Akkurat i dag følte jeg at jeg verken løp gjennom eller over «veggen».
Jeg følger Marius Bakkens program «100 days to 4 hours marathon», og er på dag 2 i uke 5 av totalt 14 uker. Siden London kommer litt før den tid, må jeg kutte ut ei av ukene, men det gjelder ikke inneværende uke. På grunn av typisk surt vestlandsvær, fristet det overhodet ikke å ta kveldens økt utendørs, og det ble nok en date med tredemølla på SATS. Det har skjedd altfor ofte i det siste - leggene liker best naturlig underlag, men av og til lokker det bedagelige framfor det ubehagelige.
32 minutters økt med temposkifte hvert andre minutt er tyngre enn det høres ut. Bakken opererer med ulike nivå i programmet sitt, fra 5.51 til 4.55 min. per km, så farten lå innenfor denne tidssonen. Ikke særlig fort, iallfall ikke utendørs, men intervall uten pause, med fartsvariasjon, og attpåtil på underlag som gir motstand, er tungt. Med 10 minutters oppvarming og 5 minutters nedtrapping ble det ei tålig kort økt - men jeg tror uansett leggene skal få hvile i morgen. Trolig vil veggen bli lavere til neste økt som venter torsdag - nok en intervalldag, sammen med noen av landets beste langdistanseløpere.
Mens vinteren fremdeles holder litt igjen, er det greit å vite at London i slutten av april byr på helt andre forhold. I New York i november bød selve løpsdagen på sol fra skyfri himmel og 18-20 grader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar