Luke nummer 9

Ny treningstur, og denne gang har jeg plukket ut langturen over alle langturer - den før London maraton. 17. mars la jeg og Janne ut på en lenge planlagt rolig langkjøring, der vi skulle forsikre om oss at beina var friske og raske og test ut en lengde mer enn en halvmaraton-distanse.

Igjen var vi ikke kjempeheldige med været, litt småsurt og rufsete da vi la på sprang rundt Frøylandsvatnet, som måler ca 16, 6 km. To runder var målet, og vi hadde strategisk plassert den ene bilen halvveis i løypa, og den inneholdt cola uten kullsyre, som skulle drikkes etter cirka 26 km. Ved start stod den andre bilen, som inneholdt bananer. Joda, forberedelsene var i orden (som de alltid er når Janne er involvert..).

6.00 stort sett hele tiden var det vi hadde sett for oss i forkant, og det fungerte ganske bra. Vi lå stort sett over hele tiden og endte med 6.09 i snitt. I starten løp vi litt feil, så vi fikk med oss noen hundre meter ekstra, og etter en runde viste Garmin rundt 16,8 km. Beina var fine, vi hadde ikke vondt noen steder og pulsen var under kontroll. Ved 26 km ble colaen hentet ut fra bilen, og det var litt av et energikick.

Ved en senere anledning, vet vi at vi skal spare det sorte gullet enda et par kilometer. For det var ingetn tvil om at både hodene og beina var slitne da vi nærmet oss to runder. Lyspunktet var at været hadde lettet og sola dukket fram mellom skylagene. Herlig.

Og så er det unektelig herlig å være ferdig med ei så lang treningsøkt tidlig på dagen. Begge skulle på fest om kvelden, og vi må ha disponert kreftene riktig; ingen av oss hadde nemlig vondt i lår- eller leggmuskulatur dagen derpå, til tross for over 34 km og en kveld på høye hæler.

Luke nummer 8

Ligger litt på etterskudd, så i dag kommer det to luker på en gang.  Men - tilbake til numer åtte i rekken, som blir mimring om et løp; Stavanger halvmaraton 1. september, fire uke før hel i Berlin.

Skulle etter planen «ta det med ro» i dette løpet, for jeg var litt småredd for at en ekstrem anstrengelse ville gå ut over helmaraton i Berlin bare fire uker senere. Hadde bestemt meg for å åpne rolig, hvilket jeg også gjorde, og lå på rundt 5.30 i starten. Kom raskt ned i en km-tid på rundt 5.10 og synes at det var komfortabel fart. Lot meg ikke stresse av at fartsballongen med 1.45 lå langt foran meg, såvidt jeg hadde den i syne de første kilometrene, men løp i min egen verden med favorittlåtene på øret.

Om det var ekstra motivasjon eller ei, men å vite at mor og far skulle stå på 12 km for å lange banan og YT, gjorde at jeg holdt bra driv. Jeg hadde sagt at de nok måtte vente litt over en time før jeg kom dit, men jeg passerte de 12 første på ganske nøyaktig 60 minutter, til stor fornøyelse. Å rope til far at man ikke er trøtt i det hele tatt, er jo litt gjevt.... Så barnslig er jeg....

De siste ni kilometrene gikk også greit, det er ikke noen bakker å snakke om, bortsett fra den som er et par-tre hundre meter lang én kilometer før mål.... Men - tida, som jeg så kom til å bli ganske så god i forhold til forventningene, gjorde at den siste stigningen gikk greit.

1.45-ballongen var tatt igjen, de siste hundre meterne løp jeg nærmest side om side med den. Er spesielt fornøyd med avslutningen, den siste kilometeren gikk i rasende tempo, iallfall til halvmaraton å være, og det gjorde meg trygg på at jeg var i rute til Berlin.

Ekstra hyggelig er det å treffe så mange kjente som løper, og et møte med Janne var selvsagt obligatorisk etter målgang.

Det eneste som la en demper på arrangementet, var at den offisielle tiden ble dårligere enn Garmins tid. En feil fra arrangørens side, gjorde at vi som startet bakerst, tapte ca et halvt minutt til ett minutt på grunn av at tida begynte å løpe idet startskuddet gikk, og ikke idet man passerte registreringsmatta... Irriterende.

Dagens julegavetips:

 En kjekk refleksvest, Frank Shorter, med glidelås foran og netting bak.

Luke nummer 7

I området der jeg løper til vanlig, det vil si på asfaltstier i Sandnes, støter jeg ofte på friidrettsstjerner som Henrik Ingebrigtsen og Bjørnar U. Kristensen (mellomdistanse og femte plass i OL, og hekkeløper med VM- og OL-deltakelse), og jeg ser ofte beundrende på den lette stilen deres, der de nærmest spretter avgårde uten at det ser ut til at de anstrenger seg det minste grann. Men,  luke nummer 7 handler ikke om mannlige idrettsstjerner.

Jeg kommer nemlig ikke utenom mitt møte med sprintdronning Ezinne Okparaebo, som jeg traff på under en av mine treningsturer rundt Sognsvann i høst (september). Blidere og mer hyggelig idrettsutøver tror jeg man skal lete lenge etter.

 

Hun var ute på en rolig (til henne å være) søndagstur i raskt gange-tempo, og jeg så jo på lang avstand at det var noe ekstraordinært med den flotte beinmuskulaturen. Da jeg stoppet henne for å be om bilde, var det null problem. I forfjamselen stotret jeg jo fram noen engelske gloser, før jeg kom på at det var totalt unødvendig....

I høst ble det gjensyn med den flotte stien langs Sognsvann flere ganger, oftest sammen med Vibeke, som er Sandnes-jente, bosatt i Oslo. Henne kan du for øvrig følge på bloggen Vibbileaks, hun har stadig treningsprosjekter på gang.

I løpet av de fire-fem gangene jeg var i aksjon rundt Sognsvann, prøvde jeg aldri helt å sette pers på de drøyt tre kilometrene, men det skal jeg jammen gjøre i 2013 har jeg bestemt meg for.  Jeg «luller» rundt på 14 min eller deromkring, men vet jeg kan klare komme under 13 minutter hvis jeg treffer på den riktige dagen.

Løpeturer rundt Sognsvann er for meg ikke som andre løpeturer. Siden jeg bodde i området i tre år tidlig på nittitallet, blir jeg alltid fylt av gode minner hver gang jeg nærmer meg de grusstiene. Nordmarka er ikke annet enn digg.

Dagens gavetips:

En Nike-genser til herre, knallgod å løpe i når det nærmer seg vår.

Gode Grete

I går holdt Grete Dahle Thorsen fra Bryne, en av årets 71 grader nord-finalister, foredrag. Hun fortalte litt om hvorfor hun meldte seg på, hvilke opplevelser hun fikk og erfaringer hun gjorde seg underveis fra Lindesnes til Nordkapp - en tur som for hennes del varte i fem uker. 25-åringen ga også innblikk i hvordan livet foran kamera artet seg, og at det vi fikk se på TV var virkelighet - ingen muligheter til å gjøre en replikk på ny, altså.

Mange lurte på hvordan hun hadde forberedt seg til «campen», ei helg der 40 utvalgte slåss om 14 plasser. Grete var den første kvinnen som ble uttatt. Hun hadde fokus på utholdenhet de tre-fire siste ukene før hun dro til Sørlandet på uttakingsleir, og gikk også i skogen med blytung sekk på ryggen - mye autentisk trening - som nyttet. Bryne-jenta tok seg helt opp til Nordkapplatået, men tapte for jagerpiloten Fredrik i finalen. Til gjengjeldt vant hun publikumsprisen på 100 000 kroner, hvorav hun ga 10 000 til et veldedig formål.

Ellers god stemning i butikken, med blide ansatte og kunder som sikret seg mange kjekke julegaver.

Luke nummer 6

Nytt løp som skal hentes fram fra året som gikk. På denne kanten av landet har ikke minusgradene sluppet taket enda, men de gjør det i tankene, når jeg ser på bilder fra Varhaugmila 2. juni - ikke sånn veldig varmt, men iallfall sol og mye blå himmel.

Dette løpet gikk seks uker etter London maraton, og siden jeg slet med svimmelhet og gynging akkurat da, var ikke formen helt på topp. Merkelig nok var det ikke så ille da jeg løp...

Vel - uansett hadde jeg bestemt meg for å stille opp i dette løpet, som inngikk i Løpekarusellen på Jæren der det gjelder å sanke 100 km (fordelt på 16 konkurranser) for å være med i trekningen av flotte premier. Dit er jeg faktisk nå, har 126 km faktisk:-)

Varhaugmila er et tradisjonsrikt løp som går i ei sløyfe på fem kilometer. Man kan velge om man vil løpe en eller to runder. Vil si at løypa er nokså lettløpt, det er få bakker, og dessuten går det litt unna fra 3 til 4,5 km.

Husker at jeg var litt spent før start, siden jeg ikke visste helt hvordan formen var, hadde løpt meg litt opp de siste ukene, med mer tempo, men gikk ikke for ny personlig rekord. Åpnet ganske hardt, med en kilometertid på rundt 4.30 og slakket litt av etter hvert. Brukte ca 23  minutter på første runde, mens det gikk litt senere på andre og siste, slik at jeg kom i mål på 47.35 - ett minutt etter persen på mila. Var helt greit tilfreds med tida, men måtte se meg slått av denne dama, som løp på hjemmebane.

Motvinden gjorde det noe vanskelig på slutten, det blåste ganske kraftig - da ble den siste kilometeren litt tøff.

Når jeg løper 10 km, har jeg på disse superlette skoene, Asics Gel Tarther 2, som kun veier 170 gram. Bruker de sjelden til trening, men av og til snører jeg det på hvis jeg skal løpe korte og ekstra kjappe intervaller. Fine i fargen er de også... Det liker jeg.

Jæren i desember

20  minutters kjøretur unna Sandnes, finnes det vakreste landskapet. Siden jeg stort sett har kameraet med i bilen, stopper jeg titt og ofte for å forevige motiv jeg synes fortjener det. Av en eller annen grunn kom jeg skikkelig i julestemning i går, da jeg kjørte rundt på Jæren på ulike oppdrag.

Slike strender finnes det ikke mange av i dette landet, for anledningen Orrestranda.

 

 

 ...og noen vindmøller på Høg-Jæren...

Luke nummer 5

Da var luke nummer 5 åpnet, og den handler om løpetur med Sunnmørsalpene som kulisser.

Var i vakre Ulsteinvik på jobbreise i slutten av mai, og joggeskoene var som alltid på jobbreiser, med i bagasjen. Skulle returnere til Stavanger fra Vigra ganske tidlig på formiddagen, så jeg måtte opp før kl 06.30 for å rekke 10 kilometer, som var planen. Kom meg i tøyet, spiste en kjapp frokost og så  bare det ut på ukjente veier. Hadde studert et joggekart som lå på hotellet, men tok det ikke med meg i lommen. For ikke å gjøre det komplisert, løp jeg fem kilometer den ene veien før jeg snudde. Enkelt og greit. Det ble en del stopp underveis for å forevige nydelige kulisser.

Og for en dag som møtte meg. Det var opp mot 20 grader da jeg kom tilbake til hotellet like rundt klokka åtte.

Det som ikke var fullt så kjekt, var at de splitter nye Kayaonene var tilsølt med blod fra gnagsår..

For meg har det gått sport i å legge inn ei løpeøkt mens jeg er på jobbeise. Det blir ofte mye dødtid før eller etter selve jobben - som for meg dreier seg om å dekke en fotballkamp og skrive to sider til morgendagens avis. Etter det - fri.

Forresten, så vant Bryne 1-0 over Hødd denne flotte maisøndagen på det som må være stadionet i dette landet med finest beliggenhet (utsikt).

Luke nummer 4

Siden jeg fremdeles er i sommermodus til tross for at minusgradene ikke vil gi seg, vil jeg i dag skrive litt om Frøylandsvatnet rundt 16. juni, et løp som er akkurat passe langt eller passe kort - alt etter som...Iallfall er det 16, 6 km langt, og det bør være en distanse som passer for de fleste. Ypperlig til å prøve å holde et hurtigere tempo enn halvmaraton, og så er det nesten fem kilometer kortere. Foregår i idylliske omgivelser, man løper først 8 km på asfalt, før man dreier inn på en grussti som er omtrent like lang. Det finnes knapt en bakke på de drøyt 16, 6 kilometrene, noe som passer meg utmerket.

Morgenidyll rundt Frøylandsvatnet i april 2012

Har deltatt to ganger, i 2011 og i år, og kunne skilte med hele sju og et halvt minutt bedre tid enn for ett år siden.

 2011 - tid 1.29

To svært fornøyde damer etter fullført 16, 6 km i 2011, Janne og meg.

2012 - tid 1.22

 

Ganske happy etter årets Frøylandsvatnet rundt, med ny pers.

Det jeg liker aller best med slike lokale løp, er entusiasmen hos arrangøren, i dette tilfellet, Lye IL. Det så ikke så godt ut med værfoholdene, men rett før start, sluttet det å regne, og grillene ble tent (det hadde de blitt gjort uansett, for det var hengt opp regnduker over dem). Gratis hamburger, pølser, brus og saft ved målgang er en liten fest i seg selv. Og det var også hjemmelaget sjokoladekake, frukt og sportsdrikke - perfekt mat etter anstrengelsen.

Løypa har jeg beskrevet mange ganger, siden jeg flere ganger velger meg samme rute på treningsturer som skal være sånn passe lange. Liker kombinasjonen av asfalt med slak nedoverbakke og grusstier der bakkene glimrer med sitt fravær. I dette løpet, som i så mange andre, måtte jeg igjen starte før alle andre fordi jeg var på jobb og skulle skrive om vinneren i etterkant. Det er på en måte ganske greit, for det tar bort litt av presset - jada, jeg starter såpass lenge før at det ikke er fare for at noen tar meg igjen. Samtidig er det litt ensomt å løpe der alene, drikkestasjonene er ikke kommet på plass og jeg har kun meg selv å stole på. I år var målet å sette ny personlig rekord, jeg tenkte i retning 1.25, og håpet på litt bedre - til slutt ble det 1.22.00 (selv om mi klokke viste 1.21.59, men arrangøren har alltid rett...) Jeg hadde masse krefter igjen den siste kilometeren og burde nok ha satt inn sluttspurten enda en kilometer tidligere. Skal huske å ikke være så «snill» med meg selv neste år.

Hvis du bor i området, det vil si i grei kjøreavstand fra Bryne, er Frøylandsvatnet absolutt et løp å anbefale. Den uformelle tonen som råder blant jærfolket, er helt unik. Man blir i godt humør av det, rett og slett. Løpet pleier å foregå helga etter Nordsjørittet, det populære sykkelrittet som går på deler av samme trasé - altså i midten av juni.

Dagens julegavetips:

Denne kjekke saken fra Nike Pro (vintergenser, fleece på innsiden)

Luke nummer 3

Jeg er fan av julen, men ikke særlig glad i snø. Faktisk kommer jeg i julestemning uten det hvite som legger seg på bakken.

 Langgata i Sandnes første lørdagen i desember. Fin julestemning.

Liker best å løpe på bare asfalt- og grusstier, og liker ikke at snøen har lavet ned de siste dagene. Derfor lengter jeg tilbake til sommerens treningsturer i shorts og singlet - til dager der gradestokken krøp over 25 grader. Ja, for det var ei uke i mai, i forbindelse med pinsen, at vi hadde noen fantastiske dager på Vestlandet. Fredag 25. mai  ble benyttet til løpetur med Oddveig rundt Frøylandsvatnet, og omgivelsene står i sterk kontrast i forhold til dagens løpetur (9 km på snøstier som gjorde hvert eneste skritt mye tyngre enn vanlig). 

 

Tilbake til treningsturen under langt varmere forhold. 16, 7 km er lengden rundt Frøylandsvatnet, som går gjennom både Time og Klepp kommune på Jæren. Halve løypa er grussti og halve asfalt. Jeg synes de er lettere å ta asfaltbiten først, for da går det litt nedover hele veien før man svinger inn på gruspartiet. Men - denne fredagen la vi på sprang på grusen først, og jeg husker bare at det var veldig varmt og lurte på om jeg hadde nok sportsdrikke med meg i beltet.

 To fornøyde damer etter 16, 7 km i varmen

Vi la oss på et passe greit tempo, ca 5.35 i snitt synes jeg å huske, og løp omtrent med samme fart rundt hele vatnet. Da jeg skulle lete fram dataene fra turen, fant jeg dem ingen steder, og det var jo ikke rart. På den tida var Garmin-klokka mi inne til reparasjon, og selv om jeg skrudde på Endomondo ved start, gikk mobilen tom for strøm da vi hadde passert 10, 5 km. Ser av tidene her at jeg husker bra:-)

Oddveig hadde ikke drikke med på turen, og klarte seg fint uten, mens jeg drakk den halve literen med sportsdrikke jeg hadde i beltet. Varmen var ikke det store problemet, selv om det kjennes litt mot slutten. Husker også at vi fjollet og lo, for jeg ble plutselig så stiv i låra og hadde nok ikke verdens fineste stil de to siste kilometrene inn mot Bryne sentrum... Må ha vært litt av et syn:-).

Fotosession etter endt løp må også ha vært et syn for turgåerne som gikk forbi. Må alltid samle opp litt bilder fra treningsturene - kjekt å se tilbake på.

Dager og løpeturer som dette går aldri i glemmeboka. Jeg er definitivt et sommermenneske.

Dagens julegavetips:

Mizuno Wave Elixir, en "mellomvekter" av en joggesko som jeg har veldig lyst til å teste ut