lørdag 26. november 2016

Curacao Marathon, del 2 «Kontraster»

Løpe mye eller lite før maratonet, blir det tropisk storm eller ikke? Hva med varmen? Eller er det ikke så varmt likevel? Løpe fort eller ikke løpe fort?



– Kan du bruke noe av dette til blogginnlegget?

Klokka er fem om morgenen og det tikker inn en melding fra løpefølge Katrhine som ligger en halv meter fra meg. Jeg er i ferd med innta den tredje kaffekoppen på en time, siden vi våknet. Altså er vi på norsk tid, fordi vi skal løpe midt på natta om et døgn.

Meldingen inneholdt noen positive setninger.

«Jeg har mye å være takknemlig for».

«Jeg er sterk og kommer meg gjennom det meste».

«Jeg gjør gode valg».

«Jeg liker mange ting ved meg selv».



 Curacao er helt annerledes enn jeg forestilte meg. I mitt hode eksisterte ikke 30-32 grader og høy luftfuktighet. Jeg trodde oppriktig at det var å komme ned hit, snøre på seg løpeskoene og dra i land enda en ny pers, tropisk klima eller ei. Det blir trolig ikke slik. Ikke fordi jeg velger å tenke negativt, men fordi erfaringene fra gårsdagens 21 km rolige løpetur ga meg noen svar. Utfra den må jeg ta et valg.

– Du tenker av og til litt for komplisert, du kan ikke analysere alt til hver minste detalj. Her i dette løpet kan alt skje. Du må bare hoppe i det, sier Kathrine.



Derfor blir denne maraton turen noe jeg aldri før hadde tenkt jeg ville gjøre. Og så får erfaringene vise om det er helt på viddene eller om det funker. 21 km fredag og 21 km i dag. To halvmaraton og et helt på tre dager.

– Hva er forskjellen på å løpe på 3.45, som vi kanskje ville gjort om vi hadde anstrengt oss i denne varmen og 3.55 og få en god opplevelse. Kanskje kommer vi ikke under 4 timer en gang.



Det er lørdag ettermiddag og vi ligger i senga og ser Karate Kid på tv (eller - Kathrine ser og jeg sjekker sosiale medier og nyheter, jeg ser de scenene jeg liker - når han vinner). Utenfor pøsregner det. Vi fikk én time på stranda, halvparten under en stråparasoll fordi det regnet av og på hvert tiende minutt.

Innimellom pratet vi om morgenes halvmaraton som gikk med flere stopp, blant annet fordi vi måtte vente på ei bro som skulle komme over til siden vi stod på, og fordi vi måtte innom et hotell og trygle oss til noen glass vann. Vi stoppet for å kjøpe smoothie for energipåfyll etter 16 km, og vi stoppet for å ta bilder av de utallige motivene langs løypa.




Det er ingen forskjell på 3.55 og 3.45 når forholdene er som de er. Derfor har vi bestemt for å prøve ut en ny strategi med to timers rolig løpetur de to dagene før selve maratonet. Jeg innrømmer at det er med skrekkblanda fryd jeg ser fram til å stå opp natt til i morgen og stille meg på startstreken sammen med 200 andre deltakere. Nei, det er ikke flere som skal løpe helmaraton, de 2000-3000 andre skal løpe halv, 10 km eller 5 km.

Jeg er takknemlig for at jeg kan løpe og fordi jeg får muligheten til stadig å se nye deler av verden på denne måten.



Jeg vet jeg er mentalt sterk og står oppreist i de fleste situasjoner, selv om jeg tviler nå og da. Jeg liker ikke det ukjente, som når alt kan skje.  Det kan plutselig begynne å pøsregne, som i går, da veiene nesten ble ukjørbare i løpet av 10 minutter. Jeg vet ikke helt hvordan løypa er, og jeg vet ikke hvordan det er å løpe i fire timer i så høy temperatur med så høy luftfuktighet Og jeg har ikke løpt midt på natta før - det tidligste er klokka 6 i Dubai.

Jeg liker at jeg tør å å prøve noe nytt. Så gjenstår det å se om det var et godt eller dårlig valg.






1 kommentar:

  1. Visit my page any more fun to this site :
    http://movimentosufi.com/
    http://988betlink.com/

    SvarSlett