Møllejunkie

Jeg er i ferd med å bli en møllejunkie, i tillegg til å være hekta på asfaltløping.  Grøss og gru, tenker sikkert mange. Det kan ikke være bra for beina, i hvert fall ikke knærne - det er argumenter jeg ofte får høre når jeg forteller om all asfaltløpinga. Hittil har det gått bra, og jeg orker ikke bruke energi til å bekymre meg for om det går ut over beina. Foreløpig  har jeg ikke pådratt meg noen smerter i klær eller legger, annet enn helt «normal» sliten-følelse, som man får, enten man løper i terreng, på asfalt eller på mølle.

Det var egentlig denne «mølleforelskelsen» som skulle være tema for dette blogginnlegget. Jeg har aldri hatt spesiell forkjærlighet for mølleløping, annet enn at jeg så på det som en dyd av nødvendighet de gangene værgudene ikke spilte på lag. Men - sakte, men sikkert, har jeg blitt mer og mer glad i løpebåndet.

Ikke mer glad enn i å løpe ute, men det er ikke lengre et tiltak å skru på mølla og la den rulle.

Intervaller er mest effektive på tredemølle. Jeg innbiller meg det. Farten er jevn og lett å styre opp eller ned. Du må bare henge med. Langintervaller funker like greit ute, synes jeg da....

Denne uka har det blitt tre mølleøkter og ei utendørsmil - jeg synes fremdeles det er lettere å løpe fortere på asfalt (og jeg holder ut mye lengre på høyere tempo) enn på mølla, fordi man ikke trenger så kraftig fraskyv.

 Inneværende treningsuke:

Mandag: 10 km på 49 minutter, inkludert de tre siste med progresjon 4.22-4.20-4.16 i snittfart.

Tirsdag: Spinning til morgen, intervaller til kvelds: 7x3.30 + 4x4 + 4x2 + 8x1 med fart 13.6-14.8 km/t

Onsdag: 11.4 km rolig løp på mølla

Torsdag: Kortintervall på mølla, 16x1 min, 6x20 sekunder i kraftig motbakke (7% incline) + styrketrening med lette vekter

Fredag: Fri

Lørdag: 15-17 km rolig

Søndag: 15 km rolig + progresjon