Oksygenopptak og slikt

Okei, jeg innrømmer det først som sist;  jeg har kanskje ikke vært en typisk «O2-snapper», som vi kalte utholdenhetsutøvere da jeg studerte ved Norges idrettshøgskole på begynnelsen av 1990-tallet - men jeg har heller aldri mislikt å løpe, selv om jeg helst så at distansen ikke oversteg 7-8 km.

 Fremdeles optimist, Midt i testinga. Fysioterapeut Stian Rosnes har kontroll.

(Foto: Filip Blauuw)

Etterhvert, og som et supplement til håndballspilling, styrketrening og sykkelinstruktør-rollen på SATS, har jeg trivdes med å gjøre 30-40 minutters løpeøkter, fordi det var tidsbesparende trening - ikke fordi jeg hadde som mål å delta i konkurranser.

Langt om lenge kom jeg likevel dit. Via diverse sykkelritt, stilte jeg i november 2010 på startstreken i mitt første løp, et halvmaraton. Fram til den tid var den lengste tilbakelagte turen jeg hadde tatt på beina, 14 km. Med en fersk bronsemedalje fra veteranmesterskapet i håndball (jada, vi ble bedre enn alle Larvik-veteranene, men klarte ikke hamle opp med kjappe trøndere) og et enda ferskere overtråkk, stilte jeg likevel opp i min første løpskonkurranse seks dager senere.

Men det gikk greit, og jeg ble hekta Siden har jeg slitt ut joggeskoene litt oftere enn normalt.

Mye vil også ha mer. Man leser mer om løping, henter fram gamle notater fra studietida og tenker i sitt stille sinn at man skal jammen gjennomføre en slik maksimal oksygenopptak-test. Bare for å slå i bordet, få det sort på hvitt at formen er som en hvilken som helst topptrent noen-og-tjue-åring. Proppfull av selvtillit troppet jeg derfor opp hos Stavanger idrettsklinikk for et par uker siden og tenkte det var en smal sak å få det der papiret som viste en verdi på minst 50. Så lett var det ikke, og jeg gikk slukøret av testmølla.

Sliten etter 14 minutters knallhard jobbing.

(Foto: Filip Blaauw)

Resultatet: Ikkje bra. Eller - jeg befinner meg øverst på tabellen for kvinner mellom 40-49 år, men det var liksom ikke nok for meg den dagen. Heldigvis er jeg av typen som legger skuffelser raskt bak meg og ser framover. Framover mot neste test. Det er seks uker til, og forhåpentligvis akseptabelt nok (for egen del) til å publisere.

For ordens skyld: Det maksimale oksygenopptaket (VO2max) beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse, som oftest oppgitt i ml/kg/min.

Funfacts om VO2max:

• Bjørn Dæhlie har det høyeste målte opptaket her til lands noensinne, på 96 ml/kg. 
• Thor Hushovd og Ole Einar Bjørndalen har et opptak på 86 ml/kg.
• Strømgsgodset-spiller Anders Å. Konradsen slo til med imponerende 75 ml/kg på måling.
• Gjennomsnittet for norske fotballspillere i eliteserien er 63 ml/kg.
• Frank Shorter ble olympisk mester i maraton i 1972 med et maksimalt opptak på 71 ml/kg.