lørdag 12. mars 2016

Jeg løper E39, den strakaste veg

Ingen kan beskylde meg for å velge spennende løypetraséer. Og jeg skjønner i grunnen ikke hva som er så galt med asfaltstien langs E39.

 

Løper du bare på asfalt? Herlighet, så gørr. Du er gal, du får sikkert vondt i beina.

Nei, jeg er ikke gal og jeg får ikke vondt i beina  - har i hvert fall ikke fått det hittil.

Men - jeg løp faktisk i terrenget i går, i hvert fall gikk jeg skikkelig fort. Det var ikke så langt, men det var bratt og jeg fikk høy puls. Og jeg kom meg til toppen av Vedafjell og fikk nyte den fine utsikten utover sjøen og mot Jæren,  fra Sandnes sitt tak.

 Vedafjell i Sandnes

Den turen kjente jeg i beina i dag morges, men fordi en spesiell økt stod på programmet, bar det ut kl 9 i morges, på en 12 km lang løpetur. To km rolig oppvarming, etterfulgt av åtte på terskelivå, altså for meg rundt 5.00 per km og to rolige til avslutning. Akkurat i tide til en kjapp dusj, snu i døra og kjøre en av sønnene på håndballkamp (som endte med seier, heldigvis..).

Jeg løper ofte, faktisk nesten alltid når jeg løper alene, langs E39. For de som er lokalkjent er start ved Høyland kirke, og da løper jeg fem meter fra motorveien, uten at jeg tenker at det er noe problem. Jeg liker asfalt og jeg liker at det ikke er en eneste bakke. Faktisk kan jeg løpe 12-13 km i strekk i én retning uten å støte på en motbakke. Det er mat for denne dama. Det er flott med terreng, og jeg vet jeg burde blitt enda flinkere til å komme meg ut, med alle de flotte mulighetene som ligger i umiddelbar nærht, men det blir ofte med tanken, fordi det er så enkelt å bare løpe ut døra og bortover asfaltstien.

Mange tenker at det er en svært kjedelig trasé, men det funker, og hvis man bare ser til andre siden enn ut mot veien, er det mye å hvile øynene på.


 Så jeg rett til andre siden, var det biler og atter biler - varierte motiv langs hele asfaltstien min.

E39-traséen min funker spesielt godt til fartsøkter, som den i dag. Og det blir det garantert noen flere av utover våren. De fleste fartsøktene har blitt gjennomført innendørs, enten på bane eller på tredemølla denne vinteren.

Det ble 2 minutters løping til og 12 km notert.



2 kommentarer:

  1. Godt vi er flere asfalt løpere:-) Å den trassen er ikke å forakte!

    SvarSlett
  2. jeg er akkurat som deg...regner meg selv som asfaltdronning og "hater" terreng...velger også mye samme flate ruta langs gjennomfartvegen i Haugesund...løper litt på "utstilling", men pytt...hvem bryr seg? I alle fall ikke jeg! La oss få ha asfalten vår i fred uten alle de moralske rådene om hvor utroooolig mye bedre det er å løpe i terreng...

    SvarSlett