Luke nummer 1 og juleønske nummer 1

Det er jammen ikke lett å plukke ut 24 treningsøkter/konkurranser av det som må nærme seg 250 i løpet av et år. Sånn gjennomsnittlig løper jeg 5 ganger i uka, og med 52 uker i året, lander jeg nok nærmere 250 enn 200. Vel, nok om det.

Jeg tenker å ta lukene i kronologisk rekkefølge, det vil si to luker fra januar, februar osv. Det er greit med system.

Den første dagen i advent falt valget på fredag 4. januar. En kald og våt ettermiddag. Jeg hadde løpsavtale i Sandtangen på Bryne, et parkområde med utallige grusstier på kryss og tvers, men også en fin grusvei beine veien sørover. Jeg husker at klokka var nærmere fem, og regnet pisket på bilruta i det jeg svingte inn på parkeringsplassen. Man avlyser ikke en løpsavtale på grunn av dårlig vær, selv om jeg innrømmer at jeg var inne på tanken.

Vel ute av bilen møter jeg blide Oddveig, hun tenker ikke på vær og vind på samme måte (men jeg har jammen blitt standhaftig i løpet av de siste årene..), så her var det bare å starte klokka og løpe av gårde innover. Vi bestemte oss for 5 km innover, og med et par kilometer uten lys langs veien, var det godt vi var to. Den fjerde dagen i 2013, og årets tredje løpeøkt var i gang.

Motvind den ene veien og regn som slo mot ansiktet - 10 km fullført på 55 minutter. Lykkerusen da vi hadde 200 meter igjen til bilene og Oddveig legger inn en spurt og jeg henger meg på. For en fredag, for en inngang på helga.

Jeg har hatt mange fine løpsinnganger til mange andre helger i året som snart er omme, men noen fredagsløpeturer sitter mer spikret enn andre. Som denne. På den tredje dagen i 2013.

Julegaveønske nummer 1

Nike har mange fine løpsjakker, og jeg har alltid sverget til Vapor-modellen, som er anvendelig året rundt. I høst kom Nike med enda en kjekk jakke, mer passende til denne årstiden, kanskje, siden den er både vind- og vanntett, samtidig som den har gode pusteegenskaper. I tillegg er den utrolig lett å ha på (jeg har prøvd, og ville nesten ikke ta den av igjen), og har fireveis strekk. Gulfargen gjør den jo også trafikksikker, slettes ingen ulempe. Dessuten har den fine, tekniske detaljer. Håper jeg har vært snill jente og at noen jeg kjenner godt, leser dette innlegget...

 

God løpehelg

Denne helga ble to gode økter gjennomført. Ingenting er bedre enn sola som endelig tittet fram igjen, og trigget løpslysten ytterligere. Det finnes ikke bedre enn å trave bortover asfalten (ja, jeg vet...) i solskinn og på snøfrie sykkelstier. Hadde i utgangspunktet tenkt en halvlang tur lørdag, og det ble det. 16 km bokført på 1.21. 48, med respektable 5.06 i snitt. Når beina i tillegg føles lette, har jeg absolutt ingen grunn til å klage.

Tommel opp for lørdagsløping med lette bein.

Omgivelsene lørdag formiddag - en tur fra Høyland kirke, til litt forbi Figgjo (for de lokalkjente).

 

Søndag hadde jeg avtale med Oddveig om å løpe i Sandtangen på Bryne, før jeg dro på jobb noen timer, og vi ble enige om en 10 km lang tur innover på grusen. Hadde bakkeintervall litt i bakhodet, men da vi kom tilbake etter 9 km, ble det bare å øke farten den siste kilometeren tilbake til parkeringsplassen. Ingen av oss hadde bein til 5-6 harde bakkedrag. Ei fin økt, som gikk i varierende fart - herlig å kjøre opp tempoet mot slutten og kjenne at pumpa slår.

 

Adventskalender

I år, som i fjor, lager jeg adventskalender på bloggen. Det vil si at jeg hver dag fra 1. - 24. desember plukker ut en løpsopplevelse fra året som gikk, som jeg husker ekstra godt og som hadde «det lille ekstra».

Det skjer alltid mye på løpsfronten i løpet av ett år, det har det gjort for meg også. Nye rekorder, nye løyper og nye løpsbekjentskaper.

Følg med fra søndag 1. desember.

Ser fram mot et nytt løpeår og nye målsettinger.

Savner sommeren

Slik er det bare. Jeg er ingen vinterdame, og kommer aldri til å bli det. Omfavner de milde november- og kommende desemberdagene, det kan egentlig bare regne så mye det bare vil. Jeg liker ikke snø og kulde. Og med 9-10 røde på gradestokken, er det nesten så man kan løpe i halvlang tights i julemåneden her på Vestlandet.

Sitter og blar tilbake på bildene fra året som gikk, og kan ikke si annet enn at jeg savner sommeren og har nedtelling til ny Hellas-ferie. Ja, for jeg må tilbake til de greske øyene, forhåpentligvis 4 uker, dersom det klaffer med jobb. Det finnes ikke noe bedre enn å knytte joggeskoene i disse omgivelsene, og med faste morgenturer, har man hele dagen til fri disposisjon. Berlin maraton, som er mål nummer to for 2014, er jo da bare to og en halv måned unna, så det nytter ikke å legge skoene igjen hjemme...

Denne uka har jeg fortsatt med «lapskaus-løping», har bestemt meg for at neste oppkjøring starter 15. desember. Da har jeg 4 måneder på meg før det braker løs i London - en by jeg har til gode å løpe under fire timer i. På tredje forsøket må vel det gå greit, tenker jeg. Har mål om å perse også, da løypa er av de letteste, iallfall mye lettere enn NY. Det betyr hårete mål på 3.49, men fornøyd med bare å perse, det vil si under 3.53. Nå må det bli slutt på å «safe» i starten, men finne en marsjfart jeg kan holde, så jeg ikke senker tempoet fra 30 km og inn.

Har funnet igjen farten

Hurra - etter noen litt variable treningsøkter etter hjemkomst fra New York, ble det et par ufrivillige hviledager denne uka. Det er sjelden jeg har tre løpefrie dager på rad, men slik er det av og til. I dag morges hadde jeg abstinenser og hadde i grunnen tenkt meg ei mil i moderat tempo før jeg skulle dra videre på jobb.

Kjente fort etter er par km at her var det bare å holde farten oppe, og under 50 minutter på 10 km på ei "ordinær" treningsøkt, er jeg veldig happy med. Farten er tilbake.  Da får det heller våge seg at denne uka kun teller 37,6 tilbakelagte kilometre.

Har vært litt småbekymra, all denne "lapskaustreninga" de siste ukene - uten særlig mål og mening. Det er helt fint innimellom, men mye har gått på en slump.. Har bestemt meg for å vente et par uker til før jeg starter oppkjøring mot London 2014, fire måneder må være god nok tid. Har ikke bestemt meg for program, men tror jeg vil ha enda fastere rammer enn jeg hadde fram mot New York, enten det blir å følge et ferdigsnekret program slavisk, eller at jeg får hjelp til å sette opp et individuelt program. Må innrømme at det frister veldig å booke time hos Ingrid Kristiansen - har lyst å få til det neste gang jeg er i Oslo på jobb.

Hvilket program har du gode erfaringer med?


Slenger med et par bilder fra flotte Jæren - tenk at det kan være slik siste helga i november.

Boktips

Før jeg dro til New York, kom jeg over denne i matbutikken, av alle ting.

Boka «Verdens maratoner» gir en fin-fin oversikt over 50 populære (og spektakulære) maratoner rundt om i verden, med fyldig fakta om løype, tidspunkt, kontaktinfo, bilder og historisk tekst. Vel verdt de to hundrelappene, spør du meg.

Nå er det bare å planlegge:-)

Back on track

Etter en liten bloggpause, er jeg plutselig tilbake. Det er travelt å komme tilbake fra maratontur, og så rett på jobbhelg, for deretter å ta opp løpinga igjen. Pust med magen. Pust rolig. Joda, jeg har kommet til hektene, etter både jetlag og de tilbakelagte 4,2 milene. Nå skal november nytes med den utskjelte «lapskaustreninga». Ikke at løpinga blir uten mening, men den blir iallfal uten mål. Slik sett er de første ukene etter et maraton «avslappende».

Sist uke ble 47 km bokført, lengste tur 16 km, den korteste 8,8 km (kortintervall, 10x350 meter), totalt fire økter.

Også denne uka har fått en grei løpestart. Rett etter jobb hoppet jeg i joggeskoene og møtte Oddveig til en liten times fin tur på stiene i Sandtangen på Bryne. Siden det var stengte veier langs vatnet, ble vi nødt til å improvisere løypa, og da ble ei rundløypa på 1,5 km løpt en del ganger, og vi fikk gode bakker med på kjøpet. Ei fin og intensiv mandagsøkt.

Noen klikk med kameraet etter endt løpetur, måtte også til.

 

Oddveig hadde med seg noen kjekke fristelser fra G-sport Jærhagen på Klepp, som jeg var kjapp med å tre over hodet, blant annet en super Nike langermet vinter/høstgenser, som holder godt på varmen når det blir litt kaldere i lufta.. Vel, i dag var det 10-11 grader og null vind.. Uansett, en kjekk og fin genser, som iallfall jeg skal ønske meg til jul. Liker at den er så enkel, at den har hette er heller ingen ulempe.

Bli med bak løpsfasaden

Som alltid, er det mye mer som skjer på maratonturer, enn de 42, 2 kilometrene. En maratontur er mer enn bare de fire løpstimene på asfalten. Som jeg har skrevet tidligere, det knytter vennskap og bånd for resten av livet. Å være i maratonbobla er vanskelig å forklare for utenforstående, man må ha vært der for å skjønne helt hva det dreier seg om. Verden "stopper" opp for noen dager, eller, som i dette tilfellet, ei hel uke. Som min romvenninne fra NY beskrev det: "Det er så herlig å bli løftet ut av hverdagen, Trude".

Det betyr ikke at det ikke er kjekt å komme hjem, for da jeg hadde vært borte i fem dager, klarte jeg knapt å snakke med gutta på telefonen uten å bli blank i øynene. Sms fungerer helt fint, og gutta synes det er kjekt å følge med på moras løp og holder meg samtidig oppdatert per melding om tingenes tilstand hjemme.

Men tilbake til NY-bobla. For min del startet den torsdag morgen 31. oktober, med lang flytur fra Stavanger, via Oslo, til New York. Ankomst ettermiddag, og da dro vi rett på Expo-en for å hente startnummer og se på alle standene (og titte på nye løpesko...).

Da jeg passerte Runner´s World-standen, måtte jeg selvsagt be om bilde sammen med Bart Yasso, som har skrevet utallige løpebøker. Fascinerende møte og hyggelig kar.

Yasso joined Runner's World in 1987 to develop the groundbreaking Runner's World Race Sponsorship Program, creating a vehicle for Runner's World to work with over 7,000 races representing 4 million runners per year. Inducted into the Running USA Hall of Champions.
Yasso also invented the Yasso 800s, a marathon-training schedule used by thousands around the world. He is one of the few people to have completed races on all seven continents from the Antarctica marathon to the Mt. Kilimanjaro marathon. In 1987, Yasso won the U.S. National Biathlon Long Course Championship and won the Smoky Mountain Marathon in 1998. He has also completed the Ironman five times and the Badwater 146 through Death Valley. He has also cycled, unsupported and by himself, across the country twice.

Turen gikk videre til hotellet, og da var det bare å lempe fra seg kofferten og fyke tvers over gata til Starbucks for kaffe, før vi gikk litt i butikker.

Jeg og romvenninne Anne hadde bestemt oss for å være ordentlig jålete og på leit etter et passende sted for manikyr og massasje, endte vi opp i Bleecker street i Soho, sånn helt tilfeldig. Vi var egentlig på vei i taxi til Vebjørn Sand-galleriet, men fikk sjåføren til å bråstoppe da vi fikk øye på stedet for å fikse litt på fargen på neglene. Det ble et par kjekke timer der, for vi kom selvsagt i prat med ei indisk dame som var der i samme ærend.. From Norway - oh, I was in Norway in 2007, at the castle with the king and queen... ??, tenkte jeg, men spisset ørene da neste setning fra den flotte dama et sted i femti-årene kom: "I sat at the table with Jens, the prime minister, it was a great time". Ja, hva var anledningen. For tusan jeg er jo journalist og ble supernysgjerrig på denne elegante, flotte dama.

Joda, mannen hadde fått en internasjonal matematikk-pris og hun hadde blitt med han. Selv viste det seg at hun, i likhet med mannen, hadde en doktograd, men i medevitenskap og undeviste på University of New York.

Jeg elsker når vi dumper oppi slike mennesker, de som har en historie på fortelle og sitter lydhør.

Turen er full av slike øyeblikk, de spontane møtene med mennesker, som skjer sånn helt uten videre. Vi tar med oss utallige minner, noen morsommere enn andre. For eksempel da vi etter champislunsj i Central Park dagen etter maratonet, havnet på en dyr interiørbutikk og lot oss lokke av hyggelig betjening, som serverte drikke mens Visa-kortet ble sjekket grundig og vi gikk ut med hver vår pose (med duftlys, som jeg ikke fikk med hjem fordi jeg ble stoppet i tollen....!!!), at noen hollendere vi kom i snakk med utenfor NIKE-town og tippet omtrent helt korrekt tidene våre på maratonet. Som da vi satt og fikk ordna håret på Blow Dry hair bar av Hilary og Gina, og få andre av de vi traff, skjønte hva vi pratet om... Ny amerikansk, frisyre, fikk vi, iallfall....

At vi gikk på tidenes dårligste musikal (My first date - nyoppføring, sådan), der de serverte tidenes dårligste hvitvin (14 dollar for en fjerdedels fylt plastkopp). Men det veide opp at betjeningen på vår faste Starbucks skrev hilsen på kaffekoppen etter vel gjenomført løp.

Slik kunne jeg fortsatt. Som dere skjønner, det er virkelig mer enn 42 195 meter det dreier seg om på maratonreise.