Jo, det er det faktisk, om du vil komme i bedre form. Skal du nå et bestemt mål, må du følge et opplegg - på samme måte som du ville fulgt en oppskrift for å bake den perfekte kaka.
Inmotion Essentials Run-armbånd
Mandag var jeg ute på ei rolig mil, som er fast takst på mandager, sammen med løpevenninne og gode coach, Kathrine. Avtalen var 10 rolig kilometre, verken mer eller mindre. Ikke fordi vi ikke ville eller kunne løpe fortere, men fordi det er en del av planen vi følger.
Jeg har løpt i flere år, ja, så lenge jeg kan huske. Vi snakker om flere tiår. Aldri veldig lang, og aldri veldig fort, men sånn «akkurat passe» og som jeg til enhver tid følte for. Resultatet ble at jeg alltid har vært i god form, at jeg aldri har slitt med å gjennomføre ei mil når det måtte passe og heller ikke et halvmaraton, for den saks skyld.
Men - jeg ble ikke nevneverdig raskere. Kanskje litt, men med tanke på antall timer som gikk med til løping hver uke (jeg tipper 6-7), burde framgangen og resultatene vært bedre.
I ungdommen visste jeg ikke bedre, jeg var fornøyd med meg selv hvis jeg tok en kjapp 5-kilometer noen ganger i uka, helt på lykke og fromme. Løpegleden var den samme som i dag, 30 år senere men framgangen var det så som så med.
To the point. Å snøre på seg skoene og ta en joggetur er supert, det er ikke det, men jeg innrømmer at jeg har kommet et hakk lengre. Jeg er fremdeles mosjonist (supermosjonist, kanskje..), og skal ikke imponere andre enn meg selv. Forskjellen er at jeg i dag vil noe mer med løpinga. Jeg vil bli bedre - løpe raskere. Og det gjelder både 10 km , halv- og helmaraton.
Jeg trener mest spesifikt for langdistanse, det vil si halv - og helmaraton - mest det siste. Det tok meg fire og et halvt år presse ned tiden fra 4.17 (New York, nov. 2011) til 3.37 (Stockholm, juni 2016). Jeg innbiller meg at jeg hadde klart det på halve tiden dersom jeg hadde fulgt en plan. En spesifikk plan. En oppskrift. Akkurat som når man skal bake ei kake.
Følger du oppskriften, blir kaka fin, men aller har ikke forutsetninger for å lage ei Barbie-kake..
Kathrine er nøye på slikt.
– Hold deg til planen. Ikke jukse. Det er en mening med rekkefølgen. Du skal ikke løpe bånn gass når planen sier en times rolig løping. Da blir det feil i forhold til resten av ukas økter. Du får ikke restitusjon til de hardeste intervalløktene. Johaug og gjengen trener 90 prosent i de roligste pulssonene.
Vi sluntret av gårde i «daffetempo» denne mandags morgenen rundt Lille og Store Stokkavann i Stavanger, og hadde pust nok til å prate.
– Skal man løpe fortere, må man følge oppskriften, akkurat som du gjør når du skal bake ei kake. Det er en fin sammenligning, sa Kathrine.
Jeg er enig.
Det nytter ikke å bytte ut ingredienser og tro at resultatet blir like bra. For å sette det på spissen; det nytter ikke å bytte ut sukker med salt og tro at kaka blir vellykket. Det skjer bare ikke.
På samme måte nytter det ikke i løpinga å erstatte ei langintervalløkt med en rolig 5 km, hvis man har som mål å ta noen skritt videre.
– Stick to the plan. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok, gjentok Kathrine.
Kathrine og jeg etter Firenze maraton, hvor begge hadde fulgt planen til punkt og prikke.
Det endte med solid pers for begge.
Samtidig påpekte hun at det, som i kakebaking, er visse forutsetninger som må ligge til grunn. Noen har et konditortalent, et løpetalent, og trenger kanskje ikke streve sånn for å få et godt resultat. Alle klarer ikke å lage ei sånn Barbie-kake, på samme måte som alle ikke klarer å løpe maraton på under 3 timer. Sånn er det bare.
Mye er trenbart, men det vil alltid være forskjeller i de fysiske forutsetningene - det finnes en øverste grense for hva man er i stand til å klare uansett hvor mye man trener eller øver.
Det er viktig å være klar over sine egne forutsetninger, og dermed sette seg mål utfra disse. At man kjenner på og vet hva man er i stand til å oppnå - og så være fornøyd med det. Det verste er egentlig å sammenligne seg med andre, selv om det er det vi ofte gjør og som det er lett å gjøre. Da er det lettere å bli misfornøyd med egne prestasjoner, selv om man har grunn til det motsatte.
– Holder du deg til planen, når du målet ditt. Garantert. Ellers hadde det ikke vært noen vits i å følge et bestemt treningsopplegg, minnet Kathrine enda en gang om, da løpeturen vår nærmet seg slutten (og ja, vi løp ei rolig mil på 56.30...)
Hun har hatt en rivende utvikling, fordi hun har trent riktig gjennom lang tid.
Her følger et lite utdrag av intervjuet, som jeg synes er verdt å dele- For ordens skyld, Sara Dorthea Jensen løp en etappe på 4x400 meter stafett under EM tidligere i sommer, og laget satte ny norsk rekord.
– Hva tror du er årsaken til at du har fått et slags gjennombrudd?
– Det har virkelig gått veien denne sesongen og jeg tror det skyldes at jeg har forbedret meg litt på flere områder. Jeg har blitt litt raskere, litt sterkere og litt mer utholdende. Derfor handlet det bare om å få ut alt i ett løp, da visste jeg det ville gå bra og det gjorde det under EM - virkelig. Jeg har egentlig ikke hatt noe resultatmål for denne sesongen, men et inderlig ønske om å bli en bedre friidrettsutøver. Jeg tror det gjør meg mer avslappet og da kommer også resultatene.
– Og etter EM fulgte du opp med solid NM-innsats.
– Senior-NM gikk bra, med to sølv, ett individuelt på 400 meter, der det ble ny personlig rekord, og sølv også på 4x400 meter stafett med laget mitt, Sørild. Vi slo Tyrving, som hadde OL-deltaker Amalie Hammild luel på samme etappe som min. Jeg lot meg ikke stresse og holdt henne bak meg. På junior-NM for en drøy uke siden ble det individuelt gull, også det på 400 meter og ny personlig rekord igjen, samt mesterskapsrekord med tida 53.51. Og så ble det gull på 1000 meter stafett, pluss bronse på 200 meter. Joda, det har gått veien i sommer.
– Trener du hver eneste dag?
– Nei, faktisk ikke. Jeg hadde fri i går, fordi jeg skal løpe 100 og 200 meter i et stevne i Oslo i dag. Folk tror ofte at toppidrettsutøvere ikke gjør annet enn å trene, og at de minst trener to ganger til dagen. Det blir en del trening, men det er ikke helt slik. Jeg tror mange tenker på skiløpere og treningsmengden de legger bak seg. For oss sprintere handler det ikke om å sanke flest mulig kilometre for vi skal jo ha mes mulig sprut i beina. Vi trener mer variert, og det inngår mye styrketrening i tillegg til ren løping. Dessuten handler det også om restitusjon. Nok hvile er viktig. Jeg tror jeg har trent riktig og ikke for mye opp gjennom årene.
– Hvor henter du motivasjonen fra?
– Jeg har hatt god utvikling de siste årene, og de er god nok motivasjon i seg selv. Jeg har fått mye igjen for treninga jeg har lagt ned, men vet også at jeg må forberede meg på sesonger der ting kanskjer blit litt tyngre og jeg kanskje ikke perser. Slik er det i denne idretten. Ellers har jeg erfart at det ikke er umulig å nå toppen, du må ikke være et overmenneske. Gjør du jobben og trener riktig gjennom lang tid, kommer resultatene. Kvalifiseringskravene til internasjonale mesterskap føles plutselig ikke så uoppnåelig. Det er motiverende å tenke på at det faktisk ikke er så umenneskelig som mange kanskje tror.
Følger du en spesifikk treningsplan i din løpetrening? Del gjerne i kommentarfeltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar