Det er tidlig første påskedag, og jeg sitter i et hjørne på SATS Elixia i Stavanger sentrum og diskuterer litt fram og tilbake med Kathrine, som går under navnet «prosjektlederen».
Det ser utrolig lett ut når Kathrine bare tar en hodestående, sånn helt uten videre.
(For de som ikke vet hvem prosjektlederen er, klikk HER).
– Skaff deg en hobby.
– Hva vil du gjøre?
Prosjektlederen smiler lurt, og ber meg tenke mens hun går bort til kaffemaskinen og fyller opp to kopper. Klokka er 10, men egentlig bare 9 (og for en gangs skyld var det ikke jeg som hadde blingsa med tidspunktet).
– Nå, har du bestemt deg?
– Ja. Jeg vil gjøre yoga. Eller rettere sagt, jeg vil prøve å lære meg noen yogaøvelser.
– Okei. Det tror jeg er smart. Vi går for det. Men du må heller ikke slurve med styrken. Det er viktigere enn du tror. Du trenger ikke alltid løpe for å trene. Husk det.
– Jada, jada...
For å gjøre en lang historie kort; jeg og prosjektlederen har et snart ettårig samarbeid på samvittigheten. Det hele startet i mai i fjor, da hun forbarmet seg over en 5-6 kilo for tung maratonløper, som hadde stagnert litt treningsmessig. Motivasjonen var det derimot ingenting i veie med. Målet var å løpe under 3.40, og ble nådd med nesten to minutters margin i Firenze, november 2015. Det er imidlertid ingen grunn til å legge ned noe som fungerer, så vi fortsetter, men nå mot nye mål for 2016, som vi ikke helt har klart for oss - men det kommer snart.
Jeg noterer flittig i løpet av søndagens treningsøkt.
Tilbake til SATS Elixia i Stavanger første påskedag:
Vi ble fort enige om agendaen for økta. Styrke som er nødvendig for å forebygge skader, som er bra for løpere og avsluttende yogaøvelser - eller for undertegnedes del; en innføring i yogaens hemmeligheter.
Aller først god oppvarming etterfulgt av «forøvelser», for å etablere kontakt med rygg og core-muskulatur, og for å strekke ut hofteparti og nedre korsrygg. Jeg kjente vel allerede da at smidighet kommer til å bli et hett tema på våre fellestreninger framover. Mens prosjektlederens bevegelser ser flytende og grasiøse ut, lignet jeg mer på en flaksende kråke, men okei - alt er trenbart, har jeg hørt.
Da vi skulle gå videre til den ordentlige styrkedelen av økta, ble det litt spøkefulle kommentarer underveis.
– Dette er ikke verdens kjekkeste øvelser, så hvis noen tror vi koser oss glugg ihjel nå, tar de feil. Dette er øvelser som skal gjøres FØR det går så langt at du blir skadet/overtrent, og de må gjøres i ny og ne. Men kjekt - nei, det er det ikke. Det er rett og slett drittkjedelig å stå her og ta tåhev, he-he.
Prosjektlederen er dønn ærlig. Og det liker jeg. Derfor er det heller ingen mulighet for å prøve å jukse litt under øvelsene eller tro at man slipper unna med lettere vekter enn man hadde tenkt.
Vi ble enige om tre muskelgrupper som skulle gjennomgås, tre øvelser på hver.
Del 1: Legg
• Tåhev på step, 20x3 serier
• Ettbeins utfall med hopp, 8 repetisjoner på hvert bein x 3 serier
• Tåhev med olympisk vektstang (22 kg), 20x3 serier
Del 2: Bakside lår/sete:
• Markløft, 8-10 repetisjoner x 3 serier med 22 kg/42 kg/52 kg
• Ettbensmarkløft 10 repetisjoner på hvert bein x 3 serier med 10 kg/12 kg/ 14 kg
• Hip-thrust (rygg oppå benk, heve hofteparti opp og ned med vektstang - se bilder under)
Del 3: Forside lår
Prosjektlederen: Her skal du ikke ta tunge knevbøyg, du har nok muskulatur. Vi skal kjøre litt lettere, men med spenst og snert, og få hofteleddsbøyeren sterk.
• Step up på kasse, 8 repetisjoner på hvert bein x 3 serier, den første uten vekter, deretter 8 og 10 kg.
• Bensenk med pullover og crunch, 12-16 repetisjoner x 3 serier, med 10 kg/15 kg
Jeg innrømmer det gjerne; man blir sliten av intensiv styrketrening. Det svir i muskulaturen, og dagen derpå kan jeg konstatere at jeg nok altfor ofte har slurvet med styrkedelen. Jeg trener litt lettere styrke ukentlig, men går ikke så grundig til verks som denne gangen. Det er ikke kjedelig å trene styrke i seg selv, men jeg har, i riktig tidsklemme-ånd, glatt hoppet bukk over den delen av treninga. For meg blir det nødløsninger med 5-6 øvelser et par ganger i uka med kettlebells på matta hjemme i stua - men det er også bedre enn null. For ett år siden, var det null styrke (joda, sit-ups, det sluntrer jeg aldri unna), så framgang har det jo vært.
Okei, siste del av økta med prosjeklederen var dedikert til yoga, en helt ukjent verden for undertegnede, som lar seg beundre av hvor mange jeg kjenner som har blitt sterke og smidige etter å ha latt seg forføre av yogakunsten. Prosjektleder Kathrine er et gltirende eksempel, hun er smidig og myk som bare det, og jeg framstår som den stiveste fotballspiller.
Men alt kan trenes, er jo mantraet.
Vi tok en 20 minutters veilednining, og jeg er overrasket over hardt det var å holde de ulike posisjonene, som ser alt annet enn vanskelige ut. Posisjoner som ER vanskelige, fikk jeg ikke helt til, men det er motiverende å ha et par øvelser i sikte som man vil gjøre ordentlig og fullt ut.
Jeg er ukjent med yoga-begrepene, så disse har prosjektlederen hjulpet meg med.
Vi gjorde følgende:
• Squat (begynnerstilling)
• Framoverbøy
• Down dog
• Planke
• Lav kobra
• Down dog
• Push up
• Up dog
• Down dog
• Lounge
• Trikonasana (trekantstilling - se bilde under)
Min konklusjon:
Dette var noe helt nytt og spennende, og jeg kjenner at dette er noe jeg vil lære bedre. Jeg tror det vil gjøre meg godt å bli mykere, for jeg ble litt skremt av min egen stivhet. Jeg tror jeg har godt av treningsmetoder som ikke gir blodsmak i munnen. Nå blir det hjem og studere webtrening-alternativer, samt youtube-videoer.
Prosjektlederens konklusjon:
Du er sykt sterk, nokså spenstig, men du eier ikke smidighet.
Jeg elsker ærligheten. Og jeg gleder meg til å jobbe videre med smidigheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar