Athen, baby

Joda,  det autentiske maratonet ble mitt verste og beste på en gang, og jeg er ikke i tvil om at tida skal revansjeres. Ikke neste år, men i 2016, tenker jeg det blir gjensyn med byen som stjal en del av <3 mitt i løpet av de fire dagene vi var der.

Hva mer kan du be om enn 20-25 grader og sol fra skyfri himmel - det er gull verdt for slitne maratonføtter dagen derpå. For meg er det å reise på utenlands maraton noe mer enn bare å løpe - det er et pusterom fra hverdagen, en mulighet til å gjøre seg kjent med steder man ikke har vært før. Og det er også en mulighet til å forelske seg i en ny storby.

Alle advarslene om at Athen langt fra er en vakker by, ble etter mitt hode, gjort til skamme.

«I left my heart in Athens»

Flere bilder:

Akropolis er definitivt verdt et besøk, og ekstra stas med medalje rundt halsen.

 Atrium fra Akropolis

Fra Akropoolis

 

 Oddveig og jeg på Luccabettus hill, kjent utsiktspunkt i Athen. Herfra så vi ned på målområdet, 

Panathenaic stadium fra 1896.

 

Ingen god morgenstund uten kaffe. Kjekt med romservice.

 

Strike a pose. Far er fotograf når dattera vil posere på Akropolis.

Gatelangs med handleposer i hånda, på vei opp mot Parlamentet - minner litt om Karl Johan.

 Bobler er fint og smaker ekstra godt med utsikt til Akropolis. Athen har veldig mange kule takterrasser der du både kan spise og drikke godt. Her er vi på A for Athens.

 

Romvenninne og gode løpevenninne, Oddveig, tar bilder fra terrassen vår på hotellet. 

 Kjekt med mor og far som heiagjeng. Verdens beste.

De kenyanske løperne bodde på samme hotell som oss, og da var det jo obligatorisk bilde sammmen med 

Felix Kandie, som satte ny løyperekord med 2.10.37, 18 sekunder bedre enn den forrige. 

Vi bodde på New Hotel, som var det offisielle maratonhotellet. 

Veldig bra standard, fantastisk frokost og utrolig service. 

Absolutt å anbefale hvis du ønsker komfort.