Stille påskeuke

Heisan, da har det vært stille både på bloggfronten og litt roligere enn ei normal løpeuke. For første gang på det jeg kan huske, har kilometerstanden krøpet under 50, det vil si at i påskeuka som snart er over, ble 44 km bokført, den lengste turen på 16 km.

 Har fått tid til å nyte litt av påskefjellet også - slik var det i Hunnedalen 1. påskedag

Grunnen heter vel først og fremst København, der jeg var på ferie i fire dager, fra tirsdag til påskeaften.

  På Strøget

Men aldri en koffert uten løpesko, så jeg fikk logget to intensive intervalløkter, på henholdsvis 10,4 og 7 km.

 Greit med treningsrom på hotellet i København

Intevalløkt 1:
Oppvarming 10 min, nedtrapping 10 min
6x3 min, etterfulgt av 4x2 min og 2x1 min, kjørt med hastighet fra 12.0-13.5

Intervalløkt 2:
Oppvarming 10 min, nedtrapping 5 min
3x3 min, etterfulgt av 3x2 min og 3x1 min, kjørt med hastighet fra 12.5-13.5

Begynner virkelig å få sansen for intervaller på mølle, særlig når tredemølla er av nyere sort, slik at farten kjapt kan justeres ned eller opp. 

Mandagen før jeg dro på ferie, ble det 10,6 forholdsvis rolige kilometre, ei økt som gjorde godt etter halvmaraton-distansen to dager i forveien.

Påskeaften, noen timer etter hjemkomst fra København, hadde jeg planlagt ny langtur på over 20 km, men denne ble noe forkortet og endte med 16, 1 istedet. Ikke av noen spesiell grunn, men jeg kom meg litt sent avgårde og hadde ikke helt lysten på å løpe alene i nesten to timer. Dermed ble det en halvkjapp løsning med 5.18 i snitt per km.

Traff på fire dager gamle lam og bonden lot meg komme innnenfor gjerdet for å ta bilder. Sjefsværen til høyre i bildet var litt skeptisk, men....:-)

 

Ellers har den siste uke bydd på to skiturer, ganske uvant til meg å være. I dag bar det avsted til Hunnedalen, som viste seg fra sin mest praktfulle side og jeg fikk kjenne litt på nostalgien. Det var her mor og far dro meg med på ski i barndommen og i dag ble jeg og guttene med dem til samme sted. Samme løypene, samme rasteplass, samme gode følelsen da jeg ruslet med stavene slepende langs asfalten på vei til bilen etter 6-7 timer utendørs i sola. Til og med musikken i bilen var den samme; allsang til Olav Stedje - fytti for en morsom tur. Og følelsen av å smette i joggisene etter timer i trange skisko, var like fantastisk i dag, som i 1980:-)

 Se, hun har ski på beina:-)