2mWzOb21vLcAo7vg2V8mxsJhHCq4J2BNlw/s1600/20x30-CMAG0364.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpWcz8mTv-j4ap1aqQyJpaZYX89eB1O-k6sPbuF2kqRd_NDjxvzKHplkF4m0PHjcdnOxgUR3CjnR2tJwKcn5Cjx6GMEzB2kmNaY1f6MRrPv2mWzOb21vLcAo7vg2V8mxsJhHCq4J2BNlw/s400/20x30-CMAG0364.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmZZDWkhoudrfkyoQ_jvLRt13xnbykH6fQdyv2mD0O266yJ2bEmLp2nXe9x-yjJTPZHQio6Ke-KHVpaxgFqMhxYeFB7TS2k7pje88IjA5p43V2dOKttvEPOe1YdfNzAB2b8hgJgaxO6XI/s1600/20x30-BCNG3779%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmZZDWkhoudrfkyoQ_jvLRt13xnbykH6fQdyv2mD0O266yJ2bEmLp2nXe9x-yjJTPZHQio6Ke-KHVpaxgFqMhxYeFB7TS2k7pje88IjA5p43V2dOKttvEPOe1YdfNzAB2b8hgJgaxO6XI/s400/20x30-BCNG3779%25281%2529.jpeg" width="263" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTsbnChfvrhnoRxJtjx2Sni5Co21ecz06ta8Pp9j6MZw4HoV6-Pa6xZfu2ZBEVgksaR2AKkBwx1AVTrCl0ICKlxXCIcd0Wxd1cpMjhFz2DC4vI9wB-xfq15otueWujcpOjA7zFLhhhq0g/s1600/20x30-BCNI1251%25281%2529.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTsbnChfvrhnoRxJtjx2Sni5Co21ecz06ta8Pp9j6MZw4HoV6-Pa6xZfu2ZBEVgksaR2AKkBwx1AVTrCl0ICKlxXCIcd0Wxd1cpMjhFz2DC4vI9wB-xfq15otueWujcpOjA7zFLhhhq0g/s400/20x30-BCNI1251%25281%2529.jpeg" width="266" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Ikke sur, jeg, nei... haha</b></span></div>
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-79910323043278825052017-03-18T12:52:00.002+01:002017-03-18T12:53:14.745+01:0074 og et halvt og 292 maraton<h3>
Jeg bøyer meg i støvet over mannen vi traff på i løypa under rolig langtur i morges. Imponert, inspirert og motivert etter denne økta.</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhYlVgleSV8J0QypSNZAG2Ng6n3z7OajP0HtFwU6SyYiQPuhM9BTlx3QMcVh6s5g1e0oadvmr7M3WA33uk7gMhPGRzv0cL-1JNu68Eqt_hxq73xZAkioaN1jQcZMek834et0f3-VGjhl0/s1600/IMG_6534.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjhYlVgleSV8J0QypSNZAG2Ng6n3z7OajP0HtFwU6SyYiQPuhM9BTlx3QMcVh6s5g1e0oadvmr7M3WA33uk7gMhPGRzv0cL-1JNu68Eqt_hxq73xZAkioaN1jQcZMek834et0f3-VGjhl0/s400/IMG_6534.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div style="text-align: center;">
<b><span style="font-size: x-small;">Harald Sel (f.v.). Trude og Kjetil Sel, som skal løpe sitt første maraton om 9 uker</span></b></div>
<br />
292 maraton på 29 år, og trolig over 300 når året er omme. Slikt står det virkelig respekt av. Som journalist har jeg skrevet flere saker om Harald Sel, og husker godt for noen år siden da han skulle løpe sitt nummer 200 i Berlin. Nå står samme by for tur på nummer 300, men i løpet av de neste fire-fem månedene skal sju maraton fullføres før det store jubiléet 24. september. Sel er per i dag nummer fem på lista over nordmenn som har løpt flest maraton. Når nummer fire på lista har 300 og lagt karrieren på hylla, tror jeg ikke oddsene er særlig høye hvis han i løpet av 2017 avanserer en plass. For det blir garantert et og to og tre maraton etter Berlin.<br />
<br />
– Kanskje tar jeg Odense uka etter, der har jeg ikke løpt, sa han under morgenens løpetur, etter at jeg hadde pratet varmt om nettopp den løypa.<br />
<br />
Jeg får aldri nok av å høre maratonhistorier, og Sel har mange på lager. Husker jeg ikke feil, løp han sitt første som 45-åring i Stavanger i 1987. Et fornuftig forhold til trening og løping har ført han dit han er i dag, vil jeg tro. Mannen har gjennomført Trondheim-Oslo over 30 ganger, senest for ett år siden, så det er en utholdende kar det er snakk om.<br />
<br />
Den store drømmen var å komme under 3 timer, og på sin egen 50-årsdag en augustdag i Helsinki for snart 25 år siden, ble det 3.04 i det hederlige forsøket. I tillegg har han flere ganger løpt på tider mellom 3.05 og 3.10. <br />
<br />
På den timen vi tok følge i dag, fikk jeg vite at han liker godt løypa i Barcelona, som han har løpt tre ganger, og Skovmaraton i Hillerød utenfor København, nevnte han også som et kjekt løp. Han fortalte om Hawaii, Reykjavik og da han løp i Athen i 1996, hvor han var en av de heldige som fikk medalje, da arrangøren mistet totalt kontroll - for øvrig bør de nevnes Athen har blitt et fantastisk arrangement de siste 15 årene. Berlin er favoritten og det nærmer seg 25-årsjubileum for Sel i den tyske hovedstaden.<br />
<br />
Han har deltatt i de største med nærmere 50 000 på startstreken og ned til de helt minste, med under 10 deltakere. <br />
<br />
Jeg lar meg imponere, inspirere og motivere av slike møter. Og tenker at jeg har minst 30 år igjen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkwsZppsrWkxe7D9YX1piIh3Pj_bNl6fw_2krH5hH60yxD1rtb_OgQAcHd1woeLogGO7wrv8U-i4Jxm0lGXwyZYs6SZHOF0UQfvg6JsLK_immPR_TU02BAhEY8_s-FN5S0Ogf51Li53xA/s1600/on.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="387" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkwsZppsrWkxe7D9YX1piIh3Pj_bNl6fw_2krH5hH60yxD1rtb_OgQAcHd1woeLogGO7wrv8U-i4Jxm0lGXwyZYs6SZHOF0UQfvg6JsLK_immPR_TU02BAhEY8_s-FN5S0Ogf51Li53xA/s400/on.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-71242027902861940732017-03-13T19:20:00.002+01:002017-03-13T19:32:56.753+01:00Ukens langlesing - The Race<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:Cambria;
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Cambria;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page Section1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.Section1
{page:Section1;}
-->
</style>
<br />
<h3 class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Når
man har 42 arbeidsoppgaver, fullfører 36 av dem med stil, og det egentlig burde
vært godt nok. Den j…sure følelsen.</span></h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqJtDdosUhLss93xpdKGmpgJWsXpJhasqs_oEitKR1kdtUCc4L6oD4BCj3eKByOBhaYKpteUfRFbmKkMil_yjPX3oewoByt19EsQ24DFhPj_pZQ4BwtyILDXPEwtYq201dfr2W-b0rYsw/s1600/trude1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqJtDdosUhLss93xpdKGmpgJWsXpJhasqs_oEitKR1kdtUCc4L6oD4BCj3eKByOBhaYKpteUfRFbmKkMil_yjPX3oewoByt19EsQ24DFhPj_pZQ4BwtyILDXPEwtYq201dfr2W-b0rYsw/s400/trude1.jpg" width="251" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Jeg
kjente det fra jeg stod opp på selve løpsdagen kl 05.50. Ingen vondter, ingen
slitne legger, bare en urokkelig tro på prosjekt 3.29.59 og helst enda bedre. Den
rolige, snaut 30 minutter lange løpeturen morgenen for et døgn siden, var grei
å ha i bakhodet – jeg kjente allerede da at beina kjentes gode ut. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Løpstøyet
lå klart, skovalget var tatt, og ryggsekken pakket.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det
er et godt utgangspunkt at alt er på G man skal prestere. Jeg konkurrerer ikke
mot andre enn meg selv, men liker å innfri egne målsettinger. I hvert fall når
forutsetningene er til stede.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Min
romvenninne Anja var innstilt på å gjøre et så godt løp som mulig, hun også,
det vil si å prøve på sub 3 timer. Jeg fikk fine fartsfletter før vi inntok
frokostsalen og møtte de to andre løpedamene som lå vegg i vegg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Også de med forventninger om å gjøre et
godt maraton.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Kaffe,
vann, ristede skiver med jorbærsyltetøy og en halv baguette med banan var
ladingen, før vi satte oss i taxien på vei til startområdet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Noen få minutter senere var vi på
plass. Det var i dag det skulle løpes fortere enn noen gang tidligere.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Godt
organisert bagasjeinnlevering, orden i toalettkøene og greit å komme seg ned
til slusa man skulle inn i. Jeg hadde de siste 20 minuttene før start for meg
selv. Det synes jeg er greit. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3za7LpuYUzzeSuAyvn0bi8DQSbYHV6F9wg_rD6k-SRI1ztqrodnNRY5MvR6yJdUk2rG6XPuKR3KFhgxrFnlBb7Nc7QSpBLVVSTHwvGN_d6Tc27g6U8KsjAlBsayATduP56S5RX-JxMic/s1600/barca3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh3za7LpuYUzzeSuAyvn0bi8DQSbYHV6F9wg_rD6k-SRI1ztqrodnNRY5MvR6yJdUk2rG6XPuKR3KFhgxrFnlBb7Nc7QSpBLVVSTHwvGN_d6Tc27g6U8KsjAlBsayATduP56S5RX-JxMic/s400/barca3.jpg" width="340" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Dundrende
høy musikk og ditto stemning blant de 15 000 startende. Å stå stille og titte
rundt seg de siste 3-4 minuttene før det braker løs, er magisk. Det er kropper
i alle fasonger, kvinner og menn – noen med strutteskjørt, et kobbel med
klubbdrakter i alle fargevalører og én med et stort Eiffeltårn han skulle bære
med seg - <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>alle med det samme
målet: å få medalje etter 42,2 løpte kilometre, denne gangen på sightseeing i
Barcelona.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbhK1TbQLOQBFq1rmcDsYDJtAzEGj28R1siBm921Ctk3dFmqsUFOTh92GWzCSKojxOVN_P9f6Oy3kw5nU1BAqfZYW0tFN_u7GA9fsPBZeKGq-2yhwd452PJt9mACFSXH-u38nW5-wHWyk/s1600/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+19.12.33.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhbhK1TbQLOQBFq1rmcDsYDJtAzEGj28R1siBm921Ctk3dFmqsUFOTh92GWzCSKojxOVN_P9f6Oy3kw5nU1BAqfZYW0tFN_u7GA9fsPBZeKGq-2yhwd452PJt9mACFSXH-u38nW5-wHWyk/s400/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+19.12.33.png" width="323" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">På
med egen musikk, sjekke at energi-gelene var på plass og kjenne etter om Ibux
og Paracet fremdeles lå i shortslommen. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Starten
går og jeg passerer matta. Tida begynner å løpe. Den første kilometeren går av
seg selv og det gjør de neste også. Da jeg har løpt en snau halvtime kommer det
en spanjol opp ved siden av og sier heia Norge. Jeg heiser på skuldrene og han
viser buffen sin med Norges Idrettshøgskole-logoen, så jeg skal forstå at han
har studert der. Det har jo jeg også, og får formidlet det. Han vil prate, men
for en gangs skyld, vil jeg ikke prate – jeg vil løpe, og jeg vil ikke prate og
løpe samtidig når alt glir så greit på såpass gode km-tider. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Jeg
passerer 10 km på egen klokke på 47.30 og konstaterer<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>at jeg ligger særdeles godt an til 3.28, som var skjemaet i
hodet. Faktisk ligger jeg nesten to minutter foran. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">På
det tidspunktet løper jeg ved siden av 3.15-ballongen og skjønner ikke helt det
(den bommet nok litt på tida og åpnet litt for rolig) og den holder jeg følge
med noen kilometre til, før jeg lar den slippe.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er nesten 30 km igjen av løpet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ-Oib7bWSxwatJ-MxIOhngC1XSrMDCALAT9BR-uvE1w7fv28GU3A3be_xbU7f_lXFHp1rbkLBgvdUzAuL4unfXc8vby0hazQ121p94LWr_GKoqkp5lh3O1WWLTWuycs9DlHdL2ServPA/s1600/trude2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQ-Oib7bWSxwatJ-MxIOhngC1XSrMDCALAT9BR-uvE1w7fv28GU3A3be_xbU7f_lXFHp1rbkLBgvdUzAuL4unfXc8vby0hazQ121p94LWr_GKoqkp5lh3O1WWLTWuycs9DlHdL2ServPA/s400/trude2.jpg" width="233" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">15
km passeres, og fremdeles går beina som ei klokka. Ingen antydning til å være
sliten og farten ligger jevnt rundt 4.50 per km, som er godt innenfor
4.56-skjema som skal lede til 3.28. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">På
vei mot halvmaratonpassering møter vi de raske løperne på andre siden, og jeg
speider etter de andre damene, men ser ingen av dem (de var der, altså..).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Halvmaraton
på egen klokke på under 1.41, men jeg ser da at jeg har løpt 21.5 km, som er
400 meter for langt. Jeg tenker at det ikke må bli så veldig mange hundre
meterne ekstra, for det går ut over tida. Jeg regner febrilsk i hodet og kommer
fram til at det vil gå greit hvis jeg klarer å opprettholde samme tempo. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det
gjør jeg også, og ser kun på km-passeringene på egen klokke. Jeg tar meg i å
smile litt. Dette går greit, dette kan faktisk bli bedre enn 3.28.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">35
km. Camp Nou er passert og vi er på vei nedover langs sjøen, før vi vender inn
mot sentrum igjen. Jeg ser på klokka. 37 km. Jeg ser på skiltet. 36 km. Hva???
1 km forskjell.?? Det begynner å haste.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Jeg har plutselig fem minutter mindre å gjøre det på<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>- jeg som hadde et hav av tid og bare
skulle cruise inn ny pers. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Et
snev av panikk jager gjennom marg og bein. Fokusere på km-tid, fokusere på
veien foran. 38 km, neida, 37 var det visst. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Og
sånn fortsetter det. Jeg kommer til 40 km og har 41.3 km på min egen klokke.
Jeg har lyst å stoppe, og bestemmer meg i hvert fall for å stoppe klokka på
42.2 bare for å ha ny pers på den, når det likevel ikke vil stå på
resultatlista. De siste to kilometeren går svakt oppover, og jeg glemmer av
hele klokka før det står 42.78. Da stopper jeg dne, og starter like etter for
å ha en viss kontroll den siste snaue kilometeren før mål.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Km-tida de siste fem, sniker seg litt
over 5 minutter, én av dem var nede på 5.23. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOh9JHDrnKUcVgEhCxX0LvDRlT8EQNf8Oid5QLf8OVI8iycjqhHnDj7Vk1yf_PJGfjv_RYCjD1HHRCGwsmNgfRYwgshtsMfWMce_uNVrvzXcohn6wNn_US4JGChR0UNowaM4z8FJYkLR4/s1600/IMG_6420.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiOh9JHDrnKUcVgEhCxX0LvDRlT8EQNf8Oid5QLf8OVI8iycjqhHnDj7Vk1yf_PJGfjv_RYCjD1HHRCGwsmNgfRYwgshtsMfWMce_uNVrvzXcohn6wNn_US4JGChR0UNowaM4z8FJYkLR4/s400/IMG_6420.JPG" width="300" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det
var ikke der jeg tapte tida, for jeg hadde løpt inn utallige sekunder
tidligere.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg runder siste sving og
ser mål 200 meter unna. En blanding av glede, sinne og frustrasjon, stolthet og
lettelse. Det er vanskelig å forklare. Det er mange følelser i sving når man
tråkker over målstreken etter 3 timer, 31 minutter og 46 sekunder, som ble den
offisielle sluttida mi i Barcelona marathon – et løp der jeg gjorde omtrent alt
riktig.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jeg hadde full kontroll på
pust og bein, alt gikk slik jeg hadde planlagt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTp3t8f20d70tL4OYuIKCpxjFel6pbWA2hwmCc7jGqjbQWHx3hObFV9MtVGHX8YGcUgcxtypSIHp8PNrBde7hOe4U40YODlzIFzOsKOy6lD9ze9OHbkWdxPZpHUEQFULbKnNku4PvVh3o/s1600/trude4.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTp3t8f20d70tL4OYuIKCpxjFel6pbWA2hwmCc7jGqjbQWHx3hObFV9MtVGHX8YGcUgcxtypSIHp8PNrBde7hOe4U40YODlzIFzOsKOy6lD9ze9OHbkWdxPZpHUEQFULbKnNku4PvVh3o/s400/trude4.jpg" width="265" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Men
det holdt ikke. Jeg kjenner på en enorm skuffelse, og tårene spretter bare ut.
Jeg er utrøstelig. Aldeles utrøstelig. I mitt hode og kropp hadde jeg nettopp
fullført mitt livs beste maraton. Jeg hadde løpt 42 km med 4 minutter og 50
sekunder i snittfart, 10 sekunder fortere per km enn sist. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">I
det store og hele er dette helt uviktig, men der og da var det blodig alvor.
Jeg klarte bare ikke ta meg sammen og glede meg over at maratonmedalje nummer
28 i rekka ble hengt rundt halsen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Med
tunge skritt går jeg opp trappene mot «La Fontena Magica», hvor stedet for
bagasjehenting var, og møtes av tre smilende løpevenninner. Da renner det over.
Det svartner. Fullstendig. Jeg slenger av gårde sportsdrikken som treffer en
paff danske, og jeg slenger mobilen, via Kathrines kne og bortover gresset.
Deretter legger jeg meg med ansiktet ned i gresset og hulker. Kroppen rister.
Jeg er utrøstelig, samme hvor mange klemmer de andre deler ut. Anja henter
bagen – jeg orker ikke å gå en eneste meter til. Ikke nå. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Sett
i etterkant, utrolig barnslig. Heldigvis er jeg aldri langsint, selv
om det denne strålende søndag formiddagen tok dobbelt så lang tid å komme til meg
selv igjen enn det vanlige podde-kvarteret når ting har buttet i mot i et
maraton. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Jeg
er privilegert og heldig som kan drive med hobbyen min slik jeg gjør.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det er likevel så lett å glemme når
skuffelsen og følelsene tar overhånd.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Men
som Kathrine sa da vi ruslet bortover på vei for å møtte noen raske løpemenn
til sprudlende dråper: </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">–
Det blir uansett en sykt god historie å fortelle.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det
begynner å hope seg opp med noen maratonløp i byer jeg har lyst å revansjere.
Barcelona er èn av dem.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Tusen
takk for super løpehelg, trivelig selskap, sportslig motivasjon med tre
særdeles oppegående og spreke damer. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Takk
til romvenninne Anja Kristin Lindanger, takk til Kathrine Sømme og takk til
Angelina Hjelleset. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Dere,
altså.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMElYp8MX89CqO6bIRi2OGfpuAHJIrqfL8-6o3-h_gmARSzzyBUctlJ4loMDMzsJ8c6fbiXqp-x7e4e9Ez0AIKRSqZFRvP-gBdqvF7Mmu4n2eQe8oiwLI7EtVFacUrNcL3VgNKGXdTPsM/s1600/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+18.53.51.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="343" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMElYp8MX89CqO6bIRi2OGfpuAHJIrqfL8-6o3-h_gmARSzzyBUctlJ4loMDMzsJ8c6fbiXqp-x7e4e9Ez0AIKRSqZFRvP-gBdqvF7Mmu4n2eQe8oiwLI7EtVFacUrNcL3VgNKGXdTPsM/s400/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+18.53.51.png" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"></span><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> </span>
</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Og
helt på tampen må tre GTI-gutter som hadde grunn til å feire, nevnes. Erlend
Aano på 2.34, Eirik Dalva Skaale på 2.46 og Ole Christian Willumsen<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>på 3.10.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggfTxZ7_sKywMi-N5YHgtGoneKT-DKH8lfCumu5pdgZTzRBUkLeHo9HX21ooWdXcX3T7px8UyYSYPuZjYuminqJcGq6wl7HhY-hBmgCs9lM24H4rAnvbzSoR7OrZql_m2PPsW8z-guqN8/s1600/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+18.50.05.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="270" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggfTxZ7_sKywMi-N5YHgtGoneKT-DKH8lfCumu5pdgZTzRBUkLeHo9HX21ooWdXcX3T7px8UyYSYPuZjYuminqJcGq6wl7HhY-hBmgCs9lM24H4rAnvbzSoR7OrZql_m2PPsW8z-guqN8/s400/Skjermbilde+2017-03-13+kl.+18.50.05.png" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-85478945424634310002017-03-12T18:17:00.002+01:002017-03-12T18:32:01.927+01:00Det var mittt livs dag i løypa, men......da 42,2 km ble passert, viste klokka 3.23.50. Den offisielle sluttida ble 8 minuttter dårligere.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqn-TZcoFOsMT6w8AdFt_8xktZGQz-doWKw_lSHp1iDcGnFePC1KaztHybJHrQZg1xFycB0thD1jGUezOKaKAEn6tuBht2jtyD5grjjzJmBbcA_LXO_pRza50qieweX8NE_ZkL5SwBtzU/s1600/IMG_6391.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqn-TZcoFOsMT6w8AdFt_8xktZGQz-doWKw_lSHp1iDcGnFePC1KaztHybJHrQZg1xFycB0thD1jGUezOKaKAEn6tuBht2jtyD5grjjzJmBbcA_LXO_pRza50qieweX8NE_ZkL5SwBtzU/s400/IMG_6391.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<br />
For en dag, for en opplevelse, men samtidig skuffelse. Omtrent fra første steg var jeg overbevist om at at 3.29 var aldeles innnen rekkevidde. Og vel så det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPe51l4tXPvzz7xFjNmBN9T9GvyrBI1dK05kOn6ZUXN1al0NdSNPPBSZljoqlAOvvMN4f_XuaLquQAz2pEsMPNZJMAKt09EZB34Xc4VFtJq-4pEViq0yq4EgGPU4Y3FY5J0MhVxq-9UxM/s1600/Barca1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPe51l4tXPvzz7xFjNmBN9T9GvyrBI1dK05kOn6ZUXN1al0NdSNPPBSZljoqlAOvvMN4f_XuaLquQAz2pEsMPNZJMAKt09EZB34Xc4VFtJq-4pEViq0yq4EgGPU4Y3FY5J0MhVxq-9UxM/s400/Barca1.jpg" width="340" /></a></div>
<br />
<br />
Virieligheten ble en helt annen. Offisiell tid er 3.31 og noe, jeg orker ikke å finne ut av det. Ikke i dag. Min romvenninne Anja, som for øvrig slo til med 3.00.06 med mininalt med søvn, sa det til meg i dag morges: "Du er god for 3.25". Og det var jeg. Men hva nytter det å springe 4.50 i snitt per km når du løper 43.6 km totalt?<br />
<br />
Kort fortalt: Jeg hadde mitt livs dag i løypa, gjorde alt etter planen, og kom ikke i mål på den tid jeg synes jeg fortjente.<br />
<br />
Katrine, som har vært min mentor i 2 år snart, klarte heller ikke å trøste meg. Jeg var sønderknust i målområdet, bare så det er sagt. Og da jeg tok imot medaljen, klarte jeg å presse fram et smil, for syns skyld. Da jeg møtte de andre tre i reisefølget, tok følelsene overhånd. Først smalt sportdrikken i hodet på en danske, og så føyk telefonen rett i kneet på mentor Kathrine. Jeg brast i gråt, og lå med med hodet ned i gresset i flere minutter før jeg klarte å summe meg. Dette var defintivt dagen og så gikk det likevel til helvete - i egne øyne.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihudU8Qrb9Dluy1vFxZNkcElJ-Y8Td_ZS6F2uQl3RH50ts0zF2BFvcR-APsUcYel60fusyTBv6DXMlVQOJJGlIhOTpGHoBnq0PdN2Q_F8JPbFEj1_5qJXtCCkvdeEQfoSCRMNPC85cEyo/s1600/BARCA2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="263" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihudU8Qrb9Dluy1vFxZNkcElJ-Y8Td_ZS6F2uQl3RH50ts0zF2BFvcR-APsUcYel60fusyTBv6DXMlVQOJJGlIhOTpGHoBnq0PdN2Q_F8JPbFEj1_5qJXtCCkvdeEQfoSCRMNPC85cEyo/s400/BARCA2.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: x-small;"><b>1 min etter sinneanfall og gråtekokt.</b></span></div>
<br />
Jeg orket ikke hente bagasjen selv, det måtte romvenninne Anja ta seg av. Etter en cola og endeløse tårer, kom humøret seg fort. En halvtime, og så var jeg i vadder igjen. Det er slike opplevelser man lærer noe av.<br />
<br />
I mitt hode er jeg i dag per definisjon en 3.25-dame. Jeg hadde kontroll fra første til siste steg, og var aldri verken i kjelleren eller i nærheten av å løpe til det svartnet. Men når man oppdager ved 37 km at man bare er ved 36 ifølge de offisielle målingene, går lufta litt ut av ballongen. Jeg opprettholdt farten, men til ingen nytte.<br />
<br />
Det er kjipt, jeg innrømmer det. Etter å ha snakket med flere løpere fra friidrettsklubben GTI hvor jeg er medlem (med litt bobler involvert), velger jeg å ta med meg den sykt gode følelsen fra dagens maraton: Jeg kan, og jeg er kapabel til å holde en relativt høy fart gjennom 42.2 km -eller 43.6, da....<br />
<br />
Heldigvis er jeg aldri langsur. Jeg gleder meg på mine løpevenninners vegne, som i tur og orden løp inn på 3.00.06 (Anja Lindanger), 3.16 (Kathrine Sømme) og 3.23 (Angelina Hjelleset). Jeg er heldig som er i slikt selskap, og jeg håper de bærer over med min lille blackout da jeg møtte dem etter målpassering.<br />
<br />
Da svartnet det. Ikke i løypa, men etterpå, altså..<br />
<br />
I skrivende stund, sitter jeg på hotellrommet og Anja (romvennine), mener jeg er strenge mot meg selv. Hun liker folk som viser følelser og byr på seg selv. På godt og vondt.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR1P7LlHQpi4RZ6Wn2UdvK35J9wYxlnWG5DfenRVF-c272I2lFz6u8N_lFAOFj_Bz2YdG-zyqDve8lSMjVoZXYbkHJQzhD5JdLSAbInNsJIV5JHZRVEWxwJaW7yc-BJwUnJyUh2Slz_yk/s1600/IMG_6401.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiR1P7LlHQpi4RZ6Wn2UdvK35J9wYxlnWG5DfenRVF-c272I2lFz6u8N_lFAOFj_Bz2YdG-zyqDve8lSMjVoZXYbkHJQzhD5JdLSAbInNsJIV5JHZRVEWxwJaW7yc-BJwUnJyUh2Slz_yk/s400/IMG_6401.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
To be contiued.<br />
<br />
Nå må jeg fordøye alt.<br />
<br />
Takk til fine løpekolleger og løpeveninner Kathrine, Anja, Angelina og dere gutta boys som virkelig var til godt selskap til after run-lunch. Erlend Aano, Eirik Dalva Skaale og Ole Christian Willumsen. Og grattis med sykt gode tider, hhv 2.34, 2.46 og 3.10.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-58112229232638714192017-03-09T18:23:00.003+01:002017-03-12T18:21:17.576+01:00«Svartner det, så svartner det...<h3>
... da har jeg i hvert fall gitt alt». Ordene tilhører ikke meg, men Heidi Weng. Men på søndag følger jeg den tankegangen.</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKZw_Qc9Ar73Ill3Gczf8QWDsO7U0GfAOZA6B8NnExc9b3Lxnn6dsBRdSGQzFfUyooHkjcH5cHJwuOk1Y5eenfZ2rHlIzGy1nyMX-obZfMSyRFC5KM2p6rLTP1vKJEEVI3YptpylTffy0/s1600/IMG_5005.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKZw_Qc9Ar73Ill3Gczf8QWDsO7U0GfAOZA6B8NnExc9b3Lxnn6dsBRdSGQzFfUyooHkjcH5cHJwuOk1Y5eenfZ2rHlIzGy1nyMX-obZfMSyRFC5KM2p6rLTP1vKJEEVI3YptpylTffy0/s320/IMG_5005.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
Det er tre dager igjen til et av årets store mål - å endelig krype under 3.30-grensa. Jeg skal innrømme at jeg har virkelig har prøvd på dette fra start én eneste gang, og det var i Odense for snart et halvt år siden. Den gang ble tida 3.31.49, fordi jeg slakket litt for mye av den siste halvdelen. Når man slakker, blir det ikke ukomfortabelt, og det svartner heller ikke. Det svartnet aldri i Odense, selv om jeg nesten snublet over målstreken. For 7 uker siden var ikke 3.30 utgangspunktet, men ble det etter 10 km. Det var ukomfortabelt i perioder, men jeg løp ikke til det svartnet - ikke den gangen heller. Da kom jeg 8 sekunder for seint til å se 3.29-tallet.<br />
<br />
Jeg har altså til gode å gi alt gjennom samtlige 42,2 kilometer. Det skal jeg gjøre denne gangen. Seriøst. Svartner det, så svartner det. Da har jeg i hvert fall gitt alt. Så får jeg se hvor lenge det holder. Kanskje 32, kanskje 35 eller kanskje 40 km. Eller kanskje det holder helt til mål. Jeg har ingen idé, bare et mål.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhItyfmWQ8mu58saRRdwFICPKXZIAbecrfETKYZiLgOM_JkbR13jhlL-EOqDOtGCad1CcdDMqi_vzA_hWv8Ob3lEMBSlMMfcsyGSYCFRggWQMCwc9FsmEmIXQ_cEOIaSzP4Djyz3enVbSo/s1600/IMG_6298.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhItyfmWQ8mu58saRRdwFICPKXZIAbecrfETKYZiLgOM_JkbR13jhlL-EOqDOtGCad1CcdDMqi_vzA_hWv8Ob3lEMBSlMMfcsyGSYCFRggWQMCwc9FsmEmIXQ_cEOIaSzP4Djyz3enVbSo/s400/IMG_6298.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Det er sjelden jeg går så offensivt ut. Jeg liker å være litt tilbakeholden med målsettinger for å unngå press og jag. Egentlig er det selvpålagt stress. Hvem bryr seg, når alt kommer til alt? Kun meg selv. Det er jeg selv som blir skuffa, ingen andre. Derfor jeg veldig flink til å grave fram «unnskyldninger» når det drar seg til og et maraton nærmer seg.<br />
<br />
- Det blir bare et nummer i rekka. Jeg kal ikke løpe fort denne gangen, altså (innerst inne er det nettopp det jeg vil)<br />
<br />
- Jeg skal ta følge med noen, noen som vil løpe under fire timer (det har skjedd én gang)<br />
<br />
- Uff, jeg har trent litt for mye i det siste, så jeg føler meg litt sliten i beina. Kjenner antydnig til murring i leggene (det gjør det alltid, gjennom hele året, omtrent)<br />
<br />
- Jeg kjenner jeg brygger på noe. Ja, ja, det får gå som det går (jeg er sjelden syk og brygger sjelden på noe, det har hendt én gang at jeg aldri burde stilt opp i noe maraton pga sjukdom)<br />
<br />
- Hvert maraton lever sitt eget liv, dagsformen har mye å si (det er for så vidt sant, men det finnes noe som heter vilje også).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnILTbt-htl798EF5W1Klu6dun88PEKL9EB0HfZqyqsdD_QV2trXQ5PD6rScGOwdVHVzBjY2uaZD3PJRIZew5LbJG7ZDBFSrdM3g3McgKyyaHwZiP3QaQOXiut2bnBq7j1gukJc4hvNwY/s1600/IMG_5151.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="380" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnILTbt-htl798EF5W1Klu6dun88PEKL9EB0HfZqyqsdD_QV2trXQ5PD6rScGOwdVHVzBjY2uaZD3PJRIZew5LbJG7ZDBFSrdM3g3McgKyyaHwZiP3QaQOXiut2bnBq7j1gukJc4hvNwY/s400/IMG_5151.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
Denne gangen har jeg gått tom, eller jeg vil ikke finne opp unnskyldninger. Det finnes ingen reelle. Løper jeg mye dårligere enn 3.30 må det skje noe spesielt - seriøst. Jeg har trent for dette i lang tid. Jeg har stått opp grytidlig i helgene og på ukedager for å løpe 1 mil, 2 mil, 3 mil før andre har tenkt å sette på første kaffekoppen. Jeg er fysisk rustet til å klare 3.29.59. Viser klokka 3.35, 3.40 eller 3.45, har det svartnet ei mil eller noen km før jeg passerer mål. Men da har jeg i det minste prøvd.<br />
<br />
<div style="text-align: center;">
<b>See you in Barcelona</b></div>
<div style="text-align: center;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6tdXN__TRLE8sRZlElz2RJT7MwAzZ3RWi2wLNunjpSafNMCAKWY8Bcu67GkIZum8-6dr7neOUoCUQhmyt5vOzrQAie9_57q3u8RwBTwMqhsE77XppDBB7RQYctVMuTQge5c4qVZq2fiI/s1600/barca.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="396" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6tdXN__TRLE8sRZlElz2RJT7MwAzZ3RWi2wLNunjpSafNMCAKWY8Bcu67GkIZum8-6dr7neOUoCUQhmyt5vOzrQAie9_57q3u8RwBTwMqhsE77XppDBB7RQYctVMuTQge5c4qVZq2fiI/s400/barca.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-41919076081828886652017-03-03T20:42:00.004+01:002017-03-03T20:47:28.503+01:00Nedtrapping<h3>
Nedtrapping før et maraton er et nødvendig onde eller gode, alt etter som. Jeg liker det ikke, men vet det er til mitt eget og beinas beste dersom toppformen skal prikkes inn til det smeller i Barcelona neste søndag.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizytzS3PyKpWT8OLRf6tuWEr_njMwHy7OU4iH5iVkp0eRCdblHL69Gtc838UqWq1vJP_CgA2DidW5wRN_-p51-WqxYgz1nn7ZZ8Pw16YumyGlx08dlS9-N2dKo4j4qlDIdH3KKkpQyq-8/s1600/trudeh.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizytzS3PyKpWT8OLRf6tuWEr_njMwHy7OU4iH5iVkp0eRCdblHL69Gtc838UqWq1vJP_CgA2DidW5wRN_-p51-WqxYgz1nn7ZZ8Pw16YumyGlx08dlS9-N2dKo4j4qlDIdH3KKkpQyq-8/s400/trudeh.jpg" width="398" /></a></div>
<br />
Jeg er ikke, og har aldri vært god til å trappe ned før lange løp, men jeg blir stadig bedre på denne delen av forberedelsene. Det skulle heller ikke så mye til. Jeg er heldig som har bein som tåler mye trening, mye gamping - men det er lurest å la fornuften seire og redusere treningsmengden de to siste ukene før et maraton. Når man er vant til et vistt antall kilometre hver uke, synes jeg det er fælt å ikke skulle løpe så mye - en mental styrkeprøve.<br />
<br />
Nedtrapping er som ordet tilsier, gradvis mindre treningsmengde, og da oftest i to uker. Det er ulike meninger ute og går og de lærde strides om hvordan dette skal gjøres på optimal måte. Man trapper vanligvis ned antall kilometer per uke fram mot et halvmaraton eller maraton, og utfra hvilken av de to distansene man skal delta i, legger man en nedtrappingsplan.<br />
<br />
Jeg har ikke nøkkelen til hva som er den riktigste måten å gjøre det på, men jeg har en del erfaring. Fra å nesten trene som normalt omtrent til et par dager før løpet, har jeg det siste året vært mer nøye enn tidligere på denne delen av treninga.<br />
<br />
For min del fungerer det bra med 30-40 prosents reduksjon i mengde nest sist uke, og 50-60 prosent i uka før selve løpet. Det er også anbefalingene de fleste ekspertene gir.<br />
<br />
Da jeg googlet temaet, fant jeg en mal jeg synes ser fornuftig ut mot neste helgs Barcelona Marathon. Jeg har ikke fulgt den slavisk, men brukt den som en rettesnor.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAPSvH4BrrVXNmF5o_TDPf5pC2O5GACPj9ct5WptkDx416A9VzYZX5bSYWpBuMoTqlEPAxg9Lc5iRqDyztfg2M0zJmeo0GFs-BqXFaP9fZjDZNkZXzVKq49-K5aqAHyVAy0ETYSZborMY/s1600/Skjermbilde+2017-03-01+kl.+13.00.15.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="351" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAPSvH4BrrVXNmF5o_TDPf5pC2O5GACPj9ct5WptkDx416A9VzYZX5bSYWpBuMoTqlEPAxg9Lc5iRqDyztfg2M0zJmeo0GFs-BqXFaP9fZjDZNkZXzVKq49-K5aqAHyVAy0ETYSZborMY/s400/Skjermbilde+2017-03-01+kl.+13.00.15.png" width="400" /> </a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Sakset fra en sak i DN, hvor ultraløper Didrik Hermansen gir gode råd.</b></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Med et par unntak har jeg unngått å løpe i to hele dager før maratondeltakelse, for å samle overskudd og løpsmotivasjon, slik at både kropp og hode er klar.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Den siste langturen tar jeg en uke før, som planen ovenfor skisserer, og jeg tilpasser også intervalløktene - i mengde, mens intensiteten (farten) opprettholdes. </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"> </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">For ferske løpere, er det lett å gå i fella og ikke redusere mengde, fordi man føler man «må» løpe, og jo mer flere økter fram mot løpet, desto bedre. </span><span style="font-size: small;">Hvis du trener for hardt helt opptil løpet, stiller du til start med en
unødig sliten kropp som ikke er tilstrekkelig restituert. Dermed yter du
heller ikke optimalt (Ja, jeg minner meg selv om dette hele tiden). </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaKZJtmRe95viEWr_MXXc4Pz5cBdW5C9EBexwLVsIeT1sL3aYjGDjfJOo59h0exHKXZZgXQh45kxYs3cdIkT3gAWDL80v6QmNRbQbGPbcqSq8V1BHEMe1uBRAId-qxbuVd9f2q_fWYQxk/s1600/IMG_6097.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaKZJtmRe95viEWr_MXXc4Pz5cBdW5C9EBexwLVsIeT1sL3aYjGDjfJOo59h0exHKXZZgXQh45kxYs3cdIkT3gAWDL80v6QmNRbQbGPbcqSq8V1BHEMe1uBRAId-qxbuVd9f2q_fWYQxk/s400/IMG_6097.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"><span style="font-size: xx-small;"> </span><span style="font-size: x-small;"><b><span style="font-size: xx-small;">Vårstemning langs E39 og Bråsteinvatnet i Sandnes, fredag ettermiddag</span></b></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b><span style="font-size: small;">Mine to nedtrappingsuker:</span></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<u>Nest siste uke:</u></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Mandag: Rolig 7,2 km løp med 6x30 sek fartsdrag</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Tirsdag: Fri</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Onsdag: 9 km, 8x3.30 med 1 min pause mellom dragene og seriepause 1.30 etter 4 drag.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Torsdag: 7,5 km, 10 min oppv, 5 min på terskel, 5 min rolig, 10 min terskel, 10 min rolig</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Fredag: 8 km, 12 min oppv, 12x1 min med høy fart, 30 sek pause mellom dragene, 10 min nedjogg</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Lørdag: 16 km i rolig tempo, 6.00 per km.</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Søndag: 10 km rolig tempo</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Totalt: 57,5 km= 70 prosent av ei normal treningsuke</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<u><span style="font-size: small;">Siste uke:</span></u></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Mandag: Fri</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Tirsdag: 5x3.30 med 1 min pause mellom dragene, og seriepause 1.30 etter 3 drag</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Onsdag: 30-35 min, hvorav 15 min i maratonfart</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Torsdag: 30 min rolig løp, inkludert 3x30 sekunders fartsdrag</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;">Søndag: 42,2 km</span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<i>Neste blogginnlegg vil handle om de siste forberedelsene - hvilke feil er de vanligste å gjøre (selv om man har løpt utallige maraton tidligere), hva gjør man på selve løpsdagen og under selve maratonet. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-size: small;"> 9 dager igjen... </span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAu3wqSVKyBVWeS5uGGufmn9ZBo4zxO7ROuAoMv4hHAu63Bu7nvOKpIgvtwNLRLyp_q9wYsS-pj0R9O8Sn189uQIJjXr_XBPE7T3rvXTzbyjW_R5D1SECvCDAnBLxxG17lIU0dBhKLWEc/s1600/Skjermbilde+2017-03-03+kl.+20.39.07.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="314" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAu3wqSVKyBVWeS5uGGufmn9ZBo4zxO7ROuAoMv4hHAu63Bu7nvOKpIgvtwNLRLyp_q9wYsS-pj0R9O8Sn189uQIJjXr_XBPE7T3rvXTzbyjW_R5D1SECvCDAnBLxxG17lIU0dBhKLWEc/s320/Skjermbilde+2017-03-03+kl.+20.39.07.png" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: x-small;"> </span> </div>
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-44627097361661860482017-02-21T08:44:00.000+01:002017-03-01T13:18:10.302+01:00Og du lurer fortsatt på hvorfor jeg gidder?<h3>
At du gidder? Hvordan orker du å løpe så mange maraton? Det hadde jeg aldri giddet. Er det ikke kjedelig å løpe så langt?</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-OtmNGgala5_PGIz8iQK9DNV5O2dSnTtDh4c8uHE3LRWtbwT0z7ct_PvXSwtDMK4tHUUsTSkwp2H7EGukR12ZhURlEUSAfRRwAu6pRvt7oKJ1EAALBCTKyubhJOrcyPpzPi_M_eqHSF8/s1600/glede.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="221" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-OtmNGgala5_PGIz8iQK9DNV5O2dSnTtDh4c8uHE3LRWtbwT0z7ct_PvXSwtDMK4tHUUsTSkwp2H7EGukR12ZhURlEUSAfRRwAu6pRvt7oKJ1EAALBCTKyubhJOrcyPpzPi_M_eqHSF8/s400/glede.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Jeg gidder. Det er aldri snakk om ikke å gidde. Det er ikke alltid jeg orker, men jeg orker likevel. Jeg kan ikke gjøre noe med at du aldri hadde giddet. Nei, det er ikke kjedelig å løpe så langt, og jeg løper heller 10 maraton framfor å delta i sykkelritt.<br />
<br />
Det hender jeg sitter og blar tilbake i kamerarullen på mobilen. Den inneholder tusenvis av bilder, 70 prosent av dem, om ikke enda mer, er løpsrelatert. Motivene er tatt på treningsøkter, på løpsreiser i inn- og utland, og i selve konkurransene. Det hender jeg plukker ut noen favoritter, og akkurat nå er de bildene ovenfor på favorittlista mi.<br />
<br />
Jeg prøver å ikke snakke så mye om løping og maratondilla på jobb, og jeg prøver å ikke snakke så mye om løping med gutta. Og jeg prøver etter beste evne å ikke prate så mye maraton og tider per km med venninner som ikke har satt seg inn i den tankegangen å tenke avstander på. Men det hjertet renner over av..... Det er ikke alltid like lett å tie om. Opplevelsene har stått i kø de siste fem og et halvt årene, hvor årlige maratondeltakelser, stadig stigende i antallet, har tatt en plass i livet mitt. <br />
<br />
I fjor ble jeg medlem av GTI friidrettsklubb i Stavanger, som har to ukentlige fellestreninger på intervallbiten. Der er det ingen som spør om jeg gidder, for der MÅ alle gidde, selv om ikke alle deltar i maraton.<br />
<br />
Jeg klarer stort sett å innfinne meg på fellestrening hver tirsdag - et godt pusterom, hvor man kan tillate seg å være litt «nerdete».<br />
<br />
Så var det ei klubbvenninne som sa nylig: Uansett hvor sliten jeg er, eller om jeg er i dårlig humør, så svever jeg etter å ha gjennomført den tirsdagøkta, samme hva som står på programmet.<br />
<br />
Jeg er helt enig. Dronningfølelsen kaller jeg det. Den samme følelsen inntreffer når jeg løper over målstreken i et maraton. For meg er det ikke det samme å løpe 10 km eller halvmaraton. Det må være maraton. Et helt, et.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBp0OBZdTPXl3_EDYhCHzw_ojjp7lp1p_MBA8TPWXU0yCdraxY7nwqhk39vR9TLsC2Zaw4raxMvEUu_AnZnAb-M4B5Zbkgz6fYZ4DQNMm0MUvIxCeB6g9Jw-gkizXzZA7upCNzhxxQ7XI/s1600/IMG_4705.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBp0OBZdTPXl3_EDYhCHzw_ojjp7lp1p_MBA8TPWXU0yCdraxY7nwqhk39vR9TLsC2Zaw4raxMvEUu_AnZnAb-M4B5Zbkgz6fYZ4DQNMm0MUvIxCeB6g9Jw-gkizXzZA7upCNzhxxQ7XI/s400/IMG_4705.JPG" width="300" /></a></div>
<br />
<br />
Å løpe over målstreken etter 42,2 kilometer er pur lykke. Da er jeg dronning i flere timer.<br />
<br />
Derfor løper jeg maraton. Fordi det gjør meg glad.<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-24332364404645022332017-02-18T19:13:00.002+01:002017-02-18T19:18:55.649+01:00Helgemodus<h3>
Hva i all verdens rike skriver jeg om på bloggen, spurte jeg en jeg kjenner. Svaret kom kjapt. Weekendmode. Okei, da. Her er min helgemodus.</h3>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWHBwSXkYHysxfhIOqOIYflpm1DN9-1Ica9dQThx95fRWFsYV5Fynmhm48LBN8JY2AzcJ2bAdmF1hhG1da0EiCvghxCkhT7dJVUyin6tmwoac7jaDE4zqn-wQA2E_15XNaFa_GDpBiGLI/s1600/IMG_5630.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWHBwSXkYHysxfhIOqOIYflpm1DN9-1Ica9dQThx95fRWFsYV5Fynmhm48LBN8JY2AzcJ2bAdmF1hhG1da0EiCvghxCkhT7dJVUyin6tmwoac7jaDE4zqn-wQA2E_15XNaFa_GDpBiGLI/s400/IMG_5630.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
Bildet lyver likevel litt, for det knipset jeg for to uker siden, på vei til årets pressefest i Stavanger journalistlag. Men siden jeg ikke skulle ut på spennende denne helgen og fordi jeg egentlig liker å pynte meg på en lørdag, får det bli denne helgens jåleri-utskeielse.<br />
<br />
Weekendmode. Helgemodus.<br />
<br />
Siden dette i utgangspunktet er en blogg som skal inspirere og motivere til løping, starter jeg med det. For meg begynte helga i går, like etter jobb. Det ble 12 km på asfalten, på mitt yndlingsstrekk, langs E39. Ja, jeg liker lyden av biler som kjører forbi mens jeg løper på sykkelstien, og løper like gjerne E39 den strakaste vegen framfor å ta en avstikker i skauen.<br />
<br />
12 km bokført fredag ettermiddag, på en slik ettermiddag i februar som går inn i minnebøkene som en av de bedre. 7-8 grader, blåtime, null vind og lette bein, som hadde fått hvilt litt ekstra på grunn av sjukdom i begynnelsen av uka.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiILILitqoKwsoOZPS-VIZJqsvmfPRmxIvJu1vsAWHQ4DQ6sun6sASVIGYZYJTOQPE8wbvf0v2eMUcSXS3gbZaplWaCud_l8_pBPjuj4oMdQT9V4s_yhNifKFk8NGkylVcQ68aUSyuQZpE/s1600/IMG_5631.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiILILitqoKwsoOZPS-VIZJqsvmfPRmxIvJu1vsAWHQ4DQ6sun6sASVIGYZYJTOQPE8wbvf0v2eMUcSXS3gbZaplWaCud_l8_pBPjuj4oMdQT9V4s_yhNifKFk8NGkylVcQ68aUSyuQZpE/s400/IMG_5631.JPG" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Lucky me som bor på Vestlandet og slipper snø vinterstid.</b></span></div>
<br />
Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen - stort sett.<br />
<br />
Lørdag hadde jeg for første gang på flere uker ingen løpeavtale som skulle gjennomføres grytidlig. Det betyr flere kopper kaffe og ferske papiraviser til frokost. Løpeturen ble gjennomført, langs samme trasé som gårsdagens, bare litt lengre.<br />
<br />
På plass som håndballmor på tribunen for å se ene sønnen i aksjon, og så hjem igjen til rolig hus. Matlaging, kaffebesøk og så altfor mye lakris.<br />
<br />
Ledig tid brukes til å skrive en del av innholdet. til hjemmesiden som er under konstruksjon for tida. TH Run Travels AS realiseres om kort tid, og håpet er å få den ferdig til 1.mars. Vi er heldige som har dyktige folk til å gjøre den jobben.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjurtPMdQnyfjBjn2afO5hEzjYAYg-K5_LsHr42FKb7p4xeRWuPNPcJNL6YudoYDTamO4u7ry422uHchhW1LlHjhtRRQ8Y5FDMoeFEviZEyNkf3a1QV411b23nV6hFZ0b_Q2XZ0m390pOU/s1600/thrun.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="330" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjurtPMdQnyfjBjn2afO5hEzjYAYg-K5_LsHr42FKb7p4xeRWuPNPcJNL6YudoYDTamO4u7ry422uHchhW1LlHjhtRRQ8Y5FDMoeFEviZEyNkf3a1QV411b23nV6hFZ0b_Q2XZ0m390pOU/s400/thrun.jpg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Soon, very soon....</b></span></div>
<br />
Rotete innlegg, men kort oppsummert er dette min helgemodus. Hvis jeg tar søndagen på forskudd, blir den nokså identisk dagen i dag, med unntak av håndballkamp, og sikkert ikke så mye lakris (det er tomt i boksen).<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2569333946442305889.post-21465565014651320812017-02-09T22:58:00.000+01:002017-02-09T22:58:17.986+01:00Når blir man egentlig for gammel til å løpe?<h3>
Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Hvor lenge kommer jeg til å gidde? Jeg har ikke svaret, men det har 71 år gamle Vera Nystad.</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ-55giDqaul1pHsj5d8yHVV6CYyH2PEUVDDmx5x4Ox4Ly-kwgcJ3Ao0gUrF-OABt7E8gzJBWr7dEdH2e5uWlGVKPLsSb4FujQyFyrW3izFIk2MP5AL_M4aSqefo3Y2tCDiwUYvZafyp4/s1600/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.52.13.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ-55giDqaul1pHsj5d8yHVV6CYyH2PEUVDDmx5x4Ox4Ly-kwgcJ3Ao0gUrF-OABt7E8gzJBWr7dEdH2e5uWlGVKPLsSb4FujQyFyrW3izFIk2MP5AL_M4aSqefo3Y2tCDiwUYvZafyp4/s400/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.52.13.png" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Traff på Vera Nystad og Kjellaug Fjordheim (bak) i Dubai. To kule løpedamer.</b></span></div>
<br />
– Jeg løper til jeg blir lei, svarer dama som har 125 maraton bak seg og verdensrekorden for klassen for kvinner 70 år. <br />
<br />
Enkelt og greit. Ikke noe fiks-fakserier. Man løper til man blir lei, og så stopper man. <br />
<br />
Sitt første maraton fullførte Nystad som 42-åring i 1988, i Oslo. Da klokket hun inn på tida 4.11.15. Siden den gang har det altså blitt 124 flere maraton. Nystads rekord er satt i Stavanger, og lyder på 3.19.49. En sterk prestasjon, da dama ikke akkurat var i 20-årene da den ble satt.<br />
<br />
Jeg husker jeg leste en artikkel om henne i et avismagasin like før jeg skulle løpe i Athen i 2014. Det var mitt nummer 11 eller noe deromkring. Vera skulle løpe sitt nummer 100. Et sted oppe i lufta, på vei fra København til Athen, traff jeg på henne i toalettkøen. Joda, det var hun som skulle løpe nummer 100, bekreftet hun da.<br />
<br />
Siden har jeg truffet henne flere ganger, da vi har deltatt i flere av de samme maratonene. Jeg traff på henne og løpevenninnene i Dubai i fjor, og jeg traff den blide, superspreke dama på Undheim, også det i fjor, og jeg traff henne i Grimstad. Alltid like blid. Og alltid innstilt på å løpe 42, 2 kilometer.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp6Ar9VcvQ-b_2vn96lOOo1IAjEyf-B0Avo8zhbbELGzsdTv1uTQvx9NRD-fNhGNR4UybTMjzI2jDx9btkUTjFWhNKoRR87LzahLO3u9osi11HhvwZFSFIEqiFHOgmaDsPBElWKjLvIh8/s1600/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.50.19.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhp6Ar9VcvQ-b_2vn96lOOo1IAjEyf-B0Avo8zhbbELGzsdTv1uTQvx9NRD-fNhGNR4UybTMjzI2jDx9btkUTjFWhNKoRR87LzahLO3u9osi11HhvwZFSFIEqiFHOgmaDsPBElWKjLvIh8/s400/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.50.19.png" width="305" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Grimstad maraton 18. juni, sammen med vinner Grete Rugland og Vera Nystad.</b></span></div>
<br />
Jeg innrømmer at jeg blir fascinert. Det gjorde min venninne som ikke løper også, da vi møttes i Dubai, i forbindelse med startnummerhenting. Ei av damene i denne løpegjengen som ikke er ungdommer lengre, løp sitt første maraton da hun var 50 år gammel. Nærmere 30 år senere stod hun på startstreke i et maraton for 89. gang - i Dubai.<br />
<br />
– Det er aldri for sent, kommenterte min venninne, og jeg nikket.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs_baJsrjHDgK46xfpHgECpEuueSNfll-WObrC0Y4Pn0-Hmzt1UMQOOw1J7Q93CfahqlD3-dZpno1b3AizuDOCO_fTmIQ4tlzSUth-7zMFJnM0xO3wwm5DP6EZFbopt7v-2ZbIaOGyr7w/s1600/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.52.18.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs_baJsrjHDgK46xfpHgECpEuueSNfll-WObrC0Y4Pn0-Hmzt1UMQOOw1J7Q93CfahqlD3-dZpno1b3AizuDOCO_fTmIQ4tlzSUth-7zMFJnM0xO3wwm5DP6EZFbopt7v-2ZbIaOGyr7w/s400/Skjermbilde+2017-02-09+kl.+15.52.18.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
At man blir eldre betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan løpe fortere etter som årene går. Om det ikke er tvert i mot, trenger ikke alderen være en hindring for å sette ny pers.<br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5"><b>Jeg spurte GTI-trener John Nicolaysen om temaet, og fikk følgende svar:</b></span><br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5"><i>Ja, selv er jeg jo i klasse 50-54 år og har soleklart ambisjoner om å løpe på 2.39 snart. Når du ikke lenger har noe å hente med tanke på reduksjon i tid er veldig individuelt. Det kommer nok an på flere faktorer: hvor lenge har du trent (er du «ung» som løper?), talent, skader, nivå fra før etc. Men om du holder deg frisk og løper på et bra mosjonistnivå trenger det nok ikke bikke bratt utfor før mellom 55 og 60 vil jeg tippe. Men når du ser 60-tallet foran deg må du nok sjele mer til aldersresultater og kose deg med å gå inn på de populære «alderskalkulatorene» og beregne hva løpet tilsvarer for ungdommen...</i></span><br />
<span class="_5yl5"><i> </i> </span><br />
<span class="_5yl5">Hvordan motiverer man seg for år etter år? Hvorfor ikke stoppe å løpe maraton? Siden jeg er relativ fersk i gamet (debuterte i NY i november 2011), har jeg ikke tenkt så mye over det. Neida, jeg går ikke rundt og er supermotivert 24 timer i døgnet, men den indre drivkraften er stor og tar meg gjennom de dagene det butter litt i mot. </span><br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5">Så hvordan motiverer ei dame som har løpt 125 maraton seg for nummer 126, 127, 128 og sikkert også til nummer 150 og 200, seg?</span><br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5">– Jeg finner motivasjon i å løpe fortere enn året før, sier den glade løpersken, som hver uke tilbakelegger rundt 100 km.</span><br />
<br />
<span class="_5yl5">For 11 måneder siden, en iskald marslørdag, møttes vi i en liten garderobe på en skole i ei lita bygd utenfor Bryne. Vi skulle begge løpe maraton i selve maratonbygda - Undheim. Seks dager tidligere hadde Vera Nystad, i en alder av 70 år, løpt Barcelona marathon på 3.37. På det tidspunktet var min egen bestenotering 3.38. </span><br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5">Jeg husker jeg så på dama som så seg i speilet og sjekket at alt var som det skulle. Mascaraen var på plass. Jeg husker jeg tenkte at jeg aldri skal slutte å ha mascara på i løp. Og jeg husker jeg tenkte at jeg skal løpe til jeg blir minst 70. </span><br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
I dag er jeg 45 år gammel og nummer 28 i rekka venter om 31 dager - i Barcelona.<br />
<br />
Det skal ikke stå på motivasjonen. Eller mascaraen (selv om den av og til forsvinner i regnet).<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL-WT-50GgO8rYD-MtPYuq32hwggcY1aIu5iS5Kxm1IZt-tmfxhyCFeMeYh9kQ-Hq5XSbiQemuaQnXw4LbaNrCru42aWUFWVTTIyqlmyuppzHlJkrtu4__y39A-Yr0j4gTioJNKesQ2Os/s1600/20x30-HCMB5753.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="265" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL-WT-50GgO8rYD-MtPYuq32hwggcY1aIu5iS5Kxm1IZt-tmfxhyCFeMeYh9kQ-Hq5XSbiQemuaQnXw4LbaNrCru42aWUFWVTTIyqlmyuppzHlJkrtu4__y39A-Yr0j4gTioJNKesQ2Os/s400/20x30-HCMB5753.jpeg" width="400" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<span style="font-size: xx-small;"><b>Ikke langt fra mål i Odense, oktober 2016. Tipper det er 600-700 meter igjen.</b></span></div>
<br />
<br />
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5"><br /></span>
<span class="_5yl5"><br /></span>
<br />
<br />
<br />
<br />Trudes treninghttp://www.blogger.com/profile/09632890077364443422noreply@blogger.com0