I gang

Ny uke på gang og to nye løpeturer loggført. Jeg blir aldri vant med å stå opp «tidlig», men heldigvis er viljen til å komme seg opp større enn lysten til å bli liggende under dyna et par timer til. Så også i dag, selv om jeg ikke kom meg avgårde før kl 8.20, det er litt i seneste laget med tanke på varmen. Tipper temperaturen er oppe i 25 grader kl 8, og drømmen er jo å starte kl 7.30 - får se om jeg klarer det  en av dagene.

Her er jeg omtrent halvveis - fire km gjenstår.

Tipper temperaturen er oppe i 25 grader kl 8, og drømmen er jo å starte kl 7.30 - får se om jeg klarer det  en av dagene.

Passerer flere strandbarer på turen, denne bør jeg ta en kaffepause ved snart...

Ukas to løpeøkter, hver på de sedvanlige 8.1 kilometrene (tror ikke jeg kommer til å prøve andre løyper), men milene tikker og går hvis jeg klarer seks ukentlige turer.

Nok en strandbar i sikte - ikke fullt så fint område, da, men - her tar flere morgendukkerten...

Ukas to første økter har vært av litt ulik art - mandag hadde jeg joggefølge og tempoet ble noe saktere. I dag prøvde jeg å øke farten litt, og klarte noen kilometre under 5.00 i snitt. 

Mandag 9. juli

 

Tirsdag 10. juli

Rolig feriestart

Inneværende uke går inn i historien som en av de mest svake når det gjelder antall kilometre. Ferieforberedelser, reise, installeringa i leiligheten i Spania, med påfølgende strandaktiviteteter og seine kvelder, har gjort sitt til at det har blitt minst 10 km mindre enn planlagt.

Ukens fakta:

Mandag: Løp hjemme 10,5 km

Tirsdag: Fri

Onsdag: Fri

Torsdag: 8,1 km på ferie

Fredag: 8,1 km på ferie

Lørdag 8,1 km på ferie

Søndag: Fri

Men - jeg er ingen morgenfugl, og er derfor litt småstolt over å ha klart å stå opp før kl 07.45 de tre dagene jeg har vært ute og løpt. Torsdag fikk jeg selskap av min venninnes snart 18 år gamle datter, som også er hektet på løping. Med hver vår iShuffle festet til shortsen har hun vært med på to av turene. Ingen prating, bare jevn flyt på løpinga - og jeg synes snart 18-åringen, som begynte å løpe strukturert i mars i år, holder bra følge.

Vi legger oss på 5.30-5.45 per km, og det har fungert helt greit. Drikkebeltet er selvsagt med, det er strengt nødvendig. Fredag var det godt over 25 grader da vi la av gårde.

Kjenner at en litt roligere løperytme de kommende ukene, dvs rundt 40 km i uka, skal bygge masse motivasjon for de to siste månedene som gjenstår før det braker løs i Berlin.

 Morgentrøtt tryne, her ved 5 km..

To konkurranser står på programmet før den tid, 19. august er det 10 km, mens det to uker senere enten blir halvmaraton i Sokndal eller Stavanger. Førstnevnte er et lite sted, rask løype og sikkert ikke flere enn 150 deltakere, mens Stavanger nok får langt over 1000 deltakere. Også den løypa er fin, jeg løp der i fjor. Får se hva det blir til når det nærmer seg.

Hasta la vista:-)

 

Første soljogg

Da er første joggetur i rundt 25 grader unnagjort. Målet var å ramle ut av senga kl 7, men da klokka ringte, var det ikke aktuelt å stå opp.. Klokka 8.10 var jeg imidlertid i treningstøyet, og da hadde jeg også rukket å sitte ned med en kjapp frokost.

Ny sportsdrikk i hyllene i spanske supermarkeder, så denne måtte selvsagt testes. Ikke at jeg tror jeg blir like kjapp som Usain Bolt, som fronter årets utgave av Gatorade, men... Verdt et forsøk:-)

Usain Bolt fronter Gatorade i Spania

Bestemte meg for en runde på 8 km, og i fjor løp jeg denne på rundt 45 minutter, men det var på det raskeste. De første 3,5 km er på asfalt, før man svinger ned og løper de resterende kilometrene langs Middelhavet.

Jeg kom ikke så langt som til sjøen før jeg klarte å snuble i en betongkloss som lå midt i veien, og da ble det noen skrubbsår. Da jeg noen minutter senere skulle stoppe for å ta noen bilder, oppdaget jeg at iPhonen var knust på begge sider... Den virket heldigvis...

Første stopp, kunne ikke dy meg å ta bilde mot sola 

Fallet påvirket ikke farten. Jeg gikk ut nokså rolig, og lå på mellom 5.40-5.50 i starten, før jeg kom opp i flytsone på rundt 5.05 per km. Det går fort på hardt underlag, mens farten dempes noe når jeg må løpe på grus og sand.

  

Sluttida ble ikke så verst - etter at jeg glemte å stoppe klokka da jeg skulle krysse en vei, ble det ikke under 40 min på de 8 kilometrene, men til å rekke det, var nok starten også for treig.

40.40 og et snitt på 5.04 per kilometer er ikke så helt ille, likevel, synes jeg.

 

 

Musikk til soljogg

Blir liksom ikke det samme med Kaizers på øret når man skal løpe morgenturer langs Middelhavet, og derfor har jeg brukt appen «Shazam» flittig når jeg har hørt en gladlåt på radioen. Appen finner navn på sang og artist og vips er den på telefonen min.

Nylig nedlastet og føyd til spillelista «Middelhavsjogg» (med fare for å virke flåsete...)

 Rett fra flyplassen til stranda nærmest leligheten

I vilkårlig rekkefølge - akkurat nå er favoritten nummer 5.

1. Suave - Nayer Feat. Mohombi&Pitbull
2. Sunrise - Alexandra Joner Feat. Madcon
3. Call me maybe - Carly Rae Jepsen
4. Hang with me - Robyn
5. Somebody that I used to know - Goye Feat. Kimbra MY FAVOURITE
6. Stereo Love - Edward Maya Feat. Vika Jigulina
7.Live your life - T.I Feat. Rihanna
8. Starships  Nicki Minaj
9. Breathing - Jason Derulo
10. She doesn´t mind - Sean Paul

Ha en fin løpesommer!

For sikkerhets skyld, dette er ikke tatt i dag..

2XU

Jeg har hatt 2XU kompresjonstights i et par år, men den lå lenge i skapet, uten at jeg helt vet hvorfor.  For å være helt ærlig, kjøpte jeg den kun fordi jeg synes den var kul å se på...

Dessuten er den minst én størrelse for stor, det er ikke lengre kjempevanskelig å smyge seg oppi den, og da er vel litt av poenget borte, og kanskje ikke rart at jeg ikke føler meg veldig mye mindre sliten i lår og legger på lange turer...

Men selv om jeg ikke kjenner en vesentlig forskjell (som med kompresjonsstrømpene), er 2XU en av mine favoritt-tightser. Den er lettere og tynnere i stoffet enn de andre, vanlige treningstightsene (jeg har kun NIKE å sammenligne med), og det er den jeg foretrekker når det regner, for jeg synes ikke det blir så klebrig.

Feriemodus

Sist uke ble preget av at ferien snart er i anmarsj. Antall kilometre oversteg ikke 50, for første gang siden uka før og etter London maraton i april.

Jeg løper vekselvis etter Waitz sine to program (3-3.30 og 4-4.30) og er allerede i uke 4, som faktisk var ei «lett» uke. Fulgte opp planen 80 prosent, skulle ha byttet ut de to korte turene i helgen med ei lengre økt, men pyttsan...

Dermed så treningsuka mi slik ut:

Mandag: 8,5 km rolig tempo
Tirsdag:12,3 km (oppvarming/langintervall/nedtrapping)
Torsdag: 10,1 km halvkjapt tempo
Lørdag: 6 km rolig/kjapt tempo
Søndag: 6,5 km kjapt tempo


Totalt: 43,4 km

Kommende uke må jeg se bort fra programløping, da står altfor mange ting på tapetet og i slutten av uka er jeg installert i Spania. Løping i sol - hver dag - endelig. Can´t wait.

Nostalgisk møte

Hver gang jeg nærmer meg Norges idrettshøgskole, blir jeg fylt av gode minner, så hvorfor ikke benytte en stille lørdag formiddag i Oslo til ei løpeøkt på gamle trakter, rundt Sognsvann Hvor mange ganger har jeg ikke løpt rundt det vannet. Selv om jeg har vært flere ganger på NIH siden studietida, har jeg ikke prioritert joggeturer, vi snakker altså 18 år siden sist...

Akkurat like vakkert som jeg husker det...

Lørdag hadde jeg med ei venninne, ei kollega fra SATS, som bor i Oslo og som også er halvveis bitt av løpebasillen (det stemmer vel, Vibeke) og utgangspunktet var to runder. Først en rolig, og deretter tre fartsfylte kilometre.

Etter første runde...

Jeg hadde ikke løpt på den «nye» stien før, den jeg har forholdt meg til, var den som går øverst, og som jeg bestemt mener er mellom fire og fem km lang. Tre kilometer er ikke så langt, og når det heller ikke er bakker, er det en fryd å løpe. 

Første runde gikk motsols, uten fokus på tid, mens jeg, etter en liten pause, tok fatt på runde to, medsols denne gang. Bestemte meg da for ikke å gå over 5.00 i snitt per km, og det holdt veldig greit. Kontrollerte inn den siste runden på 13.27, godt under målsettingen. 

Har kontroll på Garmin

Det jeg liker best med Oslo er at det ikke blåser, iallfall ikke på den måten jeg er vant til. Selv om det er regn i lufta, er det varmt og behagelig å løpe i shorts - lørdag var intet unntak. 

Dagens løpesko: Asics gel Noosa

Takk til Sognsvann, som levde opp til minnene, og takk til løpeselskap Vibeke for en trivelig runde.

 

...og etter god innsats vanket god kaffe på Åpent bakeri i Ullevål Hageby...

Valgets kvaler

Ja, jeg vet det er på grensen til galskap å ha 15 par joggesko på hylla. Riktignok skal et par av dem ikke ned derfra fordi de har løpt fra seg, og noen, som nevnt i tidligere blogginnlegg, er kun til jeansbruk.

Likevel er det et uomtvistelig fakta at jeg per dags dato har 7 - sju - operative par med løpesko, ingen av dem eldre enn 11 måneder (men det paret er kun brukt et fåtall ganger).

Når jeg om nøyaktig en uke setter meg på flyet til sydligere strøk, har jeg sikkert klødd meg i hodet flere ganger. Hvilke joggesko får bli med på morgenløpeturer med knallblå himmel og et blikkstille Middelhav som kulisser. Så langt har jeg ikke trukket ut «vinnerparene», for at det må bli to par med, er jo selvsagt...

Kayano 1: Får uansett ikke status som løpesko, på grunn av special edition New York Marathon 2011..

Kayano 2: Nye, kjøpt i London april 2012, er innløpt i løpet av de siste seks ukene og veldig gode.

Kayano 3: Nyeste modellen, lik de to ovenfornevnte, men i andre farger. Hadde egentlig tenkt å hvile disse fram til 1. august iallfall, mtp Berlin 30. september.

Tarther: Superlettvekter-sko, kun 175 gram, har blitt brukt til noen få intervalløkter og to løp (10 km)

Noosa: Fargerike og til å bli glad av bare man ser på dem. Helt greie, men jeg klarer ikke å løpe lengre enn 15 km på disse uten å få vondt i leggene...Lette og ikke minst luftige - det har jo noe å bety når jeg skal løpe i varmen..

DS Trainer: Nyeste anskaffelsen, løpt på én gang, vurderer å løpe inn disse til Berlin. Lette, men har samtidig stabiliteten jeg liker så godt.

Mizuno : 11 måneder gamle lettvektere, som egentlig er komfortable, men av en eller annen grunn har blitt stående i hylla..

Nike Lunarglide: Brukt én gang, ikke særlig fan av av løpe i Nike-sko... (men de er litt fine, da..)

Som sagt, valgets kvaler....

Pulsbelte-bruk

I går var jeg ute på første løpetur med pulsbelte siden jeg slang det av meg etter 5 km i Stavanger halvmaraton for nesten ett år siden.

Har trent litt uten mål og mening hva pulssoner angår, men innser at det nok er nødvendig for å kunne styre intensiteten maksimalt. Det er lett å enten ta for lite eller for mye i når man ikke har konkrete tall, men kun vurderer utfra subjektiv følelse underveis.

Som sagt, så gjort. I går ble det en forholdsvis rolig tur, lengde 8.5 km uten særlige bakker. Det endte med følgende pulsprofil.

Gjennomsnittspuls var 148 og maks for mandagens økt var 160. Når makspulsen min ligger tett opptil 200, det vil si 195, lå jeg på rundt 80 prosent, noe som er litt i overkant på en rolig tur, så utfordringen framover blir garantert å få ned pulsen og å få den tilstrekkelig opp ved hurtige langkjøringer og intervalltrening.

Olympiatoppens soneinndeling er slik:

Sone 1 60-72% av makspuls - varighet 1-6 timer

Sone 2 72-82% av makspuls - varighet 1-3 timer

Sone 3 82-87% av makspuls - varighet 50-90 min

Sone 4 87-92% av makspuls - varighet 30-50 min

Sone 5 92-97% av makspuls - varighet 15-30 min

Jogging med barn

St. Hans var en begredelig affære på denne kanten av landet, med 10-12 grader og regn, regn, regn...
Men - jeg hadde lovet en av twinsa mine at han skulle få bli med mora på joggetur, og det løftet måtte jeg jo holde...

Med fredagens halvmaraton-distanse i beina, passet det godt med en rolig 4 km lang økt rundt Stokkelandsvatnet. Målingen med Garmin i går viste at det er nøyktig 4, 01 km rundt, og nøyaktig 470 meter opp til parkeringsplassen.

Utgangspunktet var 40 x 100 metre, som jeg nøysomt forklarte Eirik (9 år) for at han mer skulle forstå lengden. Vi tusla ned fra bilen til vatnet, og så startet jeg klokka og vi løp avgårde.

Planetstien heter deler av løypa vi løp - langs grusstien er det satt opp fine informasjonsdesker om hver planet, og det er selvsagt interessant for en 9-åring, så da måtte mor stoppe klokka et par ganger.

Og det var da vi stoppet for å lese om Pluto (etter ca. 1 km) at jeg kom på at jeg kunne jo legge inn noen mattestykker mens vi løp. Læreren (har vært lærer på ungdomstrinnet i 10 år) i meg var visst plutselig høyst levende.

Man kan nemlig finne på mye kjekt med tall relatert til en joggetur, og som for en tredjeklassing (unnskyld, kommende fjerdeklassing) er høyst overkommelig.

Her kommer noen eksempler:

1. Nå har vi løpt 16 hundremetre, og skal løpe 40. Hvor mange har vi da igjen?

2. Hvor mange må vi løpe før vi er halvveis?

3. Hvor mange km er 40 hundremetre?

4. Hvis vi bruker 6 minutter på hver km, hvor mange minutter bruker vi totalt på 4 km da?

5. Hvor mange hundremetre har vi igjen når vi har løpt 27 av dem?

6. Hvis du bruker 15 sekunder på å løpe 50 meter, hvor mange sekunder bruker du da på å løpe 100 meter?

Dette er bare noen jeg tok der og da, men jeg skal tenke ut noen flere tekststykker i matte til neste gang. For det blir garantert en neste gang. Det var ingen problem å løpe sammenhengende 4,47 km, for vi stoppet ikke da vi var rundt vatnet - turen gikk helt til bilen igjen, og sluttida 27.23 er ingenting å gremmes av...