søndag 11. november 2012

Jeg er en ultraløper - med løpsrapport

Løp 59.217 meter i dag, fra klokka 09-15. Seks timer uten stopp - jeg er stolt, glad og sliten på en gang. Er det lov til å si at min ultraløpdebut var forferdelig kjekk.




Det var med skrekkblandet fryd jeg stod opp klokka 06.30, for å ha god tid til å jafse i meg baguette med syltetøy, yoghurt, tre bananer og to YT, samt to store glass med cola, en kopp kaffe og litt vann... Brukte vel en time på å få i meg alt, før jeg dro avgårde til Undheim og mitt første ultraløp noensinne.



Hadde bestemt meg for å løpe på 6.00 per kilometer i snitt så lenge det holdt. De første to milene gikk unna på litt i underkant av to timer, helt etter skjema og med friske bein. Turte ikke å øke tempoet. Målet om å nå 55 km synes jo innen rekkevidde, og jeg ville ikke risikere å stivne i lår og legger før minst 45 km var nådd iallfall. Løp både med og uten musikk. Etter halvannen time ble jeg sliten i hodet av all musikken og lot den hvile minst en time, før jeg satte den på igjen. Men det varte ikke lenge. Jeg skrudde helt av og det var herlig. Mye av grunnen var at vi hver andre kilometer passerte «depotet» som bestod av et langbord med det du kunne tenke deg av drikke; sportsdrikke, vann, sjokomelk og cola. De var peanøtter, rosiner, sjokoladebiter, boller med rosiner og bananer i rikt monn. Og speaker var ingen ringere enn bygdas sogneprest, som av naturlige årsaker ikke kom i gang før nærmere klokka 12, da vi hadde løpt i tre timer. Men han hadde tross alt en gudstjeneste å gjennomføre først. Herlig liv og røre i området, og det kom stadig tilsig av folk da løpet gikk mot slutten.






Utgangsfarten min fungerte bra, etter passering ved maraton på tiden 4.13, kjente jeg ikke antydning til stive bein og fortsatte med samme flyt. 50 km ble passert på like over fem timer, og da skjønte jeg at 55 ville nås ganske greit. Da jeg hadde passert 56 begynte det å røyne på, selv om jeg har opplevd verre bein. Tok følge med  ei flott dame, Johanna Håland,( i gult på bildene ovenfor)  som da lå 6 km foran meg og sammen løp vi de siste 3217 metrene. Hun endte med 65 217 meter, mens jeg fikk 59 217 meter.



Da gikk sluttsignalet, som sikkert hørtes over hele bygda. Vi bråstoppet og få minutter senere kom det en funksjonær på sykkel og markerte hvor vi hadde stoppet, for så å måle opp nøyaktig. Da var vi én kilometer fra mål omtrent, og den foregikk gående...

Hva sitter jeg igjen med? Jo, en kjekk opplevelse, et flott arrangement. Fornøyd med at beina klarer en slik påkjenning, så dette har jeg ikke gjort for siste gang  - men akkurat nå er jeg glad det er et helt år til neste gang. Fornøyd også med at jeg fulgte strategien min til punkt og prikke og så at jeg tok igjen en del løpere av den grunn. Jeg stoppet aldri å løpe, men to minutter gikk vekk til et toalett-besøk, alternativet var ikke så mye bedre..:-)

Hvilte ikke på laurbærene, for etter løpet bar det et par timer på jobb, før jeg satte kursen videre mot Sandnes idrettspark. Vel vitende om at Bryne beholdt plassen i første divisjon og klokka 19.45 i kveld, var de lyseblå fotballheltene over nedrykksstreken i eliteserien, etter å ha slått Strømsgodset 2-1. En fantastisk idretts- og fotballsøndag er snart over.



PS: Jarle Risa satte ny norgesrekord på Undheim, han løp imponerende 88, 1 kilometer!


Takk til Oddveig som stilte opp med papsen og fotoapparatet - slikt varmer.

24 kommentarer:

  1. DRITKUL!! Gratulerer; for en bragd!!! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk. Fornøyd dame som sitter vel plassert i sofaen nå:-)

      Slett
  2. Veldig, veldig, veldig imponerende Trude! Du er en inspirasjon for oss andre til tusen :D
    (Jeg var der jeg óg når du løp gjennom mål siste gangen. Sto rett bak Oddveig, så du så meg nok ikke)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, så deg ikke. Takk for fine ord:-)

      Slett
  3. Du er ULTRA god! Gratulerer så mye med godt gjennomført!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen millioner takk. Heia Sandnes Ulf:-)

      Slett
  4. gratla Trude! stor respekt for slik ultra løping =o)
    ...og heia Bryne (håper Ulf også greier seg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det. Jeg håpet på 55 og drømte om 60, det ble jo nesten..:-)

      Slett
  5. Wow! Dette gleder jeg meg til å høre mer om. (ikke fotballen altså;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde noen sagt jeg måtte løpe i en halvtime til, hadde jeg klart det. Ikke nevneverdig saktere på de siste kilometrene. Har tro på den jevne flyten:-)

      Slett
  6. Gratulerer med Ultraeventyret!!! Du ser utrulig blid og fornøydt på de bilder, som de var tatt på første runde.
    Jeg er ikke akkuratt fornøydt med fotballresultatet Kasper (sønnen min på 10 år litt over gjennomsnittet interresert i fotball) grått etter at Strømgodset tapte i dag, så slik er det på den andre sida!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke kjekt for alle Godset-fans i går, nei... Men den enes død, den andres brød, heter det jo....
      Ultraløp var en kjekk erfaring:-)

      Slett
  7. Gratulerer! Fantastisk debut!

    Startnummer 32 (Tror jeg løp forbi deg et minutt før "mål".

    SvarSlett
  8. Svar
    1. Det røynet på mot slutten ,men hadde holdt en halvtime til hvis jeg måtte:-)

      Slett
  9. Gratulerer med fantastisk ultradebut! Du er sterk.

    SvarSlett
  10. Wow så kult!! Du er virkelig rå! Skulle bare mangle om det ikke røynet på på slutten. Gratulerer! (c:

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk:-) I etterkant er det litt småirriterende at toalettbesøket, som var høyst nødvendig, kanskje ødela for de siste 783 metrene som hadde gjort at jeg hadde bikket 60 000 meter:-) Men det er egentlig ikke lov til å klage...

      Slett
  11. Kjempeimponert! Er også imponert over at du holder deg fri fra skader!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, og ja, jeg er heldig (*bank i bordet*) som har unngått skader. Skylder på gode gener:-)

      Slett
  12. Utrolig artig å lese rapporten din!
    Skjønner ikke at du klarer! Imponert.

    SvarSlett