onsdag 23. april 2014

Bakkeløp

Første påskedag, omtrent rett fra fjellet, slenger broren min ut en utfordring jeg ikke kunne takke nei til; løpe 1,4 km  bratt opp til Lifjell (282 moh) på 10 minutter. Det mente han jeg burde klare...

Som sagt, så gjort. Jeg løp først 2,8 km oppvarming (mye oppover der også, gitt), før jeg tok fatt på de siste 1,4 km til toppen (der det virkelig begynner å bli bratt).

Etter fem minutter tenkte jeg at jeg aldri i verden ville greie å fullføre, men så kom det et litt snillere parti på et par hundre meter. Da jeg så toppen og deretter på klokka, visste jeg det ikke ville gå, men 10.36 var jo ikke så mye seinere.



Dokumenterte at jeg hadde nådd toppen og fikk "godkjent" for tida. Og selv om jeg oftere bør drive med treningsøkter som ligger utenfor komfortsonen, blir nok ikke denne bakken gjentatt med det første (ialfall ikke den neste uka), selv om utsikten og følelsen av å ha tatt seg ut, er verdt anstrengelsen,

 Utsikt mot Sandnes

 Utsikt mot Stavanger


Det gikk for øvrig atskillig lettere å løpe nedover...


mandag 21. april 2014

The London-report

Har tatt ordentlig ferie fra bloggen, men lover bedre takter framover. Kjenner at det var deilig å få maratonet sist søndag litt på avstand, før jeg satte meg ned for å skrive rapport.

Når jeg tenker etter, er det egentlig ikke så mye spennende å fortelle fra løpet, men noe er det jo.

Jeg kom til London sent fredag kveld, så det ble bare tid til et kjapt måltid sammen med noen av de andre i reisefølget, før det bar rett på hotellet. Sover alltid så dårlig i nettene før et så langt løp, og med mye bråk og sirener (sjukehus rett i nærheten) hele natta, ble det ikke så veldig mye blund på øyet, før det var tidlig opp for å gjøre seg klar til å hente startnummer.


På messa der vi henter startnummer er det alltid bånn gass, mye å se, kjøpe og gjøre. Ble det en drøy time, og denne gang tok jeg meg tid til å gå rundt å titte på de forskjellige standene, som reklamerte for hvert sitt maraton. Og jammen er det mye å velge mellom. Nå står Køln, Midnight Sun Marathon og Valencia, samt Praha, på lista mi over "to do-marathons", for å nevne noen. Lysten også på Roma og Barcelona..

Og som i fjor, var det satt opp en vegg der vi kunne skrive hilsener i anledning maratonet, og denne gang gikk min til mine to gutter. Lars og Eirik. De synes det er spennende og kjekt med mor som løper langt.


Lørdagen, dagen før dagen, fortsatte med litt trasking i sentrum og litt shopping, før litt avslapping på hotellet og et godt sushi-måltid senere på kvelden. Absolutt å anbefale som et alternativ til den obligatoriske pastaen som alltid inntas kvelden før et maraton. Mett, men ikke stupmett. Helt passe.

Søndag - den store dagen. Opp kl 05.30 for å få på seg tøyet og rekke frokosten kl 06.00, før avreise til start kl 06.30. Ankomst startområdet 07.10, og da er det bare å vente. Det er lenge med tre timer, men i sola gikk tida ganske fort. Det blir mye prat og mye dogåing i løpet av den tida..




De to siste bildene er tatt 8-9 minutter før start. Tre spente, men litt nervøse damer fra Rogaland, klare til innsats. Jeg har det faktisk dokumentert på video at jeg veddet sluttida mi; 3.57.59...

Klokka 10 var det bare å få gang på beina. De kjentes lette og fine, men kommer ikke i riktig rytme før det har gått noen km. Det er nokså trang passé de første kilometrene, så det er umulig å løpe i ønsket tempo. Det går litt i rykk og napp. Fra fjerde-femte kilometer, begynner feltet å spre seg litt mer, og jeg følte ikke at jeg dunket borti sidemannen for hvert steg. Så på klokka, og det så greit ut. Lå på rundt 5.05 per km, og synes det var helt okei. Passerte 10 km på 52 minutter, et par minutter før skjema og roet litt ned de neste kilometrene. Kjente også litt på varmen, som gjorde seg mer og mer gjeldende. Stoppet og tok til meg vann eller sportsdrikke på hver stasjon, det tror jeg var lurt. I etterkant så jeg flere som fikk store problemer da de ankom målområdet, helt omtåket. Heldigvis unngikk jeg det, selv om jeg 13-14 km før mål, kjente meg noe småsvimmel (det gikk fort over).


Så skiltte på 3.45 hele tiden, også da jeg nærmet meg 20 km. Der og da trodde jeg virkelig at jeg skulle rekke 3.49, for jeg kjente meg ikke så veldig sliten. Halvmaraton ble passert på 1.53.06, fremdeles to minutter foran skjema. Jeg hadde tenkt 1.55, så på det tidspunktet var jeg fremdeles sterk i troen på at under 3.50 kanskje ville gå (selv om det primære var å rekke under 4 timer med mer enn ett minutt). Hadde heng på 3.45-skiltet helt fram til 27-28 km, da måtte jeg slippe, og det var da jeg følte meg småsvimmel. Stoppet opp i 10-15 sekunder ved hver drikkestasjon deretter for å få i meg nok væske, og tok ingen sjanser. 

Da jeg kom til 35 km, var jeg jo selvsagt også sliten i beina, men ikke slik jeg har opplevd et par ganger tidligere. Jeg var egentlig klar for å øke tempoet litt, og det gjorde jeg også, med 10 sekunder per km. Det gjorde at jeg hadde full kontroll inn mot mål. Prøvde meg også på en liten sluttspurt de siste 400 metrene, for å rekke 3.55-tallet, men den satte jeg inn akkurat litt for seint. Dermed ble det 3.56.17.



Men, som alltid er det helt ubeskrivelig å tråkke over målmatta. Overveldende. Jeg er like glad, om jeg har løpt på 4.19, eller setter ny pers.  Etter 42 195 meter er alt glemt. Skuffelser om bedre tider, at dette kunne jeg gjort bedre, eller hvilke andre tanker som måtte dukke opp. Det er ingenting som betyr mer der og da enn å få den medaljen rundt halsen.



Gledesrusen du går og kjenner på mens du rusler av gårde for å hente posen med tøy du leverte fra deg ved start noen timer tidligere - observere alle de glade løperne, som hver har sin maratonhistorie å fortelle - det er noe helt spesielt.



Og så kan feiringen begynne..




tirsdag 15. april 2014

3.56.17

London Marathon er over, og jeg kom greit til mål på 3.56.17, etter å ha løpt på 1.53.06 det første halvmaratonet. Trodde virkelig at jeg skulle kommer under 3.50, men varmen og at det buttet litt imot fra 24-33 km, må ta litt av skylda. Møtte aldri helt veggen, men ble sliten. Kontrollerte greit inn, og var aldri redd for å overstige 4-timersgrensa.

Fyldigere rapport kommer:-)


tirsdag 8. april 2014

Og da er London-trøya klar

Javel, da er det faste ritualet med ny t-skjorte til maraton ferdig. Alltid greit å stikke innom Oddveig på jobb hos G-sport Jæren (på Klepp, Jærhagen), for hun fikser det meste og er nøye med å bokstavene, slik at det blir beint og fint. Fullt fokus.



Går for en ny variant denne gang, og droppet "Norway" på baksiden, som jeg har hatt de andre gangene jeg har løpt maraton utenlands. Flagget får holde.




Ny farge, rosa denne gang - så får vi håpe det gjør susen. Humøret fem dager før det braker løs, er det iallfall ingenting å si på... God stemning på bakrommet.




lørdag 5. april 2014

Stadig nærmere


London Marathon er ikke langt unna, nærmere bestemt bare åtte dager. I skrivende stund vet jeg ikke helt om jeg er der jeg bør være på dette tidspunktet. Nedtrappingsperioden er alt annet enn morsom. Man blir usikker fordi man ikke løper så langt og fort som i oppkjøringa, og tankene som svirrer rundt i hodet, varierer fra de helt optimistiske, til det stikk motsatte.



Har jeg løpe mange lange nok turer? Har jeg hatt god nok restitusjon? Er jeg mentalt forberedt?

Skulle gjerne svart på ja på disse tre spørsmålene, men det blir et slags «tja»

Jeg har ikke løpt mange nok lange turer, og jeg har ikke lyttet konsekvent til kroppen og beina hvis jeg har vært sliten. Jeg er også usikker på om hodet mitt, etter en litt for travel vinter, er klar for personlig rekord 42 195 meter

Derimot er jeg sikker på at jeg vil fullføre. Kanskje hjelper det å tone ned forventningene? Kanskje er det da det vil løsne?



Forberedelsene har vært tilfredsstillende, jeg har løpt jevnt over 50 km hver eneste uke så lenge jeg kan huske, hadde egentlig bare pause i et par uker etter NY Maraton i november i fjor. De lengste turene har glimret med sitt fravær, men jeg har vært tro mot intervalltrening og de mellomlange turene (16-18 km) og løpt to helt greie halvmaraton, i januar og mars. Dessuten har jeg perset på 10 km, så farten er der jo...



Men det morsomste med maraton er at man aldri vet helt sikkert hva utfallet blir, til det er distansen altfor lang. Jeg satser uansett på at London Marathon 2014 skal bli det beste jeg har gjort i den britiske hovedstaden, har nemlig to «dårlige» prestasjoner der fra før..



Følgende treningsuke er unnagjort:

Mandag: Fri
Tirsdag: Fri
Onsdag: 15 km (5.17 i snittfart per km)
Torsdag: Intervaller, 6x2 min + oppvarming og nedtrapping, totalt 8 km
Fredag: 7,5 km, halvrolig tempo
Lørdag: 8 km halvrolig tempo
Søndag: Fri

Totalt: 38,5 km 

torsdag 3. april 2014

Løpemusikk

Fikk spørsmål om musikken jeg lytter til når jeg løper. Vel, jeg er altetende når det kommer til musikk, og hører på det meste av det gutta hører på, ispedd noen gamle slagere. Plutselig dukker det opp noen sanger på radioen som jeg ikke har hørt på lenge, og da er ikke veien lang til nedlasting.

Akkurat nå består spilleliste «Treningsmusikk» av følgende: